Landet blir til - kap. 2

Illustrasjoner kap. 2.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap02 Page 24 m           

 Kap 02 - s. 24

Formen på kystlinjene på begge sidene av Atlanterhavet og de geologiske strukturene i Afrika, Sør-Amerika, Europa og Nord-Amerika tyder på at kontinentene en gang han sammen som et kjempekontinent. (Figur modifisert fra A. Marshak)

Kap02 Page 25a m  

Kap. 02 - s.25 

Utsnitt av jordas indre med viktige grenseflater og fordeling av tetthet (d) og temperatur. Moho er en flate der tettheten øker raskt fra jordskorpe til mantel. Jordskorpa er tykkest under fjelkjeder på kontinentene fordi bergartene her er lettere enn under dyphavene, der bergartene er tunge.

Kap02 Page 25b m  

Kap. 02 - s. 25

Jordas indre skallformete oppbygning og hovedstrukturer. Manteldiapirer er opp-strømning av smeltet stein fra mantelen som ender i en varmeflekk på jordoverflaten. Kalde plater av litosfære som synker under lettere plater, kan gå helt ned til bunnen av mantelen før de går i oppløsning.

Kap02 Page 26a m  

Kap. 02 - s. 26

En kikk ned i jordas indre. Den midt-atlantiske ryggen med sine langsgående spalter og kløfter går tvers gjennom Island fra sør mot nord. På Thingvellir på Sør-Island, der det gamle islandske Alltinget lå, utvider jordskorpa seg stadig langs dype kløfter som skjærer gjennom terrenget.I Thingvallavatnet i bakgrunnen er det aktive vulkaner. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 26b m    

Kap. 02 - s. 26

De magnetiske anomalistripene avspeiler orienteringen av jordas magnetiske kraftfelt når bergartene størkner langs midthavsryggene. De grå stripene viser normal orientering og de hvite stripene revers orientering.

Kap02 Page 26c m  

Kap. 02 - s. 26

 

Kap02 Page 27a m  

Kap. 02 - s. 27

Platetektoniske hovedtrekk.Ny havbunnsskorpe dannes langs midthavsrygger, mens gammel og tung skorpe synker ned under lettere skorpe i synkesoner der fjellkjeder dannes. Havbunnssedimenter går ned i dypet sammen med havbunnsplaten eller skrapes av i oppstuvnings-soner. Jordskorpespenninger utløser jordskjelv langs plategrensene.

Kap02 Page 27b m  

Kap. 02 - s. 27

Dagens litosfæreplater.Platenegår fra hverandre langs spredningsgrensen der ny havbunnsskorpe blir dannet, og går mot hverandre langs kollisjonsgrenser der fjellkjeder formes. Transform-forkastninger er tverrbrudd langs spredningsgrensene der midthavs-ryggene tilsynelatende er stykket opp og forskjøvet til sidene.

Kap02 Page 28a m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28b m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28c m  

Kap. 02 - s. 28

Magnetisering av lavastein. Når temperaturen i en lavastein synker under omkring 450 °C, blir dipolene i alle magnetiserte mineraler orientert parallelt med jordas magnetiske dipol. Det bevares et indre avtrykk av polaritet, retning og vinkel i forhold til jordoverflaten av de magnetiske kraftlinjene på stedet der lavaen ble dannet. (Figur modifisert fra P.J. Wyllie)

Kap02 Page 28d m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 29 m  

Kap. 02 - s. 29

Det platetektoniske kretsløpet fra oppbrytningen av et gammelt kontinent til dannelse av et nytt kontinent.

Kap02 Page 30 m  

Kap. 02 - s. 30

I fjellet Bitihorn i utkanten av Jotunheimen i Valdres ligger pre-kambrisk gabbro skjøvet over yngre prekambriske sandsteiner som danner berggrunnen i fjellryggen i forgrunnen. Overskyvingen skjedde da to jordplater kolliderte under den kaledonske fjellkjeden i slutten avsilur for om lag 415 millioner årsiden. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 32 m  

Kap. 02 - s. 32

To krystaller av kvarts (bergkrystall), overstrødd med anatas-krystaller. Hardangervidda. (Naturhistorisk museums samlinger, foto: P. Aas)

Kap02 Page 33 m  

Kap. 02 - s. 33

Klassifikasjon av dypbergarter. (Modifisert etter Streckeiesen)

Kap02 Page 34 m  

Kap. 02 - s. 34

(Foto 1 og 2: I. Bryhni. Foto 3: B.T. Larsen)

Kap02 Page 35 m  

Kap. 02 - s. 35

Størkningsbergarter som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

Kap02 Page 36a m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36b m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36c m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36d m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36e m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36f m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36g m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 37 m  

Kap. 02 - s. 37

A. Antiklinaler er folder som bøyer lagene oppover, synklinaler bøyer lagene nedover.
B. En foldet lagrekke viser et karakteristisk mønster i det geologiske kartet. Lagenes orientering blir fremstilt med symboler for "strøk og fall" og retningen av foldeaksene.

Kap02 Page 38 m  

Kap. 02 - s. 38

Dekker og skyveflak i en fjellkjede. Utenfor fjellkjeden ligger en sedimentær lagrekke uforstyrret på sitt opprinnelige underlag. Innover mot fjellkjeden er lagene foldet og skjøvet sammen i skyveflak og dekker. Jo lenger inn i fjellkjeden, jo lenger har dekkebergartene blitt skjøvet.

Kap02 Page 39a m  

Kap. 02 - s. 39

På tur opp Besseggen i Jotunheimen, Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre. Gjende er gravd ut avis breer langs en forkastningssone med løs berggrunn. Gabbroen i Besseggen er gjennomsatt av bånd av den harde knusingsbergarten mylonitt, som har forsterket fjellryggen mot å bli slitt helt ned ved breerosjonen som ellers preger landformene i Jotunheimen.Forkastningssonen langs Gjende deler berggrunnen i Jotunheimen i to ulike provinser, en sørlig med vesentlig "friske" magmatiske dypbergarter som gabbro og granitt og en nordlig med eldre omdannede dypbergarter kalt for "pyroksengranulitt" eller "pyroksengneis". Den fortsetter i rett linje sørvestover forbi Tyin og lar seg også spore helt ned til Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden i Sogn – et bindeleddmellom majestetiske naturområder, men også et viktig element i landets geologi. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 39b m  

Kap. 02 - s. 39

Det lille bildet viser hvordan mylonitten ser ut på nært hold. Båndet med tynne mørke og lyse lag skyldes lokal intens skjærbevegelse og rekrystallisasjon under plastiske forhold til en meget finkornet, ekstremt deformert bergart. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 41 m  

Kap. 02 - s. 41

Rennende surt vann har skapt dype furer, karrenfelder, i marmor ved at karbonatmineralene i bergarten har gått i oppløsning. Fræna, Møre og Romsdal. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 45 m  

Kap. 02 - s. 45

Hovedtyper av sedimentasjonsbassenger slik de dannes i en platetektonisk sammenheng.

Kap02 Page 48 m  

Kap. 02 - s. 48

Sandsteinen her oppstod som sanddyner i et grunnhav i tidlig kritt på Spitsbergen. Geologen fører observasjoner av tykkelse, kornstørrelse og sedimentære strukturer inn på en logg. Kompasset brukes til å måle orientering og retninger i sandsteinslagene og geologhammeren til å slå av prøver. (Foto:E.Tallaksen)

Kap02 Page 49 m  

Kap. 02 - s. 49

Klassifikasjon av sedimenter og sedimentære bergarter etter kornstørrelse. (Figur fra S. Gjelle og E. Sigmond)

Kap02 Page 51 m  

Kap. 02 - s. 51

Gneis, blek rød, og svart amfibolitt, begge gjennomskåret av granittårer, ble dannet dypt nede jordskorpa i en fjellkjede for omkring 1000 millioner år siden. Grunnfjellet, østsidenav Oslofjorden ved Drøbak. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 053a m2  

Kap. 02 - s. 53 (kun i 2013-utgaven)

Nedslagskatastrofer.

Kap02 Page 55 m  

Kap. 02 - s. 55

Geologisk kart, utsnitt av kartblad Asker, 1814 I, målestokk 1:50 000. (J. Naterstad m.fl., NGU)

Kap02 Page 56a m  

Kap. 02 - s. 56

Relativ alder i en lagrekke.
a) En lagrekke avsettes, blant annet som deltasand og leirslam i havet,
b) lagrekken er foldet og erodert, daler og fjellrygger avspeiler ulik hardhet på lagene,
c) fjellene er slitt ned til et peneplan ,som havet har trengt inn over, og i
d) blir en ny lagrekke avsatt.

Kap02 Page 56b m  

Kap. 02 - s. 56

Stratigrafisk inndeling.

Kap02 Page 57 m  

Kap. 02 - s. 57

Relativ alder i en del av jordskorpa. Aldersrekkefølgen vises ved kontaktforholdene mellom bergarter, avsetninger, strukturer og landformer: Yngre lag er avsatt over eldre lag, folder er dannet etter at lagene er avsatt, yngre intrusive bergarter skjærer gjennom eldre bergarter, erosjonsflater kutter ned i underliggende lag, og lignende.F inn rekkefølgen av den geologiske utviklingen!

Kap02 Page 58a m  

Kap. 02 - s. 58

Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858), Grunnleggeren av geologifaget i Norge.

Kap02 Page 58b m  

Kap. 02 - s. 58

Theodor Kjerulf (1825-1888)

Kap02 Page 59 m  

Kap. 02 - s. 59

Inndeling av lagrekker i to typer sekvenser, mellom to erosjonsflater dannet ved fall i havnivå, og mellom to flater dannet da havet gikk lengst inn mot land. Flater med samme alder skjærer gjennom grensene for de ulike sedimentære lagene. En viktig oppgave er å sammenstille, korrelere, lagrekkene i brønnene som er boret gjennom lagrekken.

Kap02 Page 60 m  

Kap. 02 - s. 60

Jordas tidsrom.Tallene viser alder i millioner år før nåtid, lengden av de enkelte tidsrom er proporsjonal med utstrekningen i tid. Søylen til venstre viser jordas hovedinndeling, søyle nummer to jordas oldtid (paleozoikum), nummer tre jordas mellomtid (mesozoikum) og søylen lengst til høyre jordas nytid (kenozoikum). Det foregår en viktig diskusjon om avgrensningen av kvartær og tertiær, paleogen og neogen. Kvartær er tradisjonelt satt mellom 1,8 millioner år og 10000 år (11 500 kalenderår) før nåtid. Nå vil imidlertid mange la kvartærtiden ta til for 2,6 millioner år siden og la den vare helt fram til i dag. (Figur modifisert fra F.Gradstein m.fl.)

Kap02 Page 61 m  

Kap. 02 - s. 61

Permafrost er utbredt på Svalbard ned til havets nivå. De ringformete opphopningene av stein på Vardeborgsletta på sørsiden av ytre del av Isfjorden på Spitsbergen dannes ved at stein presses opp og sorteres fra permafrosten i undergrunnen. Steinene som opprinnelig er strandgrus, er rene og lyse fordi de har ligget nede i bakken. (Foto:O.Salvigsen)

Kap02 Page 62 m                                                                                                                   

Kap. 02 - s 62 (s. 20 i 2013-utgaven)

Solstrålingen og varmestrømmen fra jordas indre gir energi til henholdsvis de ytre og de indre geologiske prosessene på jorda. Bildet viser et vulkanutbrudd på Island. (Foto:T.Andersen, datagrafikk:M.C.Bjørndal)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1055-lbt-kap2#sigProId7b8bd324d8
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk