Landet blir til - kap. 5

Illustrasjoner kap. 5.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

      Kap05 side148     

 Kap 05 - s. 148-149

Kalkblokk fra Langøya utenfor Holmestrand med et rikt utvalg av fossiler fra silurtiden, bl.a. koraller, brachiopoder og mosdyr. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side153 1  

Kap. 05 - s.153a

Foldingen i de kambrosiluriske lagene er et resultat av kollisjonen mellom Baltika og den amerikanske platen Laurentia i forbindelse med dannelsen av kaledonidene i vest. Dette kan man observere i form av til dels sterkt foldete lag, som for eksempel her i de ordoviciske skifrene på Bygdøy i Oslo. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side153 2  

Kap. 05 - s. 153b

Forenklet geologisk kart over Oslofeltet som viser den geografiske fordelingen av kambrosilur-sedimenter og magmatiske bergarter fra karbon og perm. De viktigste forkastningene er også tegnet inn.

Kap05 side154 1  

Kap. 05 - s. 154a

Livet i kambrium. Trilobitter som kravlet på bunnen og svømte i havet er typiske representanter for organismer i Baltikas marine miljøer tidlig i kambrium. I andre deler av verden er det påvist revoppbygninger dominert av svamp (i forgrunnen), men slike er ikke funnet i Norge. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap05 side154 2    

Kap. 05 - s. 154b

Trilobittene var blant de første organismene som utviklet et hardt, ytre skall (skjelett).

Kap05 side155 1  

Kap. 05 - s. 155-1

Holmia kjerulfi, en trilobitt fra undre kambrium (Holmiaskiferen), Ringsaker (to centimeter lang). (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155 2  

Kap. 05 - s. 155-2

Fossiler fra Oslofeltets kambriske avsetninger
A. Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)
B. Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland. (Foto: H.A. Nakrem)
C. Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)
D.Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton)

Kap05 side155a  

Kap. 05 - s. 155a

Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155b  

Kap. 05 - s. 155b

Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland.(Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155c  

Kap. 05 - s. 155c

Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland(Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155d  

Kap. 05 - s. 155d

Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton)

Kap05 side156 1  

Kap. 05 - s. 156a

Livet i ordovicium var karakterisert ved blekkspruter og graptolitter i vannmassene, og sjøliljer, trilobitter og koraller på havbunnen. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap05 side156 2  

Kap. 05 - s. 156b

Asaphus expansus, trilobitten som W.C. Brøgger illustrerte i sitt verk "Die silurischen Etagen 2 und 3" fra 1882. Fra Hukformasjonen, Tøyen, Oslo. Åtte centimeter lang. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157  

Kap. 05 - s. 157

Fossiler fra Oslofeltets ordoviciske avsetninger
A. Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo)
B. Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad
C. Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen)
D. Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum
E. Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm.
F. Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm.

Kap05 side157a  

Kap. 05 - s. 157a

Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157b  

Kap. 05 - s. 157b

Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157c  

Kap. 05 - s. 157c

Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen)

Kap05 side157d  

Kap. 05 - s. 157d

Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157e  

Kap. 05 - s. 157e

Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157f  

Kap. 05 - s. 157f

Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158  

Kap. 05 - s. 158

A. Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya
B. Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya
C. Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya
D. Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand
E. Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya
F. Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya

Kap05 side158a  

Kap. 05 - s. 158a

Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158b  

Kap. 05 - s. 158b

Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158c  

Kap. 05 - s. 158c

Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158d  

Kap. 05 - s. 158d

Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158e  

Kap. 05 - s. 158e

Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158f  

Kap. 05 - s. 158f

Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side159  

Kap. 05 - s. 159

Graptolitten Didymograptus fra Tøyenformasjonen, undre ordovicium, Slemmestad, fire cm lang. Denne typen graptolitt er svært vanlig i ordoviciske bergarter over store områder, og er derfor et godt ledefossil. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side160  

Kap. 05 - s. 160

Thalassinoides, gravespor, sannynligvis laget av et bunnlevende leddyr. (Illustrasjon: G. Pemberton)

Kap05 side161 1  

Kap. 05 - s. 161a

Landskap fra slutten av silur, da de første plantene begynte å slå seg til på land. Snart gjorde sjøskorpioner seg visitter opp fra sjøen, og landskorpioner, tusenbein og midd slo seg til på land der plantene gav både næring og beskyttelse mot sola. (Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap05 side161 2  

Kap. 05 - s. 161b

Pharyngolepis, en av de kjeveløse fiskene som er funnet som fossil på Ringerike. (Illustrasjon: NHM, UiO)

Kap05 side162  

Kap. 05 - s. 162

Et av Norges flotteste fossiler, sjøskorpionen Mixopterus kiaeri, funnet i de røde sandsteinene ved Kroksund, Ringerike. 75 cm lang.Om funnet skrev Johan A. Kiær i 1924 bl. a. "Jeg vil aldri glemme det øyeblikk denne nye sjøskorpion ble funnet. Mine medhjelpere hadde nettopp snudd en stor helle da vi så det store dyr med sine utstrakte svømmeføtter. Det så så naturlig ut at vi hadde nesten ventet at det ville reise seg fra det sted det hadde hvilt i mange millioner år, og krype ned til vannet like nedenfor". (Foto: P. Aas)

Kap05 side163  

Kap. 05 - s. 163

A. Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya)
B. Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm
C. Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter
D. Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad)
E. Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter
F. Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter

Kap05 side163a  

Kap. 05 - s. 163a

Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163b  

Kap. 05 - s. 163b

Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163c  

Kap. 05 - s. 163c

Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side163d  

Kap. 05 - s. 163d

Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163e  

Kap. 05 - s. 163e

Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163f  

Kap. 05 - s. 163f

Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side164  

Kap. 05 - s. 164 (kun i 2006-utgaven)

Generell stratigrafisk tabell som viser den kambrosiluriske lagrekkens inndeling og karakteristiske trekk i sentrale deler av Oslofeltet (Oslo-Asker). Lagenes tykkelse er angitt i meter. Forenklet litologi viser skifer som svart, kalkstein som mursteinsmønster og sandstein som prikket på rød/gul bakgrunn.

2 utgave s 164a  

Kap. 05 - s. 164 (kun i 2013-utgaven)

Generell stratigrafisk tabell.

Kap05 side165  

Kap. 05 - s. 165

Skifre fra midtre kambrium ligger direkte på prekambrisk grunnfjell. Oppå de svarte skifrene sees en horisontal intrusivgang av lys mænaitt. Fra Slemmestad, sentralt i Oslofeltet (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side166 B T Larsen  

Kap. 05 - s. 166 (kun i 2006-utgaven)

Store kambriske kalkboller ligger blottet i alunskiferen. Nærsnes, Buskerud. (Foto: B.T. Larsen)

2 utgave s 166  

Kap. 05 - s. 166 (kun i 2013-utgaven)

Sommeren 2009 ble skråningen nedd mot fotballbanen til Slemmestad IF på dugnad renkset for buskas, jord og trær. Lagflata som kom til syne viste seg å være en av Norges flotteste fossilforekomster med tusentalls skall av ordoviciske blekkspruter. Nærbildet viser snitt gjennom flere ortocerer. (Stort foto: I. Bryhni, lite foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side167a  

Kap. 05 - s. 167a

TIDLIG KAMBRIUM (for ca. 540 millioner år siden). Grunnfjellet er slitt ned til et flatt landområde (peneplan), og havet trenger inn fra nord. Langs Mjøsa finner vi i dag sandsteiner og skifre med bl.a. trilobitter og en variert opptreden av sporfossiler fra denne tiden.

 Kap05 side167b  

Kap. 05 - s. 167b

MIDTRE KAMBRIUM (for ca. 500–510 millioner år siden). Havnivået har steget, store deler av Baltika er oversvømt, og mørkt slam avleires på den oksygenfattige havbunnen. I sørvest stikker fortsatt deler av grunnfjellet opp, noe man kan observere ved Rognstranda i Telemark. Det mørke bunnslammet med rikelig organisk materiale er opphavet til alunskiferen.

 Kap05 side167c  

 Kap. 05 - s. 167c

TIDLIG-MIDTRE ORDOVICIUM (for ca. 470–480 millioner år siden). Havnivået i Oslofeltet er noe grunnere, og oppknuste skallrester etter organismer i havet fører til dannelse av kalkavsetninger. Periodevis blir havet dypere, og det avsettes mørkt slam. De tykkeste skallansamlingene fører til dannelsen av Hukformasjonen. Etter hvert som bunnslammet herdes til stein i dypet, dannes det i varierende grad kalkknoller, kalksteinslag og mer skifrige bergarter.

 Kap05 side167d  

 Kap. 05 - s. 167d

SEIN ORDOVICIUM (ca. 443–445 millioner år siden). Havet er grunt, og grov sand blandes i kalkslammet. Enkelte områder er tørt land, og strømmende ferskvann skjærer seg ned i de underliggende kalkrike lagene. Revstrukturer utvikler seg i enkelte områder mot sør. Langøy- og Langåreformasjonen er dannet fra kalkavsetningene fra denne perioden.

 Kap05 side169 2  

 Kap. 06 - s. 169

Et grønnlig, lettforvitrende bentonittlag (fossilt askelag) på ca. én meters tykkelse ligger mellom mørke ordoviciske skifre i Arnestadformasjonen i Asker. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side170  

 Kap. 05 - s. 170

Tidevannskanal innfylt med store kalksandsteinblokker, øverste delen av ordovicium (Langøyformasjonen), Kalvøya. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side171 1  

 Kap. 05 - s. 171a

Tromsdalskalk av ordovicisk alder tas ut i dagbruddene i Verdal, Nord- Trøndelag. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side171 2  

 Kap. 05 - s. 171b

Rasstupet i Tsjebysjovfjellet på sørsiden av Hornsund, Svalbard. Bergartene er nesten umetamorfe karbonatbergarter i Nørdstetindformasjonen, som er en del av den ordoviciske Sørkapp Land-gruppen. Den liggende isoklinalfolden er av kaledonsk alder – trolig et foldet skyvedekke. (Foto:W. Dallmann)

 Kap05 side171 3  

Kap. 05 - s. 171c

KART: Fordeling av kambrosilurbergarter (svart farge) i Norge og i grensestrøkene i Vest-Sverige.

 

 Kap05 side171 3 xx  

 Kap. 05 - s. 171c-x (kun i 2006-utgaven)

 

 Kap05 side172  

 Kap. 05 - s. 172

A. Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) 
B. Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) 
C. Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) 
D. Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) 
E. Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) 
F. Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) 
G. Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter)
H. Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang)

Kap05 side172a  

Kap. 05 - s. 172a

Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172b  

Kap. 05 - s. 172b

Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172c  

Kap. 05 - s. 172c

Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172d  

Kap. 05 - s. 172d

Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172e  

Kap. 05 - s. 172e

Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172f  

Kap. 05 - s. 172f

Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172g  

Kap. 05 - s. 172g

Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172h Gonioceras  

Kap. 05 - s. 172h

Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang) (Foto: H.A. Nakrem)

                                                                                                     Kap05 side173a              

Kap. 05 - s 173a

TIDLIG SILUR (for ca. 435–440 millioner år siden). Havnivået har steget betraktelig, de grunne kalkavsetningene oversvømmes og blir etter hvert dekket av sand i sør, vest og nord, mens det sentrale Oslo-området får tilført slam i den noe dypere delen av bassenget. Disse avsetningene fører etter hvert til dannelsen av henholdsvis Sælabonn- og Solvikformasjonene.

Kap05 side173b  

Kap. 05 - s 173b

TIDLIG SILUR (for ca. 430 millioner år siden). Tilførselen av materiale fra land har avtatt noe, og kalkproduksjonen dominerer igjen. I de grunne områdene i vest (dagens Ringerike) utvikles revlignende strukturer dominert av koraller, svamp og sjøliljer. Lenger fra kysten avsettes det skallrikt kalkslam, og forskjellige brachiopodsamfunn får gunstige livsbetingesler. Kalkavsetningene er ganske ensartete over et stort område, og de er opphavet til dannelsen av Rytteråkerformasjonen.

Kap05 side173c  

Kap. 05 - s 173c

MIDTRE SILUR (for ca. 425–430 millioner år siden).Etter en periode med tilført sand (Bruflatformasjonen) øker igjen kalkproduksjonen. De grunne områdene gir optimale forhold for vekst av korallrev, men i enkelte havbukter damper havet så mye inn at salter felles ut. Særegne bakterier og alger overlever i disse ugjestmilde miljøene. Braksøy- og Steinsfjordformasjonene er dannet fra disse revstrukturene og de grunne kalkflatene.

Kap05 side173d  

Kap. 05 - s 173d

SEIN SILUR (for ca. 420 millioner år siden). I vest-nordvest er fjellkjeden (kaledonidene) under oppbygging. De unge fjellene eroderes, og elver fører store mengder sand ut i havet mot sørøst. Det utvikles elvesletter, deltaer og områder med brakkvann, der fisk og sjøskorpioner hadde gode livsbetingelser. De mektige røde sandlagene blir seinere omdannet til en tykk sandstein – Ringerikssandsteinen.

 Kap05 side174  

Kap. 05 - s 174

A. Relativt flat revstruktur (en meter tykk) i øvre del av Rytteråkerformasjonen, fra Limovnstangen, Ringerike.
B. Gul stiplet linje markerer revets overflate, rød stiplet linje markerer bunnen av revet, mens blå stiplet linje markerer revets flanke.
C. Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall)
D. Revbyggende korall: Halysites(kjedekorall)

 Kap05 side174b  

Kap. 05 - s 174b

Revbyggende korall: Halysites (kjedekorall) (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side174c  

Kap. 05 - s 174c

Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall) (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175  

Kap. 05 - s 175

Sedimenter og rekonstruert avsetningsmiljø fra slutten av silurperioden
A. Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike.
B. En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike.
C. Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene
D. Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene.

 Kap05 side175a  

Kap. 05 - s 175a

Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175b  

Kap. 05 - s 175b

En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175c  

Kap. 05 - s 175c

Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175d  

Kap. 05 - s 175d

Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side176  

Kap. 05 - s 176 (kun i 2006-utgaven)

Paleogeografisk kart over Baltika ved overgangen fra tidlig- til seinsilur: kaledonidene skyves opp i nord og vest, mens den sørlige randen av Baltika danner et dypt forlandsbasseng mot Paleotethyshavet. (Illustrasjon: T. Torsvik)

 

Kap05 side177 1  

Kap. 05 - s 176 i 2013-utgaven, s 177a i 2006-utgaven

Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet. (NHM, UiO. foto H.A. Nakrem)

Kap05 side177 2  

Kap. 05 - s 177b (kun i 2006-utgaven)

Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet.

 2 utgave s 177a  

Kap. 05 - s 177a (kun i 2013-utgaven)

Ritlandkrateret

 2 utgave s 177b   Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven)
 2 utgave s 177c  

Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven)

Det nærmeste bildet viser grunnfjell som ble knust i nedslaget (breksje), mens konglomeratet (lengst til venstre) representerer rasmasser som veltet ned kraterkanten umiddelbart etter nedslaget (Foto: E. Kalleson)

2 utgave s 178a  

Kap. 05 - s 178a (kun i 2013-utgaven)

Fire teknostratigrafiske nivåer i Oslofeltet. Folding og skyvning er mest intens i nord og dør ut mot sør. Tallene 1 til 4 representerer de fire tektonostratigrafiske nivåene. (Modifisert fra Bruton m.fl. 2010)

2 utgave s 178b  

Kap. 05 - s 178b (kun i 2013-utgaven)

Intens folding internt i undersiluriske kalksteiner fra tektonostratigrafisk nivå 3, fra Horn i Lier. (Foto: B.T. Larsen)

2 utgave s 179a  

Kap. 05 - s 179a (kun i 2013-utgaven)

Små dupleksstrukturer fra tektonostratigrafisk nivå 2 internt i mellom-overordovisciske sedimenter, Husbergøya, Bunnefjorden. (Foto: B.T. Larsen).

2 utgave s 179b  

Kap. 05 - s 179b (kun i 2013-utgaven)

Folding og skyving i Oslofeltet kan deles inn i fem områder knyttet til retning og stil på tektonikken (Tall I-V). I. Den kaledonske skyvefronten nord for Oslofeltet; II. N-S-skyving og intens folding i Hedmarken, Toten og Hadeland; III. NV-SØ rettet skyving og folding Oslo, Asker, Bærum, Drammen; IV. V-Ø-rettet lokal skyving med tilbakeskyving i grunnere lag på Ringerike, og V. Nesten uforstyrrede lag sør for Horten - Moss og Skien.

2 utgave s 179c  

Kap. 05 - s 179c (kun i 2013-utgaven)

Tilbakeskyving mot vest i Sølabonnformasjonen (under silur), Borgen i Hole. (Foto: B.T. Larsen)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1059-lbt-kap5#sigProId1c8b1cb8a8
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk