Illustrasjoner kap. 5.
Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.
Kap 05 - s. 148-149 Kalkblokk fra Langøya utenfor Holmestrand med et rikt utvalg av fossiler fra silurtiden, bl.a. koraller, brachiopoder og mosdyr. (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s.153a Foldingen i de kambrosiluriske lagene er et resultat av kollisjonen mellom Baltika og den amerikanske platen Laurentia i forbindelse med dannelsen av kaledonidene i vest. Dette kan man observere i form av til dels sterkt foldete lag, som for eksempel her i de ordoviciske skifrene på Bygdøy i Oslo. (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 153b Forenklet geologisk kart over Oslofeltet som viser den geografiske fordelingen av kambrosilur-sedimenter og magmatiske bergarter fra karbon og perm. De viktigste forkastningene er også tegnet inn. |
||
Kap. 05 - s. 154a Livet i kambrium. Trilobitter som kravlet på bunnen og svømte i havet er typiske representanter for organismer i Baltikas marine miljøer tidlig i kambrium. I andre deler av verden er det påvist revoppbygninger dominert av svamp (i forgrunnen), men slike er ikke funnet i Norge. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski) |
||
Kap. 05 - s. 154b Trilobittene var blant de første organismene som utviklet et hardt, ytre skall (skjelett). |
||
Kap. 05 - s. 155-1 Holmia kjerulfi, en trilobitt fra undre kambrium (Holmiaskiferen), Ringsaker (to centimeter lang). (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 155-2 Fossiler fra Oslofeltets kambriske avsetninger |
||
Kap. 05 - s. 155a Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 155b Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland.(Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 155c Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland(Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 155d Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton) |
||
Kap. 05 - s. 156a Livet i ordovicium var karakterisert ved blekkspruter og graptolitter i vannmassene, og sjøliljer, trilobitter og koraller på havbunnen. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski) |
||
Kap. 05 - s. 156b Asaphus expansus, trilobitten som W.C. Brøgger illustrerte i sitt verk "Die silurischen Etagen 2 und 3" fra 1882. Fra Hukformasjonen, Tøyen, Oslo. Åtte centimeter lang. (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 157 Fossiler fra Oslofeltets ordoviciske avsetninger |
||
Kap. 05 - s. 157a Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 157b Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 157c Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen) |
||
Kap. 05 - s. 157d Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 157e Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm. (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 157f Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm. (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 158 A. Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya |
||
Kap. 05 - s. 158a Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 158b Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 158c Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 158d Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 158e Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 158f Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 159 Graptolitten Didymograptus fra Tøyenformasjonen, undre ordovicium, Slemmestad, fire cm lang. Denne typen graptolitt er svært vanlig i ordoviciske bergarter over store områder, og er derfor et godt ledefossil. (Foto: H.A. Nakrem) |
||
|
Kap. 05 - s. 160 Thalassinoides, gravespor, sannynligvis laget av et bunnlevende leddyr. (Illustrasjon: G. Pemberton) |
|
Kap. 05 - s. 161a Landskap fra slutten av silur, da de første plantene begynte å slå seg til på land. Snart gjorde sjøskorpioner seg visitter opp fra sjøen, og landskorpioner, tusenbein og midd slo seg til på land der plantene gav både næring og beskyttelse mot sola. (Illustrasjon: B. Bocianowski) |
||
Kap. 05 - s. 161b Pharyngolepis, en av de kjeveløse fiskene som er funnet som fossil på Ringerike. (Illustrasjon: NHM, UiO) |
||
Kap. 05 - s. 162 Et av Norges flotteste fossiler, sjøskorpionen Mixopterus kiaeri, funnet i de røde sandsteinene ved Kroksund, Ringerike. 75 cm lang.Om funnet skrev Johan A. Kiær i 1924 bl. a. "Jeg vil aldri glemme det øyeblikk denne nye sjøskorpion ble funnet. Mine medhjelpere hadde nettopp snudd en stor helle da vi så det store dyr med sine utstrakte svømmeføtter. Det så så naturlig ut at vi hadde nesten ventet at det ville reise seg fra det sted det hadde hvilt i mange millioner år, og krype ned til vannet like nedenfor". (Foto: P. Aas) |
||
Kap. 05 - s. 163 A. Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya) |
||
Kap. 05 - s. 163a Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 163b Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 163c Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem) |
||
|
Kap. 05 - s. 163d Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad) (Foto: H.A. Nakrem) |
|
Kap. 05 - s. 163e Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 163f Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem) |
||
|
Kap. 05 - s. 164 (kun i 2006-utgaven) Generell stratigrafisk tabell som viser den kambrosiluriske lagrekkens inndeling og karakteristiske trekk i sentrale deler av Oslofeltet (Oslo-Asker). Lagenes tykkelse er angitt i meter. Forenklet litologi viser skifer som svart, kalkstein som mursteinsmønster og sandstein som prikket på rød/gul bakgrunn. |
|
Kap. 05 - s. 164 (kun i 2013-utgaven) Generell stratigrafisk tabell. |
||
Kap. 05 - s. 165 Skifre fra midtre kambrium ligger direkte på prekambrisk grunnfjell. Oppå de svarte skifrene sees en horisontal intrusivgang av lys mænaitt. Fra Slemmestad, sentralt i Oslofeltet (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 166 (kun i 2006-utgaven) Store kambriske kalkboller ligger blottet i alunskiferen. Nærsnes, Buskerud. (Foto: B.T. Larsen) |
||
Kap. 05 - s. 166 (kun i 2013-utgaven) Sommeren 2009 ble skråningen nedd mot fotballbanen til Slemmestad IF på dugnad renkset for buskas, jord og trær. Lagflata som kom til syne viste seg å være en av Norges flotteste fossilforekomster med tusentalls skall av ordoviciske blekkspruter. Nærbildet viser snitt gjennom flere ortocerer. (Stort foto: I. Bryhni, lite foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 167a TIDLIG KAMBRIUM (for ca. 540 millioner år siden). Grunnfjellet er slitt ned til et flatt landområde (peneplan), og havet trenger inn fra nord. Langs Mjøsa finner vi i dag sandsteiner og skifre med bl.a. trilobitter og en variert opptreden av sporfossiler fra denne tiden. |
||
Kap. 05 - s. 167b MIDTRE KAMBRIUM (for ca. 500–510 millioner år siden). Havnivået har steget, store deler av Baltika er oversvømt, og mørkt slam avleires på den oksygenfattige havbunnen. I sørvest stikker fortsatt deler av grunnfjellet opp, noe man kan observere ved Rognstranda i Telemark. Det mørke bunnslammet med rikelig organisk materiale er opphavet til alunskiferen. |
||
Kap. 05 - s. 167c TIDLIG-MIDTRE ORDOVICIUM (for ca. 470–480 millioner år siden). Havnivået i Oslofeltet er noe grunnere, og oppknuste skallrester etter organismer i havet fører til dannelse av kalkavsetninger. Periodevis blir havet dypere, og det avsettes mørkt slam. De tykkeste skallansamlingene fører til dannelsen av Hukformasjonen. Etter hvert som bunnslammet herdes til stein i dypet, dannes det i varierende grad kalkknoller, kalksteinslag og mer skifrige bergarter. |
||
Kap. 05 - s. 167d SEIN ORDOVICIUM (ca. 443–445 millioner år siden). Havet er grunt, og grov sand blandes i kalkslammet. Enkelte områder er tørt land, og strømmende ferskvann skjærer seg ned i de underliggende kalkrike lagene. Revstrukturer utvikler seg i enkelte områder mot sør. Langøy- og Langåreformasjonen er dannet fra kalkavsetningene fra denne perioden. |
||
|
Kap. 06 - s. 169 Et grønnlig, lettforvitrende bentonittlag (fossilt askelag) på ca. én meters tykkelse ligger mellom mørke ordoviciske skifre i Arnestadformasjonen i Asker. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s. 170 Tidevannskanal innfylt med store kalksandsteinblokker, øverste delen av ordovicium (Langøyformasjonen), Kalvøya. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s. 171a Tromsdalskalk av ordovicisk alder tas ut i dagbruddene i Verdal, Nord- Trøndelag. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
Kap. 05 - s. 171b Rasstupet i Tsjebysjovfjellet på sørsiden av Hornsund, Svalbard. Bergartene er nesten umetamorfe karbonatbergarter i Nørdstetindformasjonen, som er en del av den ordoviciske Sørkapp Land-gruppen. Den liggende isoklinalfolden er av kaledonsk alder – trolig et foldet skyvedekke. (Foto:W. Dallmann) |
||
|
Kap. 05 - s. 171c KART: Fordeling av kambrosilurbergarter (svart farge) i Norge og i grensestrøkene i Vest-Sverige.
|
|
|
Kap. 05 - s. 171c-x (kun i 2006-utgaven)
|
|
|
Kap. 05 - s. 172 A. Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) |
|
Kap. 05 - s. 172a Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172b Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172c Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172d Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172e Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172f Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172g Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s. 172h Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang) (Foto: H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s 173a TIDLIG SILUR (for ca. 435–440 millioner år siden). Havnivået har steget betraktelig, de grunne kalkavsetningene oversvømmes og blir etter hvert dekket av sand i sør, vest og nord, mens det sentrale Oslo-området får tilført slam i den noe dypere delen av bassenget. Disse avsetningene fører etter hvert til dannelsen av henholdsvis Sælabonn- og Solvikformasjonene. |
||
Kap. 05 - s 173b TIDLIG SILUR (for ca. 430 millioner år siden). Tilførselen av materiale fra land har avtatt noe, og kalkproduksjonen dominerer igjen. I de grunne områdene i vest (dagens Ringerike) utvikles revlignende strukturer dominert av koraller, svamp og sjøliljer. Lenger fra kysten avsettes det skallrikt kalkslam, og forskjellige brachiopodsamfunn får gunstige livsbetingesler. Kalkavsetningene er ganske ensartete over et stort område, og de er opphavet til dannelsen av Rytteråkerformasjonen. |
||
![]() |
Kap. 05 - s 173c MIDTRE SILUR (for ca. 425–430 millioner år siden).Etter en periode med tilført sand (Bruflatformasjonen) øker igjen kalkproduksjonen. De grunne områdene gir optimale forhold for vekst av korallrev, men i enkelte havbukter damper havet så mye inn at salter felles ut. Særegne bakterier og alger overlever i disse ugjestmilde miljøene. Braksøy- og Steinsfjordformasjonene er dannet fra disse revstrukturene og de grunne kalkflatene. |
|
Kap. 05 - s 173d SEIN SILUR (for ca. 420 millioner år siden). I vest-nordvest er fjellkjeden (kaledonidene) under oppbygging. De unge fjellene eroderes, og elver fører store mengder sand ut i havet mot sørøst. Det utvikles elvesletter, deltaer og områder med brakkvann, der fisk og sjøskorpioner hadde gode livsbetingelser. De mektige røde sandlagene blir seinere omdannet til en tykk sandstein – Ringerikssandsteinen. |
||
|
Kap. 05 - s 174 A. Relativt flat revstruktur (en meter tykk) i øvre del av Rytteråkerformasjonen, fra Limovnstangen, Ringerike. |
|
|
Kap. 05 - s 174b Revbyggende korall: Halysites (kjedekorall) (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s 174c Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall) (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s 175 Sedimenter og rekonstruert avsetningsmiljø fra slutten av silurperioden |
|
|
Kap. 05 - s 175a Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s 175b En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s 175c Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s 175d Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
|
Kap. 05 - s 176 (kun i 2006-utgaven) Paleogeografisk kart over Baltika ved overgangen fra tidlig- til seinsilur: kaledonidene skyves opp i nord og vest, mens den sørlige randen av Baltika danner et dypt forlandsbasseng mot Paleotethyshavet. (Illustrasjon: T. Torsvik)
|
|
Kap. 05 - s 176 i 2013-utgaven, s 177a i 2006-utgaven Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet. (NHM, UiO. foto H.A. Nakrem) |
||
Kap. 05 - s 177b (kun i 2006-utgaven) Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet. |
||
|
Kap. 05 - s 177a (kun i 2013-utgaven) Ritlandkrateret |
|
|
Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven) | |
|
Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven) Det nærmeste bildet viser grunnfjell som ble knust i nedslaget (breksje), mens konglomeratet (lengst til venstre) representerer rasmasser som veltet ned kraterkanten umiddelbart etter nedslaget (Foto: E. Kalleson) |
|
Kap. 05 - s 178a (kun i 2013-utgaven) Fire teknostratigrafiske nivåer i Oslofeltet. Folding og skyvning er mest intens i nord og dør ut mot sør. Tallene 1 til 4 representerer de fire tektonostratigrafiske nivåene. (Modifisert fra Bruton m.fl. 2010) |
||
Kap. 05 - s 178b (kun i 2013-utgaven) Intens folding internt i undersiluriske kalksteiner fra tektonostratigrafisk nivå 3, fra Horn i Lier. (Foto: B.T. Larsen) |
||
Kap. 05 - s 179a (kun i 2013-utgaven) Små dupleksstrukturer fra tektonostratigrafisk nivå 2 internt i mellom-overordovisciske sedimenter, Husbergøya, Bunnefjorden. (Foto: B.T. Larsen). |
||
Kap. 05 - s 179b (kun i 2013-utgaven) Folding og skyving i Oslofeltet kan deles inn i fem områder knyttet til retning og stil på tektonikken (Tall I-V). I. Den kaledonske skyvefronten nord for Oslofeltet; II. N-S-skyving og intens folding i Hedmarken, Toten og Hadeland; III. NV-SØ rettet skyving og folding Oslo, Asker, Bærum, Drammen; IV. V-Ø-rettet lokal skyving med tilbakeskyving i grunnere lag på Ringerike, og V. Nesten uforstyrrede lag sør for Horten - Moss og Skien. |
||
Kap. 05 - s 179c (kun i 2013-utgaven) Tilbakeskyving mot vest i Sølabonnformasjonen (under silur), Borgen i Hole. (Foto: B.T. Larsen) |