Kap 03 - s. 62-63

(Illustrasjon:Bogdan Bocianowski. Foto:P.Aas)

Kap. 03 - s.64 

Bilde av polert flate av 2800 millioner år gammel gneis fra Grasbakken på sørsiden av Varangerfjorden. Bergarten har tonalittisk sammensetning og inneholder rødlige årer som består av kvarts og feltspat. Denne går under handelsnavnet "Barents red" pågrunn av innholdet av årer av rødlig pegmatittisk materiale. (Foto: NGU)

Kap. 03 - s. 67

Bevarte kjerner av arkeisk skorpe finnes i alle store kontinenter på jorda. De tidligst dannete bergartene kan være ødelagt av meteorittnedslag, av tektoniske prosesser, ved forvitring og erosjon på overflaten, eller de er dekket av yngre lag. Bare i noen få områder finnes det bevarte bergarter som er eldre enn 3500 millioner år.

Kap. 03 - s. 68

Forenklet geologisk kart over det fennoskandiske skjoldet. Kartet viser en hovedinndeling av berggrunnen etter alder og bergartstype.

Kap. 03 - s. 69

Dickinsonia fra Kvitsjøen. Fossilet er 75 millimeter bredt. Naturhistorisk Museum, Tøyen. (Foto: J.H. Hurum)

Kap. 03 - s. 70

Prinsippet for aldersbestemmelse. Vi måler forholdet mellom mor- og datterisotoper i et mineral eller en bergart. Deretter brukes den kjente halveringstiden til å regne ut hvor lang tid det har gått siden prosessen startet fra den opphavlige tilstanden. Dermed finnes mineralet eller bergartens alder.

Kap. 03 - s. 72

Geologisk kart over Kolahalvøya og Øst-Finnmark som viser utbredelseav de viktigste geologiske enhetene og hvordan de hører sammen med tilgrensende områder på Kola og i Finland. På Finnmarksvidda ligger neoproterozoiske til kambriske avsetninger med en vinkeldiskordans på grunnfjellet. Over disse avsetningene ligger innskjøvne dekker fra den kaledonske fjellkjeden som skjuler det gamle grunnfjellet i fjordstrøkene i Troms og Finnmark.

Kap. 03 - s. 74

Monzonittiske dypbergarter intruderte i gneisene i Sør-Varanger for 2750 millioner år siden. Monzonitten har kantete bruddstykker av mørke bergarter og er kuttet av en lys rosa pegmatittgang. Skallvåg, Sør-Varanger. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap. 03 - s. 75

Inkonformitet ved Skrukkebukt i Pasvik. Konglomerat har fylt inn en ujevn overflate der erosjonen har kuttet dypt ned i foliert arkeisk gneis. (Foto:V.Melezhik)

Kap. 03 - s. 77

Figurene illustrerer den geologiskeutviklingen i de nordøstlige områdene av det fennoskandiske skjold i tidligproterozoisk tid.

Kap. 03 - s. 78a

Skjematisk figur som viser hvordan de kvartsbåndete jernmalmene i Sør-Varanger er tenkt dannet. Fritt oksygen (O2) og jernioner dannet jernoksidene magnetitt (Fe3O4) eller hematitt (Fe2O3) (vist som mørke lag på figuren). Mellom disse ligger det lag av utfelt jaspis (gule lag). Hvert lag kan være fra én millimeter til opptil noen centimeter tykke.

Kap. 03 - s. 78b

Sentralt i Bjørnevannsgruppen finner vi jernmalm som består av 2–10 millimeter tykke kvarts- og magnetittlag i veksling. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap. 03 - s. 79a

Geofysiskt kart som viser magnetisk totalfelt over deler av Finnmarksvidda (Kautokeino-grønnsteinsbeltet). (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap. 03 - s. 79b

Berggrunnskartet viser et utsnitt (innrammet) av det geofysiske kartet. Det viser hvordan berggrunnens geofysiske egenskaper kan brukes som et viktig hjelpemiddel i kartlegging av områder som er dekket av løsmasser. (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap. 03 - s. 80a

Leting etter gull i fjell under tykt morenedekke krever tung redskap. Sáotgejohka 1990. (Foto:M. Often)

Kap. 03 - s. 80b

Gullvasking ved Goššjohka i 1901. (NGUs fotoarkiv)

Kap. 03 - s. 80c

Gull fra Finnmark. Det største kornet er ca. 2 mm. (Foto: B.M. Messel)

Kap. 03 - s. 82a

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap. 03 - s. 83b

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap. 03 - s. 82c

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap. 03 - s. 82d

Kvenvikgrønnstein med putestruktur. (Foto:S.Bergh)

Kap. 03 - s. 82e

Storviknesdolomitt med stromatolittstruktur.(Foto:S.Bergh)

Kap. 03 - s. 83

Figuren viser et skjematisk snitt som illustrerer den geologiske utviklingen på Nordaustlandet. To inkonformiteter skiller tre viktige stratigrafiske enheter: Helvetesflyformasjonen, Svartrabbformasjonen og Murchisonfjordovergruppen. En inkonformitetsflate er uttrykk for et grunnleggende tidsskille – en milepæl i et områdes geologiske utvikling. Den markerer slutten på en syklus med fjellkjededannelse og folding (F1 og F2 på figuren) fulgt av nedbryting og erosjon. Basalkonglomeratene forteller oss om starten på en ny periode med avsetning av lag på overflaten. De yngste foldene (F3) er kaledonske. Alderen på størkningsbergartene (granitter og vulkanske bergarter) hjelper oss å tidfeste de ulike hendelsene.

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2006-utgaven)

Fjellene nord for Ersfjorden på Kvaløy, fra Skamtinden i vest til Blåmannen og Orvasstinden i øst, er bygd opp av 1800 millioner år gammel granitt. (Foto: K. Kullerud)

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2013 utgaven)

Utsikt fra Brosmetind (518 moh) sørvest over mot ytre Ersfjorden, mot Bremnestinden sør på Kvaløya. I forgrunnen og på sørsiden av Ersfjorden ses den 1800 millioner år gamle Ersfjordgranitten. Øyene som vises i vest hører til Kattfjord-komplekset (tonalittiske gneiser), mens i det fjerne skimtes de prekamriske fjellene på Senja. (Foto: K. Bucher)

Kap. 03 - s. 86

Geologisk kart som viser hovedtrekkene i berggrunnen fra Senja i sørvest til Vanna i nordøst. De prekambriske bergartene langs kysten ligger under de innskjøvne kaledonske dekkene. Ved Mauken er det et tektonisk vindu der prekambriske bergarter stikker opp gjennom skyvedekkene.

Kap. 03 - s. 87

Sandstein fra Jøvik, Vanna. Den mellom 2400 og 2220 millioner år gamle sandsteinen har skråsjikt som er snitt gjennom store sanddyner. Dynestrukturene viser at sandsteinen har blitt dannet som sand i en stor og dyp elv, i et delta eller langs en strandsone i et hav eller en stor innsjø. (Foto: K. Kullerud)

Kap. 03 - s. 88a

Tynnslipbilde av grafittmalm fra Senja, alt svart er grafitt. (Foto: H. Gautneb)

Kap. 03 - s. 88b

Ferdigprodukt: Silvershine fra Skaland grafittverk.(Foto: H. Gautneb)

Kap. 03 - s. 89

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Kap. 03 - s. 90

Geologisk kart som viser fordelingen av prekambriske bergarter og kaledonske skyvedekker i Nordland og Vest-Troms. Arkeiske bergarter forekommer lengst i nord. I grunnfjellsvinduene i Nordland finnes det i hovedsak tidligproterozoiske granittiske gneiser. Lignende bergarter er det også i Nord-Trøndelag.

Kap. 03 - s. 91 (kun i 2013-utgaven)

Med sine 1392 meter over havet rager Stetind i Tysfjord opp over landskapet. Tinden er del av grunnfjellsvinduet i Tysfjord, og med sine alpine former og karakteristiske, blankskurte granittsva er den et mektig skue. Selve navnet Stetind kommer av ste, 'ambolt'. (Foto: F. Jenssen)

Kap. 03 - s. 92

Skorpeblokkene utgjør hovedinndelingen av grunnfjellet. Blant geologene har blokkene blitt kalt blant annet sektor og terreng, og navnsetting har endret seg en del gjennom tiden. Det er ukjent hvor mye side- og vertikalbevegelse det har vært langs de ulike skjærsonene som skiller blokkene. Det er også usikkert hvordan de ulike blokkene lå i forhold til hverandre for 1600- 1700 millioner år siden og videre fremover i tid.

Kap. 03 - s. 93

Grunnfjell med prekambrisk båndgneis (i forgrunnen) under flattliggende avsetninger fra kambrosilur (mørk, i bakgrunnen). Bildet er fra Rognstrand i Bamble. Denne lokaliteten ligger i et område i Vestfold og Telemark som høsten 2006 fikk status som en av Europas geoparker, den første i sitt slag i Norden. Geoparkene blir godkjent av UNESCO og skal vise de viktigste geologiske miljøene på jorda. (Foto: S. Dahlgren)

Kap. 03 - s. 94a

Forenklet geologisk kart over det sørvestlige Skandinavia. Kartet fremhever de eldste bergartene i grunnfjellet. I flere områder i Sør-Norge (ikke inndelt på kartet) kan det finnes bergarter som er minst likegamle.

Kap. 03 - s. 94b

Ignimbritt fra Flendalen i Trysil, skannet av en polert stein. Denne vulkanske bergarten blir til ved sammensveising av mørke pimpsteinsfragmenter og aske. (Foto: J. P. Nystuen)

Kap. 03 - s. 95

Gneisdannende prosesser i dypet av jordskorpa

Kap. 03 - s. 95a

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Under den påfølgende hevingen ble eklogitt og kvartsitt flattrykt og omvandlet til en båndet gneis. (Foto: A. Engvik)

Kap. 03 - s. 95b

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.På 60 kilometers dyp i rota av den kaledonske fjellkjeden ble de mørke lagene omvandlet til eklogitt og blandet med lys kvartsitt. (Foto: A. Engvik)

Kap. 03 - s. 95c

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Bildet øverst viser en granulitt med vekslende mørke og lyse lag dannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. (Foto: A. Engvik)

Kap. 03 - s. 96a

Mylonitt fra Mjøsa–Magnormylonittsonen øst for Mjøsa. (Foto: G. Viola)

Kap. 03 - s. 96b

Metasedimentær bergart med lyse lag av sandstein i veksling med mørkere lag av glimmerskifer. De vertikale lagene var opprinnelig horisontale og avsatt i et havbasseng nær det fennoskandiske skjoldet for 1500–1600 millioner år siden. Foto fra Veme, vest for Hønefoss. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap. 03 - s. 97

De geologiske forholdene som hersket på Østlandet i en tidlig fase av utviklingen av den gotiske fjellkjeden kan sammenlignes med situasjonen langs randen av Stillehavet i dag. Øybuen var plassert på havbunnsskorpe der det ble avsatt tykke vulkanske og sedimentære lag. Etterhvert flyttet synkesonen og den vulkanske aktiviteten seg til randen av kontinentskorpa, og bergartene i øybuen ble klistret på en voksende kontinentskorpe. Vi fikk en situasjon som kan sammenlignes med vestkysten av Sør- og Nord-Amerika i dag, der ny skorpe blir dannet ved tilførsel av smelter som størkner som dypbergarter i kontinentskorpa eller kommer til overflaten og gir opphav til vulkanske avsetninger.

Kap. 03 - s. 98

Geologisk kart over deler av Telemark og Numedal. De lagdelte overflatebergartene er foldet éneller flere ganger, og dette er årsaken til at grensene mellom ulike bergarter fremstår som bueformetpå kartet. De yngste granittene kutter grensene mellom de eldre lagene.

Kap. 03 - s. 99

Ryolitt fra Rjukangruppen nord for Heddersvatn. Den opprinnelige lagningen er tydelig i bergarten.(Foto: S. Dahlgren)

 Kap. 03 - s. 100

V.M. Goldschmidt (til høyre) med assistenter, 1915. (NGUs fotoarkiv)

 Kap. 03 - s. 101

Med sine 1883 m.o.h. rager Gaustatoppen høyest av alle fjellene i Sørøst-Norge. Det nakne høyfjellet består av hard og næringsfattig kvartsitt,en omdannet sandstein som en gang ble avsatt i bassenger omtrent i havnivå.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap. 03 - s. 102

Kvartsitt med bølgeslagsmerkerdannet på en sandstrand for mer enn 1200–1300 millioner år siden. Vindsjåen,Telemark.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap. 03 - s. 103

Foto: E.Sigmond

 Kap. 03 - s. 104

Forenklet kart over Sør-Norge der søkelyset settes på den svekonorvegiske fjellkjeden. De viktigste dyp-bergartstypene er gruppert etter alder. De hvite feltene på kartet omfatter bergarter eldre enn ca.1300 millioner år, fra tiden før den Svekonorvegiske fjellkjedehendelsen tok til. Sorte linjer viser store forkastninger.

 Kap. 03 - s. 105

Monolitten, Vigelandsparken, Oslo. (Foto: T. Heldal)

Kap. 03 - s. 106

Foto: T. Heldal

 Kap. 03 - s. 107a

Anortosittlandskap i Rogaland(Foto:G.Meyer)

 Kap. 03 - s. 107b

Rogaland anortosittprovins bestårav to store og flere mindre anortosittkropper. Egersund–Ognaanortositten består i de vestlige deler av ensartet anortositt. Mot sørøst er det innslag av lys noritt. Åna–Siraanortositten består for det meste av lys noritt og anortositt. I tillegg finnes det mindre intrusjoner der jotunitt, mangeritt og charnockitt er vanlige bergarter.

Kap. 03 - s. 108a

Storeknuten sør for Helleland. Legg merke til den skråstilte skarpe grensen mellom bergarter med apatitt nederst til venstre, og bergarter uten apatittsom stikker opp som nakne knauser.(Foto:L.-P.Nilsson)

Kap. 03 - s. 108b

Den trauformete Bjerkreim–Sokndalintrusjonen ved Bjerkreim er bygget opp av seks enheter som tilsvarer gjentatte hendelser med ny tilførsel av magma fra dypet. Tilsammen utgjør disse enhetene en flere tusen meter tykk lagpakke der økonomisk viktige mineraler som apatitt og ilmenitt ble konsentrert i bestemte lag. Yngre ganger av jotunitt skjærer lagdelingen i intrusjonen.(Figur fra G.Meyer)

Kap. 03 - s. 109

Dagbrudd ved Tellnes i Sokndal kommune, Rogaland, hvor Titania AS tar ut ilmenittmalm. (Foto: L.-P. Nilsson)

Kap. 03 - s. 113

Kart som viser hovedinndelingen avbergarter i den vestre gneisregionen. Jotundekkene og andre kaledonske dekker ligger oppå gneisene.(Figur fra A.Solli)

Kap. 03 - s. 114

Ålesund kirke er bygd i mangefarget marmor med innslag av amfibolitten som marmoren gjerne opptrer sammen med. Her har kirkebyggerne tatt opp igjen byggetradisjonen fra 1100-tallets steinkirker på Nordvestlandet (Foto: I. Bryhni)

Kap. 03 - s. 115

Intrusjonsbreksje med kantete blokker av den prekambriske berggrunnen fraktet med opp fra dypet i en mørk dypbergart og pent servert på reinvaskede svaberg. Farstad. (Foto: I. Bryhni)

Kap. 03 - s. 116

Tinderekken mellom Molladalen og Hjørundfjorden består av charnokittiske bergarter som gir opphav til dramatiske og karakteristiske erosjonsformer.(Foto:I.Bryhni)

Kap. 03 - s. 117

Utsyn fra Litjegrønova (sør for Lunde i Jølster) mot fjellene i Nordfjord vest for Jostedalsbreen. I forgrunnen utklemt granitt (nå øyegneis) med aplittiske lag og en liten pegmatittgang. (Foto:I.Bryhni)

Kap. 03 - s 118

Granatpyroksenitt med ortopyroksen (grå), klinopyroksen (grønn) og granat (fiolett) fra Nordøyane, Sunnmøre. Bergarten inneholder bl. a. mineralkorn som er avblandet fra høytrykksmineralet majorittisk granat. (Foto: I. Bryhni)