Landet blir til - kap. 3

Illustrasjoner kap. 3.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap03 print Page 062 63           

 Kap 03 - s. 62-63

(Illustrasjon:Bogdan Bocianowski. Foto:P.Aas)

Kap03 print Page 064  

Kap. 03 - s.64 

Bilde av polert flate av 2800 millioner år gammel gneis fra Grasbakken på sørsiden av Varangerfjorden. Bergarten har tonalittisk sammensetning og inneholder rødlige årer som består av kvarts og feltspat. Denne går under handelsnavnet "Barents red" pågrunn av innholdet av årer av rødlig pegmatittisk materiale. (Foto: NGU)

Kap03 print Page 067  

Kap. 03 - s. 67

Bevarte kjerner av arkeisk skorpe finnes i alle store kontinenter på jorda. De tidligst dannete bergartene kan være ødelagt av meteorittnedslag, av tektoniske prosesser, ved forvitring og erosjon på overflaten, eller de er dekket av yngre lag. Bare i noen få områder finnes det bevarte bergarter som er eldre enn 3500 millioner år.

Kap03 print Page 068  

Kap. 03 - s. 68

Forenklet geologisk kart over det fennoskandiske skjoldet. Kartet viser en hovedinndeling av berggrunnen etter alder og bergartstype.

Kap03 print Page 069    

Kap. 03 - s. 69

Dickinsonia fra Kvitsjøen. Fossilet er 75 millimeter bredt. Naturhistorisk Museum, Tøyen. (Foto: J.H. Hurum)

Kap03 print Page 070  

Kap. 03 - s. 70

Prinsippet for aldersbestemmelse. Vi måler forholdet mellom mor- og datterisotoper i et mineral eller en bergart. Deretter brukes den kjente halveringstiden til å regne ut hvor lang tid det har gått siden prosessen startet fra den opphavlige tilstanden. Dermed finnes mineralet eller bergartens alder.

Kap03 print Page 072  

Kap. 03 - s. 72

Geologisk kart over Kolahalvøya og Øst-Finnmark som viser utbredelseav de viktigste geologiske enhetene og hvordan de hører sammen med tilgrensende områder på Kola og i Finland. På Finnmarksvidda ligger neoproterozoiske til kambriske avsetninger med en vinkeldiskordans på grunnfjellet. Over disse avsetningene ligger innskjøvne dekker fra den kaledonske fjellkjeden som skjuler det gamle grunnfjellet i fjordstrøkene i Troms og Finnmark.

Kap03 print Page 074  

Kap. 03 - s. 74

Monzonittiske dypbergarter intruderte i gneisene i Sør-Varanger for 2750 millioner år siden. Monzonitten har kantete bruddstykker av mørke bergarter og er kuttet av en lys rosa pegmatittgang. Skallvåg, Sør-Varanger. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 075  

Kap. 03 - s. 75

Inkonformitet ved Skrukkebukt i Pasvik. Konglomerat har fylt inn en ujevn overflate der erosjonen har kuttet dypt ned i foliert arkeisk gneis. (Foto:V.Melezhik)

Kap03 print Page 077  

Kap. 03 - s. 77

Figurene illustrerer den geologiskeutviklingen i de nordøstlige områdene av det fennoskandiske skjold i tidligproterozoisk tid.

Kap03 print Page 078a  

Kap. 03 - s. 78a

Skjematisk figur som viser hvordan de kvartsbåndete jernmalmene i Sør-Varanger er tenkt dannet. Fritt oksygen (O2) og jernioner dannet jernoksidene magnetitt (Fe3O4) eller hematitt (Fe2O3) (vist som mørke lag på figuren). Mellom disse ligger det lag av utfelt jaspis (gule lag). Hvert lag kan være fra én millimeter til opptil noen centimeter tykke.

Kap03 print Page 078b  

Kap. 03 - s. 78b

Sentralt i Bjørnevannsgruppen finner vi jernmalm som består av 2–10 millimeter tykke kvarts- og magnetittlag i veksling. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 079a  

Kap. 03 - s. 79a

Geofysiskt kart som viser magnetisk totalfelt over deler av Finnmarksvidda (Kautokeino-grønnsteinsbeltet). (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 079b  

Kap. 03 - s. 79b

Berggrunnskartet viser et utsnitt (innrammet) av det geofysiske kartet. Det viser hvordan berggrunnens geofysiske egenskaper kan brukes som et viktig hjelpemiddel i kartlegging av områder som er dekket av løsmasser. (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 080a  

Kap. 03 - s. 80a

Leting etter gull i fjell under tykt morenedekke krever tung redskap. Sáotgejohka 1990. (Foto:M. Often)

Kap03 print Page 080b  

Kap. 03 - s. 80b

Gullvasking ved Goššjohka i 1901. (NGUs fotoarkiv)

Kap03 print Page 080c  

Kap. 03 - s. 80c

Gull fra Finnmark. Det største kornet er ca. 2 mm. (Foto: B.M. Messel)

Kap03 print Page 082a  

Kap. 03 - s. 82a

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082b  

Kap. 03 - s. 83b

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082c  

Kap. 03 - s. 82c

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082d  

Kap. 03 - s. 82d

Kvenvikgrønnstein med putestruktur. (Foto:S.Bergh)

Kap03 print Page 082e  

Kap. 03 - s. 82e

Storviknesdolomitt med stromatolittstruktur.(Foto:S.Bergh)

Kap03 print Page 083  

Kap. 03 - s. 83

Figuren viser et skjematisk snitt som illustrerer den geologiske utviklingen på Nordaustlandet. To inkonformiteter skiller tre viktige stratigrafiske enheter: Helvetesflyformasjonen, Svartrabbformasjonen og Murchisonfjordovergruppen. En inkonformitetsflate er uttrykk for et grunnleggende tidsskille – en milepæl i et områdes geologiske utvikling. Den markerer slutten på en syklus med fjellkjededannelse og folding (F1 og F2 på figuren) fulgt av nedbryting og erosjon. Basalkonglomeratene forteller oss om starten på en ny periode med avsetning av lag på overflaten. De yngste foldene (F3) er kaledonske. Alderen på størkningsbergartene (granitter og vulkanske bergarter) hjelper oss å tidfeste de ulike hendelsene.

Kap03 print Page 085  

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2006-utgaven)

Fjellene nord for Ersfjorden på Kvaløy, fra Skamtinden i vest til Blåmannen og Orvasstinden i øst, er bygd opp av 1800 millioner år gammel granitt. (Foto: K. Kullerud)

2 utgave s 085a  

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2013 utgaven)

Utsikt fra Brosmetind (518 moh) sørvest over mot ytre Ersfjorden, mot Bremnestinden sør på Kvaløya. I forgrunnen og på sørsiden av Ersfjorden ses den 1800 millioner år gamle Ersfjordgranitten. Øyene som vises i vest hører til Kattfjord-komplekset (tonalittiske gneiser), mens i det fjerne skimtes de prekamriske fjellene på Senja. (Foto: K. Bucher)

Kap03 print Page 086  

Kap. 03 - s. 86

Geologisk kart som viser hovedtrekkene i berggrunnen fra Senja i sørvest til Vanna i nordøst. De prekambriske bergartene langs kysten ligger under de innskjøvne kaledonske dekkene. Ved Mauken er det et tektonisk vindu der prekambriske bergarter stikker opp gjennom skyvedekkene.

Kap03 print Page 087  

Kap. 03 - s. 87

Sandstein fra Jøvik, Vanna. Den mellom 2400 og 2220 millioner år gamle sandsteinen har skråsjikt som er snitt gjennom store sanddyner. Dynestrukturene viser at sandsteinen har blitt dannet som sand i en stor og dyp elv, i et delta eller langs en strandsone i et hav eller en stor innsjø. (Foto: K. Kullerud)

Kap03 print Page 088a  

Kap. 03 - s. 88a

Tynnslipbilde av grafittmalm fra Senja, alt svart er grafitt. (Foto: H. Gautneb)

Kap03 print Page 088b  

Kap. 03 - s. 88b

Ferdigprodukt: Silvershine fra Skaland grafittverk.(Foto: H. Gautneb)

Kap03 print Page 089  

Kap. 03 - s. 89

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Kap03 print Page 090  

Kap. 03 - s. 90

Geologisk kart som viser fordelingen av prekambriske bergarter og kaledonske skyvedekker i Nordland og Vest-Troms. Arkeiske bergarter forekommer lengst i nord. I grunnfjellsvinduene i Nordland finnes det i hovedsak tidligproterozoiske granittiske gneiser. Lignende bergarter er det også i Nord-Trøndelag.

2 utgave s 091  

Kap. 03 - s. 91 (kun i 2013-utgaven)

Med sine 1392 meter over havet rager Stetind i Tysfjord opp over landskapet. Tinden er del av grunnfjellsvinduet i Tysfjord, og med sine alpine former og karakteristiske, blankskurte granittsva er den et mektig skue. Selve navnet Stetind kommer av ste, 'ambolt'. (Foto: F. Jenssen)

Kap03 print Page 092  

Kap. 03 - s. 92

Skorpeblokkene utgjør hovedinndelingen av grunnfjellet. Blant geologene har blokkene blitt kalt blant annet sektor og terreng, og navnsetting har endret seg en del gjennom tiden. Det er ukjent hvor mye side- og vertikalbevegelse det har vært langs de ulike skjærsonene som skiller blokkene. Det er også usikkert hvordan de ulike blokkene lå i forhold til hverandre for 1600- 1700 millioner år siden og videre fremover i tid.

Kap03 print Page 093  

Kap. 03 - s. 93

Grunnfjell med prekambrisk båndgneis (i forgrunnen) under flattliggende avsetninger fra kambrosilur (mørk, i bakgrunnen). Bildet er fra Rognstrand i Bamble. Denne lokaliteten ligger i et område i Vestfold og Telemark som høsten 2006 fikk status som en av Europas geoparker, den første i sitt slag i Norden. Geoparkene blir godkjent av UNESCO og skal vise de viktigste geologiske miljøene på jorda. (Foto: S. Dahlgren)

Kap03 print Page 094a  

Kap. 03 - s. 94a

Forenklet geologisk kart over det sørvestlige Skandinavia. Kartet fremhever de eldste bergartene i grunnfjellet. I flere områder i Sør-Norge (ikke inndelt på kartet) kan det finnes bergarter som er minst likegamle.

Kap03 print Page 094b  

Kap. 03 - s. 94b

Ignimbritt fra Flendalen i Trysil, skannet av en polert stein. Denne vulkanske bergarten blir til ved sammensveising av mørke pimpsteinsfragmenter og aske. (Foto: J. P. Nystuen)

 Kap03 print Page 095  

Kap. 03 - s. 95

Gneisdannende prosesser i dypet av jordskorpa

Kap03 print Page 095a  

Kap. 03 - s. 95a

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Under den påfølgende hevingen ble eklogitt og kvartsitt flattrykt og omvandlet til en båndet gneis. (Foto: A. Engvik)

Kap03 print Page 095b  

Kap. 03 - s. 95b

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.På 60 kilometers dyp i rota av den kaledonske fjellkjeden ble de mørke lagene omvandlet til eklogitt og blandet med lys kvartsitt. (Foto: A. Engvik)

Kap03 print Page 095c  

Kap. 03 - s. 95c

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Bildet øverst viser en granulitt med vekslende mørke og lyse lag dannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. (Foto: A. Engvik)

Kap03 print Page 096a  

Kap. 03 - s. 96a

Mylonitt fra Mjøsa–Magnormylonittsonen øst for Mjøsa. (Foto: G. Viola)

Kap03 print Page 096b  

Kap. 03 - s. 96b

Metasedimentær bergart med lyse lag av sandstein i veksling med mørkere lag av glimmerskifer. De vertikale lagene var opprinnelig horisontale og avsatt i et havbasseng nær det fennoskandiske skjoldet for 1500–1600 millioner år siden. Foto fra Veme, vest for Hønefoss. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 097  

Kap. 03 - s. 97

De geologiske forholdene som hersket på Østlandet i en tidlig fase av utviklingen av den gotiske fjellkjeden kan sammenlignes med situasjonen langs randen av Stillehavet i dag. Øybuen var plassert på havbunnsskorpe der det ble avsatt tykke vulkanske og sedimentære lag. Etterhvert flyttet synkesonen og den vulkanske aktiviteten seg til randen av kontinentskorpa, og bergartene i øybuen ble klistret på en voksende kontinentskorpe. Vi fikk en situasjon som kan sammenlignes med vestkysten av Sør- og Nord-Amerika i dag, der ny skorpe blir dannet ved tilførsel av smelter som størkner som dypbergarter i kontinentskorpa eller kommer til overflaten og gir opphav til vulkanske avsetninger.

Kap03 print Page 098  

Kap. 03 - s. 98

Geologisk kart over deler av Telemark og Numedal. De lagdelte overflatebergartene er foldet éneller flere ganger, og dette er årsaken til at grensene mellom ulike bergarter fremstår som bueformetpå kartet. De yngste granittene kutter grensene mellom de eldre lagene.

 Kap03 print Page 099  

Kap. 03 - s. 99

Ryolitt fra Rjukangruppen nord for Heddersvatn. Den opprinnelige lagningen er tydelig i bergarten.(Foto: S. Dahlgren)

 Kap03 print Page 100  

 Kap. 03 - s. 100

V.M. Goldschmidt (til høyre) med assistenter, 1915. (NGUs fotoarkiv)

 Kap03 print Page 101  

 Kap. 03 - s. 101

Med sine 1883 m.o.h. rager Gaustatoppen høyest av alle fjellene i Sørøst-Norge. Det nakne høyfjellet består av hard og næringsfattig kvartsitt,en omdannet sandstein som en gang ble avsatt i bassenger omtrent i havnivå.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 102  

 Kap. 03 - s. 102

Kvartsitt med bølgeslagsmerkerdannet på en sandstrand for mer enn 1200–1300 millioner år siden. Vindsjåen,Telemark.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 103  

 Kap. 03 - s. 103

Foto: E.Sigmond

 Kap03 print Page 104  

 Kap. 03 - s. 104

Forenklet kart over Sør-Norge der søkelyset settes på den svekonorvegiske fjellkjeden. De viktigste dyp-bergartstypene er gruppert etter alder. De hvite feltene på kartet omfatter bergarter eldre enn ca.1300 millioner år, fra tiden før den Svekonorvegiske fjellkjedehendelsen tok til. Sorte linjer viser store forkastninger.

 Kap03 print Page 105  

 Kap. 03 - s. 105

Monolitten, Vigelandsparken, Oslo. (Foto: T. Heldal)

 Kap03 print Page 106  

Kap. 03 - s. 106

Foto: T. Heldal

 

 Kap03 print Page 107a  

 Kap. 03 - s. 107a

Anortosittlandskap i Rogaland(Foto:G.Meyer)

 Kap03 print Page 107b  

 Kap. 03 - s. 107b

Rogaland anortosittprovins bestårav to store og flere mindre anortosittkropper. Egersund–Ognaanortositten består i de vestlige deler av ensartet anortositt. Mot sørøst er det innslag av lys noritt. Åna–Siraanortositten består for det meste av lys noritt og anortositt. I tillegg finnes det mindre intrusjoner der jotunitt, mangeritt og charnockitt er vanlige bergarter.

Kap03 print Page 108a  

Kap. 03 - s. 108a

Storeknuten sør for Helleland. Legg merke til den skråstilte skarpe grensen mellom bergarter med apatitt nederst til venstre, og bergarter uten apatittsom stikker opp som nakne knauser.(Foto:L.-P.Nilsson)

Kap03 print Page 108b  

Kap. 03 - s. 108b

Den trauformete Bjerkreim–Sokndalintrusjonen ved Bjerkreim er bygget opp av seks enheter som tilsvarer gjentatte hendelser med ny tilførsel av magma fra dypet. Tilsammen utgjør disse enhetene en flere tusen meter tykk lagpakke der økonomisk viktige mineraler som apatitt og ilmenitt ble konsentrert i bestemte lag. Yngre ganger av jotunitt skjærer lagdelingen i intrusjonen.(Figur fra G.Meyer)

Kap03 print Page 109  

Kap. 03 - s. 109

Dagbrudd ved Tellnes i Sokndal kommune, Rogaland, hvor Titania AS tar ut ilmenittmalm. (Foto: L.-P. Nilsson)

Kap03 print Page 113  

Kap. 03 - s. 113

Kart som viser hovedinndelingen avbergarter i den vestre gneisregionen. Jotundekkene og andre kaledonske dekker ligger oppå gneisene.(Figur fra A.Solli)

Kap03 print Page 114  

Kap. 03 - s. 114

Ålesund kirke er bygd i mangefarget marmor med innslag av amfibolitten som marmoren gjerne opptrer sammen med. Her har kirkebyggerne tatt opp igjen byggetradisjonen fra 1100-tallets steinkirker på Nordvestlandet (Foto: I. Bryhni)

Kap03 print Page 115  

Kap. 03 - s. 115

Intrusjonsbreksje med kantete blokker av den prekambriske berggrunnen fraktet med opp fra dypet i en mørk dypbergart og pent servert på reinvaskede svaberg. Farstad. (Foto: I. Bryhni)

Kap03 print Page 116  

Kap. 03 - s. 116

Tinderekken mellom Molladalen og Hjørundfjorden består av charnokittiske bergarter som gir opphav til dramatiske og karakteristiske erosjonsformer.(Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 117  

Kap. 03 - s. 117

Utsyn fra Litjegrønova (sør for Lunde i Jølster) mot fjellene i Nordfjord vest for Jostedalsbreen. I forgrunnen utklemt granitt (nå øyegneis) med aplittiske lag og en liten pegmatittgang. (Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 118                                                                                                                   

Kap. 03 - s 118

Granatpyroksenitt med ortopyroksen (grå), klinopyroksen (grønn) og granat (fiolett) fra Nordøyane, Sunnmøre. Bergarten inneholder bl. a. mineralkorn som er avblandet fra høytrykksmineralet majorittisk granat. (Foto: I. Bryhni)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1057-lbt-kap3#sigProId7e12f5dee3
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk