Landet blir til - kap. 4

Illustrasjoner kap. 4.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

      2 utgave s 120 121     

 Kap 04 - s. 120-121 (kun i 2013-utgaven)

Nordkinnhalvøya består av sandsteiner, fyllitter og glimmerskifre i veksling,ofte i steilstående lag, som i kystklippene på Kinnarodden, den nordligste punktet på fastlandet i Norge og Europa. (Foto: I.B. Ramberg)

2 utgave s 122  

Kap. 04 - s.122 (kun i 2013-utgaven) 

 

Kap04 print Page 120 21  

Kap. 04 - s. 120-121 (kun i 2006-utgaven)

Giemašfjellet på østsiden av Tanafjorden består av foldete sandsteinslag av neoproterozoisk alder. De rene kvartssteinene brytes i Austertana for bruk av kvarts til industriformål. I Tanafjord–Varangerfjord-regionen er lagrekkene fra siste del av prekambrium meget godt blottlagt og grundig studert. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 122  

Kap. 04 - s. 122 ( Øverste figur med i begge utgaver, to nederste figurer kun med i 2006-utgaven)

Forenklet kart over kontinentet Baltika slik det kan ha sett ut da det løsnet fra kjempekontinentet Rodinia. Randsonene mot nordøst og nordvest, henholdsvis Timanrandsonen og den baltoskandinaviske randsonen, avgrenset den ”norske” delen av kontinentet.

  Kap04 print Page 123  

Kap. 04 - s. 123

Kart over nordvestre del av Baltika med dagens utbredelse av neoproterozoiske sedimentære bergarter i Norge og langs den kaledonske dekkefronten. De neoproterozoiske Gardnoskrateret og Fenvulkanen ligger i henholdsvis Gardnos og Fen. All berggrunn øst for den kaledonske dekkefron

Kap04 print Page 124  

Kap. 04 - s. 124

Geologisk kart over Finnmark med de viktigste bergartsområdene. Sammenstilt fra flere kilder.

Kap04 print Page 125  

Kap. 04 - s. 125

De neoproterozoiske til kambriske lagrekkene i Tanafjord – Varangerfjordregionen og Barentshavsregionen. (Figur modifisert fra A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126a  

Kap. 04 - s. 126a

Podolina minuta, en stjerneformet akritark, et få mikromilllimeter stort mikrofossil fra undre del av Vadsøgruppen ved Varangerfjorden, et av de eldste fossiler i Norge, funnet, preparert og fotografert av Gonzalo Vidal.

Kap04 print Page 126b  

Kap. 04 - s. 126b

Gruntvannsmarine sandsteinslag i Dakkovarreformasjonen, Tanafjordgruppen, ved Skallnes, sørkysten av Varangerhalvøya. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126c  

Kap. 04 - s. 126c

Mørk rød slamstein og lys rød sandstein i Fuglebergformasjonen på sørsiden av Vadsøya. Lagene er avsatt som sandbanker i elver. Et sandlag ble foldet på grunn av kraften fra det sterkt strømmende vannet under en flom. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 127  

Kap. 04 - s. 127

Eksempel på søyleformede og forgrenede stromatolitter fra Porsangerdolomitten, vestsiden av Porsangen nær Trollsundet. (Foto: A. Siedlecka)

 Kap04 print Page 128  

Kap. 04 - s. 128

Bigganjargatillitten på Oibacšanjarga i Varangerbotn er forsteinet morene fra den omkring 600 millioner år gamle varangeristiden. Denne verdensberømte forekomsten er fredet. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129a  

Kap. 04 - s. 129a

Kongsfjordformasjonens tykke, grå turbiddsandsteiner ved Barentshavet i Kongsøyfjorden, Varangerhalvøya. Lagene ble avsatt på svære undersjøiske sandvifytter for mer enn 700 millioner år siden. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129b  

Kap. 04 - s. 129b

Mangefargede lag av skifere, sandsteiner og dolomitt i øvre del av Båtsfjordformasjonen i Barentshavsgruppen, indre Persfjord, Varangerhalvøya. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 130  

Kap. 04 - s. 130

Ediacarafossiler fra Stáhpogieddiformasjonen ved overgangen prekambrium–kambrium på sørkysten av Digermulhalvøya. Avtrykkene er av runde manetlignende organismer, noen få centimeter i tverrsnitt. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 131  

Kap. 04 - s. 131

Den geologiske utviklingen av Tanafjord–Varangerfjordregionen sørvest for Trollfjord–Komagelvforkastningssonen (TKFS) og Barentshavsregionen nordøst for forkastningssonen. (a) Dypvanns- og senere gruntvannsmarine sedimenter blir avsatt i et basseng nordvest for Varangerhalvøya. (b) og (c) Sedimenter avsettes på elvesletter og i grunne hav i Tanafjord– Varangerfjordregionen. (d) Barentshavs- og Løkvikfjellgruppens lagrekke glir fra nordvest mot sørvest langs TKFS og danner Barentshavsregionen på nordøstsiden av Varangerhalvøya.

Kap04 print Page 132  

Kap. 04 - s.132

Kritthvit Porsangerdolomitt i 30 °C og varmedis ved Porsangen ved Børselv minner om de varme strøk på sørlige breddegrader som karbonatavsetningen ble dannet under for omkring 650 millioner år siden. Snøen i fjellene i bakgrunnen minner oss om de store klimaendringene i neoproterozoikum. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 133  

Kap. 04 - s. 133

Sparagmitt, en feltspatrik sandstein (arkose) med stedvis store, skarpkantete bruddstykker, ble navngitt av Jens Esmark i 1829. (Foto: I. Bryhni)

Kap04 print Page 134  

Kap. 04 - s. 134

Størkningsbergarter i Seilandsprovinsen, Reinfjorden, Øksfjordhalvøya. Gneis i nedre del av fjellsiden er intrudert av lagdelte størkningsbergarter som fremtrer i øvre del av bergveggen. Svarte, ultramafiske bergarter opptrer i to serier atskilt av en eldre, lys grå gabbro. Fjellsiden, nær 600 meter høy, er et snitt gjennom et svært magmakammer! (Foto: B. Robins)

Kap04 print Page 135  

Kap. 04 - s. 135

Lys sandstein i Kalakdekkekomplekset gjennomsatt av mørk diabasgang, omdannet til amfibolitt. Bergartene stammer trolig fra et basseng på yttersiden av Baltika og ble flyttet flere hundre kilometer under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Veiskjæring sør for Hammerfest på Kvaløya. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 136  

Kap. 04 - s. 136

Sparagmittområdet i Sør-Norge.

Kap04 print Page 137  

Kap. 04 - s. 137

Rondane består av omkring 650-750 millioner år gamle harde seinprekambriske sandsteiner. Sandsteinene ble under den kaledonske fjellkjedefoldningen skjøvet flere hundre kilometer mot øst fra bassenger langs den baltoskandiske randsonen av Baltika. (Foto: C. Harbitz)

Kap04 print Page 138  

Kap. 04 - s. 138

Hedmarksbassengets lagrekke, Hedmarksgruppen, den vestlige delen til venstre og den østlige til høyre.

Kap04 print Page 139a  

Kap. 04 - s. 139a

Rendalssølen (1754 m) er et landemerke i sparagmittområdet i Øst-Norge. Fjellet består av Rendalsformasjonen, sandsteiner avsatt av elver i østlige del av Hedmarksbassenget for 700–750 millioner år siden. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 139b  

Kap. 04 - s. 139b

Skråsjiktet sandstein fra et innfylt elveløp i Rendalsformasjonen på toppen av Rendalssølen. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 139c  

Kap. 04 - s. 139c

Kalksteinsbreksje i Biriformasjonen. Veiskjæring i E6 ved Kremmerodden, Biri. De opptil 50 cm lange bitene av kalkstein har blitt brutt opp ved tidevannsstrømmer eller kraftige bølger. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 140a  

Kap. 04 - s. 140a

Brøttumformasjonen i Maihaugvegen på Lillehammer. Lag av turbidittsandstein og skifer ble avsatt på bunnen av Hedmarksbassenget og stilt på høykant under fjellkjedebevegelser i slutten av silur. Skiferlagene inneholder akritarker, de eldste fossiler som er funnet i Sør-Norge.(Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 140b  

Kap. 04 - s. 140b

Konglomeratlag og sandstein i Biskopåsformasjonen, veiskjæring ved Havik, østsiden av Mjøsa. Lagene står nå vertikalt på grunn av fjellkjedeskyvningene i silur-devon. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 141  

Kap. 04 - s. 141

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141a b  

Kap. 04 - s. 141a- b

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141c d  

Kap. 04 - s. 141c-d

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141e f  

Kap. 04 - s. 141e-f

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 142a  

Kap. 04 - s. 142a

Papillomembrana compta, det første prekambriske fossilet som er funnet i Norge. Fossilet, av ukjent opprinnelse og litt over en mm langt, ble funnet i en fosforittstein i Biskopåsformasjonen ved Havik ved Mjøsa av Nils Spjeldnæs i 1959. (Foto: N. Spjelndæs)

Kap04 print Page 142b  

Kap. 04 - s. 142b

Borkjerne (fire cm i diameter) fra Østre Æra mellom Rena og Ossjøen i Østerdalen. Basaltlava (mørk) har flytt utover løs sand (lys) som til dels har blitt rullet inn i bunnen av lavaen. Lavautbruddene skjedde under en aktiv riftfase i Hedmarksbassenget. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144a  

Kap. 04 - s. 143a (144a i 2006-utgaven)

Moelvtillitt fra den om lag 600 millioner år gamle varangeristiden blottlagt i isskurt svaberg fra siste istid for omkring 10 000 år siden. Tillitten har store og små bruddstykker av grunnfjellsbergarter og kalkstein. Bruvollhagan, Moelv. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144b  

Kap. 04 - s. 143b (144b i 2006-utgaven)

Ringsakerkvartsitt fra aller underste kambrium, yngste del av Hedmarksgruppen, Steinsodden, østsiden av Mjøsa i Ringsaker. Utsikt nordover mot Mjøsbrua. Lundehøgda og Biskopåsen i bakgrunnen tilhører også typeområdet for Hedmarksgruppen. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144c  

Kap. 04 - s. 143c (144c i 2006-utgaven)

Ringsakerkvartsitt med vertikale gravespor, laget av fjæremarklignende bløtdyr. Langodden, østsiden av Mjøsa. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 144  

Kap. 04 - s. 144

Gammel kildebergart for olje: Svartskifer i Brøttumformasjonen i Maihaugvegen på Lillehammer. Svartskifer med et meget høyt innhold av organisk karbon (helt sort) er overleiret av et tynt siltlag med lyse kvartskorn. Siltlaget har sunket ned i leirlaget og laget den ”støvellignende” strukturen. (Foto: M.K.M. Skaten)

Kap04 print Page 145a  

Kap. 04 - s. 145a

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 145b  

Kap. 04 - s. 145b

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 145c  

Kap. 04 - s. 145c

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 146                                                                                                                   

Kap. 04 - s 146

Geologisk kart over Fensfeltet. Bergartene ble dannet ved mange ulike magmatiske prosesser i dypet under toppen av Fenvulkanen. (Figur modifisert fra E. Sæther)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1058-lbt-kap4#sigProId390de3237e
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk