Av Halfdan Carstens	06.12.2004 08:00

- Først og fremst håper vi på denne måten at de vitenskapelige publikasjonene skal bli tilgjengelig for et mye større publikum ved å være ”on-line”. Forfatternes hensikt med å skrive artiklene er jo et ønske om at de skal bli lest av absolutt alle som er interessert i det de bringer opp. Ved å gjøre dette grepet tror vi at det er mulig å nå et mye større publikum, sier Morten Smelror, redaktør av NJG.

Alle artiklene i NJG kan for fremtiden altså finnes på adressen www.geologi.no/njg. Det er fri tilgang, og intet krav om å huske passord. Du kan altså lese NJG på Internett på samme måte som du leser Aftenposten, Nettavisen eller geoaktuelt.no – uansett hvor du er i verden, og bare ved å huske adressen til foreningens hjemmeside. Og det burde være ganske lett for alle som kaller seg geolog.

- Denne ordningen vil derfor være fordelaktig for alle parter, både de som presenterer nye ideer og fremskritt gjennom å publisere og de som er brukere av de vitenskapelige resultatene, presiserer Smelror.

Den første utgaven av Norsk Geologisk Tidsskrift (NGT) kom i 1905 med artikkelen ”En eiendommelighet ved Skandinaviens hovedvannskille” forfattet av Hans Reusch. Den ble trykket i 300 eksemplarer og ble solgt gjennom Brøggers Bogtrykkeri som ble drevet av Waldemar C. Brøggers far. Det grå omsalget med tørr tekst på forsiden er tidstypisk. Siden har tidsskriftet gjennomgått mange moderniseringer. Mange vil huske ”den grønne varianten” i et format litt mindre enn A4, omlegging til A4 skjedde i 1991 og med ny forside for hver årgang. I 2000 ble det nytt navn (Norwegian Journal of Geology), for å markere at foreningen utgir et internasjonalt tidsskrift, samtidig som hvert eneste nummer hadde et nytt forsidebilde på. Nå kommer den foreløpig siste, og definitivt den mest radikale omleggingen.

Redaktøren er samtidig fullt ut oppmerksom på at mange vil reagere negativt på denne nye ordningen. Vi snakker tross alt om en hundre år gammel tradisjon, og menneskenes ”iboende konservatisme” er det vanskelig å gjøre noe med.

- Vi tror imidlertid at våre fleste medlemmer er godt kjent med internettmediet og allerede til en viss grad finner vitenskapelige artikler her. For dem som ikke har adgang til Internett, eller av andre grunner ønsker en trykt versjon, er det fremdeles mulig å skaffe seg dette. Men kostnaden for dette tar ikke foreningen. Den må den enkelte kjøper stå for selv, sier Smelror.

- Vi tror denne overgangen fra trykt til elektronisk publikasjon er nødvendig for å møte fremtidens krav til publisering. Vi har behov for et medium som hurtig kan fremme og promotere vitenskapelige ideer og data. Ved å være ”on-line” tror jeg tidsskriftet er i en posisjon til å møte kravene i de neste 100 år, avslutter Morten Smelror.