Kap 05 - s. 148-149

Kalkblokk fra Langøya utenfor Holmestrand med et rikt utvalg av fossiler fra silurtiden, bl.a. koraller, brachiopoder og mosdyr. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s.153a

Foldingen i de kambrosiluriske lagene er et resultat av kollisjonen mellom Baltika og den amerikanske platen Laurentia i forbindelse med dannelsen av kaledonidene i vest. Dette kan man observere i form av til dels sterkt foldete lag, som for eksempel her i de ordoviciske skifrene på Bygdøy i Oslo. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 153b

Forenklet geologisk kart over Oslofeltet som viser den geografiske fordelingen av kambrosilur-sedimenter og magmatiske bergarter fra karbon og perm. De viktigste forkastningene er også tegnet inn.

Kap. 05 - s. 154a

Livet i kambrium. Trilobitter som kravlet på bunnen og svømte i havet er typiske representanter for organismer i Baltikas marine miljøer tidlig i kambrium. I andre deler av verden er det påvist revoppbygninger dominert av svamp (i forgrunnen), men slike er ikke funnet i Norge. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap. 05 - s. 154b

Trilobittene var blant de første organismene som utviklet et hardt, ytre skall (skjelett).

Kap. 05 - s. 155-1

Holmia kjerulfi, en trilobitt fra undre kambrium (Holmiaskiferen), Ringsaker (to centimeter lang). (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 155-2

Fossiler fra Oslofeltets kambriske avsetninger
A. Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)
B. Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland. (Foto: H.A. Nakrem)
C. Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)
D.Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton)

Kap. 05 - s. 155a

Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 155b

Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland.(Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 155c

Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland(Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 155d

Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton)

Kap. 05 - s. 156a

Livet i ordovicium var karakterisert ved blekkspruter og graptolitter i vannmassene, og sjøliljer, trilobitter og koraller på havbunnen. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap. 05 - s. 156b

Asaphus expansus, trilobitten som W.C. Brøgger illustrerte i sitt verk "Die silurischen Etagen 2 und 3" fra 1882. Fra Hukformasjonen, Tøyen, Oslo. Åtte centimeter lang. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 157

Fossiler fra Oslofeltets ordoviciske avsetninger
A. Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo)
B. Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad
C. Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen)
D. Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum
E. Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm.
F. Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm.

Kap. 05 - s. 157a

Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 157b

Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 157c

Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen)

Kap. 05 - s. 157d

Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 157e

Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 157f

Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 158

A. Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya
B. Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya
C. Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya
D. Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand
E. Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya
F. Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya

Kap. 05 - s. 158a

Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 158b

Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 158c

Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 158d

Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 158e

Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 158f

Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 159

Graptolitten Didymograptus fra Tøyenformasjonen, undre ordovicium, Slemmestad, fire cm lang. Denne typen graptolitt er svært vanlig i ordoviciske bergarter over store områder, og er derfor et godt ledefossil. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 160

Thalassinoides, gravespor, sannynligvis laget av et bunnlevende leddyr. (Illustrasjon: G. Pemberton)

Kap. 05 - s. 161a

Landskap fra slutten av silur, da de første plantene begynte å slå seg til på land. Snart gjorde sjøskorpioner seg visitter opp fra sjøen, og landskorpioner, tusenbein og midd slo seg til på land der plantene gav både næring og beskyttelse mot sola. (Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap. 05 - s. 161b

Pharyngolepis, en av de kjeveløse fiskene som er funnet som fossil på Ringerike. (Illustrasjon: NHM, UiO)

Kap. 05 - s. 162

Et av Norges flotteste fossiler, sjøskorpionen Mixopterus kiaeri, funnet i de røde sandsteinene ved Kroksund, Ringerike. 75 cm lang.Om funnet skrev Johan A. Kiær i 1924 bl. a. "Jeg vil aldri glemme det øyeblikk denne nye sjøskorpion ble funnet. Mine medhjelpere hadde nettopp snudd en stor helle da vi så det store dyr med sine utstrakte svømmeføtter. Det så så naturlig ut at vi hadde nesten ventet at det ville reise seg fra det sted det hadde hvilt i mange millioner år, og krype ned til vannet like nedenfor". (Foto: P. Aas)

Kap. 05 - s. 163

A. Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya)
B. Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm
C. Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter
D. Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad)
E. Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter
F. Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter

Kap. 05 - s. 163a

Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 163b

Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 163c

Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 163d

Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 163e

Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 163f

Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 164 (kun i 2006-utgaven)

Generell stratigrafisk tabell som viser den kambrosiluriske lagrekkens inndeling og karakteristiske trekk i sentrale deler av Oslofeltet (Oslo-Asker). Lagenes tykkelse er angitt i meter. Forenklet litologi viser skifer som svart, kalkstein som mursteinsmønster og sandstein som prikket på rød/gul bakgrunn.

Kap. 05 - s. 164 (kun i 2013-utgaven)

Generell stratigrafisk tabell.

Kap. 05 - s. 165

Skifre fra midtre kambrium ligger direkte på prekambrisk grunnfjell. Oppå de svarte skifrene sees en horisontal intrusivgang av lys mænaitt. Fra Slemmestad, sentralt i Oslofeltet (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 166 (kun i 2006-utgaven)

Store kambriske kalkboller ligger blottet i alunskiferen. Nærsnes, Buskerud. (Foto: B.T. Larsen)

Kap. 05 - s. 166 (kun i 2013-utgaven)

Sommeren 2009 ble skråningen nedd mot fotballbanen til Slemmestad IF på dugnad renkset for buskas, jord og trær. Lagflata som kom til syne viste seg å være en av Norges flotteste fossilforekomster med tusentalls skall av ordoviciske blekkspruter. Nærbildet viser snitt gjennom flere ortocerer. (Stort foto: I. Bryhni, lite foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 167a

TIDLIG KAMBRIUM (for ca. 540 millioner år siden). Grunnfjellet er slitt ned til et flatt landområde (peneplan), og havet trenger inn fra nord. Langs Mjøsa finner vi i dag sandsteiner og skifre med bl.a. trilobitter og en variert opptreden av sporfossiler fra denne tiden.

Kap. 05 - s. 167b

MIDTRE KAMBRIUM (for ca. 500–510 millioner år siden). Havnivået har steget, store deler av Baltika er oversvømt, og mørkt slam avleires på den oksygenfattige havbunnen. I sørvest stikker fortsatt deler av grunnfjellet opp, noe man kan observere ved Rognstranda i Telemark. Det mørke bunnslammet med rikelig organisk materiale er opphavet til alunskiferen.

 Kap. 05 - s. 167c

TIDLIG-MIDTRE ORDOVICIUM (for ca. 470–480 millioner år siden). Havnivået i Oslofeltet er noe grunnere, og oppknuste skallrester etter organismer i havet fører til dannelse av kalkavsetninger. Periodevis blir havet dypere, og det avsettes mørkt slam. De tykkeste skallansamlingene fører til dannelsen av Hukformasjonen. Etter hvert som bunnslammet herdes til stein i dypet, dannes det i varierende grad kalkknoller, kalksteinslag og mer skifrige bergarter.

 Kap. 05 - s. 167d

SEIN ORDOVICIUM (ca. 443–445 millioner år siden). Havet er grunt, og grov sand blandes i kalkslammet. Enkelte områder er tørt land, og strømmende ferskvann skjærer seg ned i de underliggende kalkrike lagene. Revstrukturer utvikler seg i enkelte områder mot sør. Langøy- og Langåreformasjonen er dannet fra kalkavsetningene fra denne perioden.

 Kap. 06 - s. 169

Et grønnlig, lettforvitrende bentonittlag (fossilt askelag) på ca. én meters tykkelse ligger mellom mørke ordoviciske skifre i Arnestadformasjonen i Asker. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap. 05 - s. 170

Tidevannskanal innfylt med store kalksandsteinblokker, øverste delen av ordovicium (Langøyformasjonen), Kalvøya. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap. 05 - s. 171a

Tromsdalskalk av ordovicisk alder tas ut i dagbruddene i Verdal, Nord- Trøndelag. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap. 05 - s. 171b

Rasstupet i Tsjebysjovfjellet på sørsiden av Hornsund, Svalbard. Bergartene er nesten umetamorfe karbonatbergarter i Nørdstetindformasjonen, som er en del av den ordoviciske Sørkapp Land-gruppen. Den liggende isoklinalfolden er av kaledonsk alder – trolig et foldet skyvedekke. (Foto:W. Dallmann)

Kap. 05 - s. 171c

KART: Fordeling av kambrosilurbergarter (svart farge) i Norge og i grensestrøkene i Vest-Sverige.

 Kap. 05 - s. 171c-x (kun i 2006-utgaven)

 Kap. 05 - s. 172

A. Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) 
B. Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) 
C. Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) 
D. Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) 
E. Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) 
F. Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) 
G. Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter)
H. Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang)

Kap. 05 - s. 172a

Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172b

Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172c

Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172d

Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172e

Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172f

Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172g

Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s. 172h

Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 173a

TIDLIG SILUR (for ca. 435–440 millioner år siden). Havnivået har steget betraktelig, de grunne kalkavsetningene oversvømmes og blir etter hvert dekket av sand i sør, vest og nord, mens det sentrale Oslo-området får tilført slam i den noe dypere delen av bassenget. Disse avsetningene fører etter hvert til dannelsen av henholdsvis Sælabonn- og Solvikformasjonene.

Kap. 05 - s 173b

TIDLIG SILUR (for ca. 430 millioner år siden). Tilførselen av materiale fra land har avtatt noe, og kalkproduksjonen dominerer igjen. I de grunne områdene i vest (dagens Ringerike) utvikles revlignende strukturer dominert av koraller, svamp og sjøliljer. Lenger fra kysten avsettes det skallrikt kalkslam, og forskjellige brachiopodsamfunn får gunstige livsbetingesler. Kalkavsetningene er ganske ensartete over et stort område, og de er opphavet til dannelsen av Rytteråkerformasjonen.

Kap. 05 - s 173c

MIDTRE SILUR (for ca. 425–430 millioner år siden).Etter en periode med tilført sand (Bruflatformasjonen) øker igjen kalkproduksjonen. De grunne områdene gir optimale forhold for vekst av korallrev, men i enkelte havbukter damper havet så mye inn at salter felles ut. Særegne bakterier og alger overlever i disse ugjestmilde miljøene. Braksøy- og Steinsfjordformasjonene er dannet fra disse revstrukturene og de grunne kalkflatene.

Kap. 05 - s 173d

SEIN SILUR (for ca. 420 millioner år siden). I vest-nordvest er fjellkjeden (kaledonidene) under oppbygging. De unge fjellene eroderes, og elver fører store mengder sand ut i havet mot sørøst. Det utvikles elvesletter, deltaer og områder med brakkvann, der fisk og sjøskorpioner hadde gode livsbetingelser. De mektige røde sandlagene blir seinere omdannet til en tykk sandstein – Ringerikssandsteinen.

Kap. 05 - s 174

A. Relativt flat revstruktur (en meter tykk) i øvre del av Rytteråkerformasjonen, fra Limovnstangen, Ringerike.
B. Gul stiplet linje markerer revets overflate, rød stiplet linje markerer bunnen av revet, mens blå stiplet linje markerer revets flanke.
C. Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall)
D. Revbyggende korall: Halysites(kjedekorall)

Kap. 05 - s 174b

Revbyggende korall: Halysites (kjedekorall) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 174c

Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 175

Sedimenter og rekonstruert avsetningsmiljø fra slutten av silurperioden
A. Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike.
B. En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike.
C. Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene
D. Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene.

Kap. 05 - s 175a

Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 175b

En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 175c

Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 175d

Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 176 (kun i 2006-utgaven)

Paleogeografisk kart over Baltika ved overgangen fra tidlig- til seinsilur: kaledonidene skyves opp i nord og vest, mens den sørlige randen av Baltika danner et dypt forlandsbasseng mot Paleotethyshavet. (Illustrasjon: T. Torsvik)

Kap. 05 - s 176 i 2013-utgaven, s 177a i 2006-utgaven

Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet. (NHM, UiO. foto H.A. Nakrem)

Kap. 05 - s 177b (kun i 2006-utgaven)

Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet.

Kap. 05 - s 177a (kun i 2013-utgaven)

Ritlandkrateret

Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven)

Det nærmeste bildet viser grunnfjell som ble knust i nedslaget (breksje), mens konglomeratet (lengst til venstre) representerer rasmasser som veltet ned kraterkanten umiddelbart etter nedslaget (Foto: E. Kalleson)

Kap. 05 - s 178a (kun i 2013-utgaven)

Fire teknostratigrafiske nivåer i Oslofeltet. Folding og skyvning er mest intens i nord og dør ut mot sør. Tallene 1 til 4 representerer de fire tektonostratigrafiske nivåene. (Modifisert fra Bruton m.fl. 2010)

Kap. 05 - s 178b (kun i 2013-utgaven)

Intens folding internt i undersiluriske kalksteiner fra tektonostratigrafisk nivå 3, fra Horn i Lier. (Foto: B.T. Larsen)

Kap. 05 - s 179a (kun i 2013-utgaven)

Små dupleksstrukturer fra tektonostratigrafisk nivå 2 internt i mellom-overordovisciske sedimenter, Husbergøya, Bunnefjorden. (Foto: B.T. Larsen).

Kap. 05 - s 179b (kun i 2013-utgaven)

Folding og skyving i Oslofeltet kan deles inn i fem områder knyttet til retning og stil på tektonikken (Tall I-V). I. Den kaledonske skyvefronten nord for Oslofeltet; II. N-S-skyving og intens folding i Hedmarken, Toten og Hadeland; III. NV-SØ rettet skyving og folding Oslo, Asker, Bærum, Drammen; IV. V-Ø-rettet lokal skyving med tilbakeskyving i grunnere lag på Ringerike, og V. Nesten uforstyrrede lag sør for Horten - Moss og Skien.

Kap. 05 - s 179c (kun i 2013-utgaven)

Tilbakeskyving mot vest i Sølabonnformasjonen (under silur), Borgen i Hole. (Foto: B.T. Larsen)