Landet blir til - kap. 6

Illustrasjoner kap. 6.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap06 print Page 178179     

 Kap 06 - s. 178-179 i 2006-utgaven, s. 182-183 i 2013-utgaven

Lhotse, Nepal (Foto: P. Zycki, CAMC, Polen)

Kap06 print Page 182  

Kap 06 - s. 182 i 2006-utgaven, s. 184 i 2013-utgaven

Slik tenkte Hans Reusch, en av de gamle norske pionergeologene, seg den kaledonske fjellkjededannelsen. Skorpen trykkes sammen ved folding, men de enorme bergflakene eller skyvedekker som vi nå vet ble revet løs, er ikke tatt med hos Reusch.

Kap06 print Page 183a  

Kap 06 - s. 183a i 2006-utgaven, s. 185a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av platebevegelsene i forbindelse med lukking av lapetushavet mellom Baltica og Laurentia. (Illustrasjon: H. Fossen og T.H. Torsvik)

Kap06 print Page 183b  

Kap 06 - s. 183b i 2006-utgaven, s. 185b i 2013-utgaven

Putelava fra Leka. Putestrukturer dannes når basaltlava strømmer ut i vann. Merk den finkornete randen rundt putene og gassblærene innenfor. (Foto: R.-B. Pedersen)

Kap06 print Page 184    

Kap 06 - s. 184 i 2006-utgaven, s. 186 i 2013-utgaven

Dannelsen av ofiolittkomplekser

Kap06 print Page 185a  

Kap 06 - s. 185a i 2006-utgaven, s. 187a i 2013-utgaven

Peridotitt på Leka. Slik ser den jernrike aller nederste delen av havbunnsskorpa ut, etter over 100 millioner år på land – godt rusten og værbitt! (Foto: R.-B. Pedersen)

Kap06 print Page 185b  

Kap 06 - s. 185b i 2006-utgaven, s. 187b i 2013-utgaven

Fordelingen av ofiolittkomplekser i de skandinaviske kaledonidene. De viktigste ofolittlokalitetene er navngitt.

Kap06 print Page 186a  

Kap 06 - s. 186 i 2006-utgaven, s. 188 i 2013-utgaven

Foto øverst: R.-B. Pedersen. Illustrasjon til høyre: H. Fossen, omarbeidet etter T. Grenne

Kap06 print Page 187a  

Kap 06 - s. 187a i 2006-utgaven, s. 189a i 2013-utgaven

Gull finnes også i ofiolittkompleksene våre. Det største funnet er gjort på Bømlo, der det ble tatt ut 137 kg rent gull i perioden 1882–1898. Det er fortsatt gull å finne i det gamle gruveområdet. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 187b  

Kap 06 - s. 187b i 2006-utgaven, s. 189b i 2013-utgaven

Illustrasjon: H. Fossen og R.-B. Pedersen

Kap06 print Page 187c  

Kap 06 - s. 187c i 2006-utgaven, s. 189c i 2013-utgaven

Øybuebergarter (kvartsdioritt med granittganger) i Sunnhordlandsbatolitten.(Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 188  

Kap 06 - s. 188 i 2006-utgaven, s. 190 i 2013-utgaven

De kambrosiluriske bergartene av oseanisk avstamning (øvre allokton) spenner fra sure og forvitringsmotstandige granitter til fyllitter og annet “råtafjell”. Dette gir store kontraster i jordsmonn og vegetasjon. Her fra Huglo, Sunnhordland, der sur ryolitt danner nakne rygger mellom vegetasjonskledd kalkrik fyllitt. (Foto: H. Sunde)

Kap06 print Page 189  

Kap 06 - s. 189 i 2006-utgaven, s. 191 i 2013-utgaven

Granitt er en av våre vanligste bergarter. Den består stort sett av hvit til rødlig feltspat, kvarts og litt glimmer. Mange av granittene i fjellkjeden er dannet i såkalte øybuekomplekser eller batolitter før hovedkollisjonen mellom Norge og Grønland. Trondhjemitt (nederst) ble dannet først, seinere de mer vanlige granittene (øverst). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 190a  

Kap 06 - s. 190a i 2006-utgaven, s. 192a i 2013-utgaven

Mulig utvikling av den kaledonske fjellkjeden fra tiden like etter at platene startet å bevege seg mot hverandre seint i kambrium og fram til havet lukkes og selve fjellkjeden for alvor reiser seg ved overgangen silur-devon. (Illustrasjon H. Fossen)

Kap06 print Page 190b  

Kap 06 - s. 190b i 2006-utgaven, s. 192b i 2013-utgaven

Mulig utvikling av den kaledonske fjellkjeden fra tiden like etter at platene startet å bevege seg mot hverandre seint i kambrium og fram til havet lukkes og selve fjellkjeden for alvor reiser seg ved overgangen silur-devon. (Illustrasjon H. Fossen)

 Kap06 print Page 191  

Kap 06 - s. 191 (kun i 2006-utgaven)

Granittene og tilknyttede dypbergarter i Nordland er rester etter øybuer i Iapetushavet. Her ruver Heilhornet nær grensen til Nord- Trøndelag.

 Kap06 print Page 192  

Kap 06 - s. 192 i 2006-utgaven, s. 194 i 2013-utgaven

Silurisk kvartsittkonglomerat øverst i den sedimentære lagrekken som ble avsatt diskordant over Gullfjellsofiolitten i Bergensbuene. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 193  

Kap 06 - s. 193 i 2006-utgaven, s. 195 i 2013-utgaven

Fjellproblemet. (Illustrasjon: H. Fossen, modifisert etter E. Erdtmann, 1896)

2 utgave s 193  

Kap 06 - s. 193 (Kun i 2013-utgaven)

Granittene og tilknyttede dypbergarter i Nordland er rester etter øybuer i lapetushavet. Lengst sør på Hlegeland er (denn seinordoviciske) Heilhorngranitten et ruvende landemerke. (Foto: A. Yoshinobu)

 Kap06 print Page 194  

Kap 06 - s. 194 i 2006-utgaven, s. 196 i 2013-utgaven

Stratigrafien på Atløy i Sogn og Fjordane (forenklet). Høyvikgruppen tilsvarer sparagmittbergartene lenger øst, eller Särv-bergartene i Sverige. De ble foldet og skråstilt før avsetning av den siluriske Herlandsgruppen, som igjen ble overkjørt av Solund- Stavfjordofiolitten da Iapetushavet lukket seg sent i silurtiden.

Kap06 print Page 195  

Kap 06 - s. 195 i 2006-utgaven, s. 197 i 2013-utgaven

Anortosittbrudd i Sirevåg, Rogaland. (Foto: T. Heldal)

 Kap06 print Page 196  

Kap 06 - s. 196 i 2006-utgaven, s. 198 i 2013-utgaven

De kaledonske skyvedekkene ble stablet opp i en kileformet dekkepakke foran den laurentiske “bulldoseren”. (Illustrasjon: H. Fossen)

 Kap06 print Page 197  

Kap 06 - s. 197 i 2006-utgaven, s. 199 i 2013-utgaven

Eklogitt fra Nordfjord. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 198  

Kap 06 - s. 198 i 2006-utgaven, s. 200 i 2013-utgaven

Grunnfjellet langs Sognefjorden har her blitt knadd som deig under den kaledonske fjellkjededannelsen. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 199a  

Kap 06 - s. 199a i 2006-utgaven, s. 201a i 2013-utgaven

Utvalsing av grunnfjellet under kollisjonen. : Utvalset versjon av migmatittisk gneis med prekambriske strukturer. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 199b  

Kap 06 - s. 199b i 2006-utgaven, s. 201b i 2013-utgaven

Utvalsing av grunnfjellet under kollisjonen. Migmatittisk gneis med prekambriske strukturer. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 200a  

Kap 06 - s. 200a i 2006-utgaven, s. 202a i 2013-utgaven

Dekkeoppbygningen i de norske kaledonidene. (Illustrasjon: H. Fossen, basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 200b  

Kap 06 - s. 200a i 2006-utgaven, s. 202a i 2013-utgaven

Mylonittisk øyegneis. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 201a  

Kap 06 - s. 201a i 2006-utgaven, s. 203a i 2013-utgaven

Jotundekket, sparagmittavsetningene og fyllittiske bergarter ligger i dag stablet oppå hverandre (øverst). Trekker vi dem ut og legger dem etter hverandre, finner vi at Jotundekket må ha ligget minst 300 km vest for dagens posisjon, slik de nederste (todelte) profilet viser.

 Kap06 print Page 201b  

Kap 06 - s. 201b i 2006-utgaven, s. 203b i 2013-utgaven

Kaledonske hovedlineasjonsrettninger (piler) tyder på en øst-sørøstlig hovedtransport av bergmasser innover kontinentet, mens bevegelsene i de vestligste dekkene også kan ha vært parallellt med fjellkjedens lengderetning.

Kap06 print Page 202a  

Kap 06 - s. 202a i 2006-utgaven, s. 204a i 2013-utgaven

Lineasjonsretninger og dekktransport. (Modifisert fra A. Kvale)

 Kap06 print Page 202b  

Kap 06 - s. 202b i 2006-utgaven, s. 204b i 2013-utgaven

Skjematisk illustrasjon av hvordan de forskjellige hovedenhetene av skyvedekker kan ha vært plassert før kollisjonen.

Kap06 print Page 203  

Kap 06 - s. 203 i 2006-utgaven, s. 205 i 2013-utgaven

Utstrukne konglomeratboller er et eksempel på lineasjoner som kan hjelpe oss til å beregne både transportretning og deformasjonsintensitet.

Kap06 print Page 204  

Kap 06 - s. 204 i 2006-utgaven, s. 206 i 2013-utgaven

Gaissadekket er preget av foldete og til dels steile lag, her fra Austertana. Verdens største kvartsittbrudd (Elkem Tana) har satt sitt preg på terrenget til høyre.(Foto: S. Bergh)

Kap06 print Page 205a  

Kap 06 - s. 205a i 2006-utgaven, s. 207a i 2013-utgaven

Dekkeoppbyggingen i Finnmark og Troms. (Illustrasjon: H. Fossen og S. Bergh)

Kap06 print Page 205b  

Kap 06 - s. 205b i 2006-utgaven, s. 207b i 2013-utgaven

Kalakdekkebergarter. Den lyse bergarten stammer fra den norske kontinentranden fra tiden før fjellkjededannelsen. De mørke linsene og båndene er diabasganger, som til dels ble slitt i biter under fjellkjededannelsen. Porsanger, Finnmark. (Foto: S. Bergh)

Kap06 print Page 206a  

Kap 06 - s. 206a i 2006-utgaven, s. 208a i 2013-utgaven

Mens de kaledonske deformasjonsstrukturene tyder på en nordvestlig-sørøstlig forkortingsretning, viser foldene helt øst på Varangerhalvøya nordøst-sørvest-forkorting – en forkorting som må ha skjedd før den kaledonske forkortingen i Finnmark. Nye undersøkelser i Kalakdekkekomplekset viser at dekkebergartene også her har spor etter en seinproterozoisk fjellkjededannelse, som kan ha vært Timanfjellkjedens forlengelse mot nordvest (se kapittel 4). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 206b  

Kap 06 - s. 206b i 2006-utgaven, s. 208b i 2013-utgaven

Altaskiferen er omdannete seinprekambriske avsetninger som fikk sin skifrighet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Den har vært brutt til både utendørs og innendørs bruk i rundt 100 år. (Foto: T. Heldal)

 Kap06 print Page 207  

Kap 06 - s. 207 i 2006-utgaven, s. 209 i 2013-utgaven

Zirkonene på Seiland er ikke bare vakre og ettertraktet blant mineralsamlere. De egner seg godt til aldersbestemmelser ved uranblymetoden. Alderen er vel 550 Ma, dvs. fra overgangen prekambriumkambrium. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 208a  

Kap 06 - s. 208a i 2006-utgaven, s. 210a i 2013-utgaven

Fjellkjedens vinduer mot underlaget

 Kap06 print Page 208b  

Kap 06 - s. 208b i 2006-utgaven, s. 210b i 2013-utgaven

Granitsva i Tysfjord. (Foto: E. Rykkelid)

Kap06 print Page 210   

Kap 06 - s. 210 i 2006-utgaven, s. 211 i 2013-utgaven

Balsfjordkonglomeratet – flattrykt og foldet. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 211  

Kap 06 - s. 211 i 2006-utgaven, s. 213 i 2013-utgaven

Lyngsalpene er bygd i gabbro fra det gamle Iapetushavet mellom Norge og Grønland. Lagdelingen ble til da gabbrosmelten krystalliserte, og er en veksling mellom plagioklas- og pyroksen/amfibolrike lag. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 212  

Kap 06 - s. 212 i 2006-utgaven, s. 214 i 2013-utgaven

På toppen av Tromsdalstind finnes eklogitt som ble til på rundt 80 kilometers dyp. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 213  

Kap 06 - s. 213 i 2006-utgaven, s. 215 i 2013-utgaven

Kart over dekkeserien i Nordland og Midt-Norge. (Basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 214  

Kap 06 - s. 214 i 2006-utgaven, s. 216 i 2013-utgaven

Fauskemarmoren. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 215  

Kap 06 - s. 215 i 2006-utgaven, s. 217 i 2013-utgaven

Granittiske bergarter i Rombakvinduet. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 216  

Kap 06 - s. 216 i 2006-utgaven, s. 218 i 2013-utgaven

Kaledonske skyvedekker i Nordland. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 217a  

Kap 06 - s. 217a i 2006-utgaven, s. 219a i 2013-utgaven

Norges største kalkforekomster ligger i den sentrale delen av de norske kaledonidene. Kartet viser lokaliteter der det er aktiv drift på marmor, enten som bygningsstein eller til industriell bruk.(Basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 217b  

Kap 06 - s. 217b i 2006-utgaven, s. 219b i 2013-utgaven

Kopper- og svovelkis fra Sulitjelma.(Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 218  

Kap 06 - s. 218 i 2006-utgaven, s. 220 i 2013-utgaven

Bilde: Skifertak nær steinbrudd på Einstapevoll i Sunnhordaland. Denne skiferen er tatt ut fra en sone med sterkt deformerte granittiske bergarter (mylonittgneis). (Foto: H. Fossen). Illustrasjon: Lokasjonene er basert på kart fra NGU

Kap06 print Page 220  

Kap 06 - s. 220 i 2006-utgaven, s. 222 i 2013-utgaven

Kaledonsk overskyvning og folding av ordoviciske lag nær Fornebu, dannet da skyvedekkene presset på fra nordvest. (Foto: B.T. Larsen).

Kap06 print Page 221a  

Kap 06 - s. 221a i 2006-utgaven, s. 223a i 2013-utgaven

Fyllittene i glidesonen mellom dekkepakken og grunnfjellet bærer sterkt preg av intens deformasjon. (Foto: H.Fossen)

 

 Kap06 print Page 221b  

Kap 06 - s. 221b i 2006-utgaven, s. 223b i 2013-utgaven

Kart over dekkeserien i Sør-Norge

 Kap06 print Page 222  

Kap 06 - s. 222 i 2006-utgaven, s. 224 i 2013-utgaven

Rifler (bølgeslagsmerker) bevart i arkosen som ligger over det kambriske peneplanet eller grunnfjellsflaten ved Finse. I bakgrunnen de kaledonske skyvedekkene (Hardangerjøkulen). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 223  

Kap 06 - s. 223 i 2006-utgaven, s. 225 i 2013-utgaven

Bratt fjellside i anortositt i vakre Nærøydalen, Sogn og Fjordane fylke. Den kritthvite fargen skyldes svak omdanning langs sålen av et stort skyvedekke med gabbro og anortositt. Stein herfra benyttes bl.a. som tilslag til asfalt for å gjøre veidekkene lyse. (Foto: I. Bryhni)

Kap06 print Page 224a  

Kap 06 - s. 224a i 2006-utgaven, s. 226a i 2013-utgaven

Kvarts. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 224b  

Kap 06 - s. 224b i 2006-utgaven, s. 226b i 2013-utgaven

Bergensbuene sett i fugleperspektiv. Buene fremstår både som en topografisk og litologisk struktur. (Illustrasjon: H. Fossen)

 Kap06 print Page 225  

Kap 06 - s. 225 i 2006-utgaven, s. 227 i 2013-utgaven

Anortositt - et nyttig steinlag (Foto: I. Bryhni)

 Kap06 print Page 226  

Kap 06 - s. 226 i 2006-utgaven, s. 230 i 2013-utgaven

Illustrasjon: H. Fossen og A. Andresen

 Kap06 print Page 227a  

Kap 06 - s. 227a i 2006-utgaven, s. 231a i 2013-utgaven

Svalbards tre terrenger av kaledonsk deformerte bergarter. Inndelingen er basert på forskjeller og likheter i både bergartstype og strukturell utvikling.

 Kap06 print Page 227b  

Kap 06 - s. 227b i 2006-utgaven, s. 231b i 2013-utgaven

Kaledonsk, liggende fold i marmor, glimmerskifer og amfibolitt; Sigurdfjellet, nordre Spitsbergen. I bakgrunnen devonske røde sandsteiner, avgrenset mot grunnfjellet av en stor forkastning (Breibogeforkastningen). (Foto:W. Dallmann)

 Kap06 print Page 228  

Kap 06 - s. 228 i 2006-utgaven, s. 232 i 2013-utgaven

Harlands terrengmodell for Svalbard, der enorme sidelengsbevegelser forklarer geologiske forskjeller på tvers av betydelige lineamenter. Her er Svalbards tre terrenger skjematisk tilbakeført til posisjonen ved begynnelsen av silurtiden, slik Harland tenkte seg det.

2 utgave s 228a       

Kap 06 - s. 228a (Kun i 2013-utgaven)

En intrusiv gang fra den trondhjemittiske Olabergplutonen som skjærer gjennom deformerte mafiske og felsiske vulkanske bergarter tilhørende Hersjøformasjonen, Meråkerdekket. (Foto: David Roberts)

 2 utgave s 228b  

Kap 06 - s. 228b (Kun i 2013-utgaven)

Den østlige skyvekontakten under Meråkerdekket like under Steinfjellet (909 m.o.h) rundt en km vest for svenskegrensen, nær Storlien, sett mot sørvest. (Foto: David Roberts)

 Kap06 print Page 229  

Kap 06 - s. 229 i 2006-utgaven, s. 233 i 2013-utgaven

Foldete og istykkerslitte lag i marmor-gneisbergart ved Liefdefjorden, Svalbard. Den sterke deformasjonen er kaledonsk,og lagene tilhører den proterozoiske Generalfjellformasjonen. (Foto:W. Dallmann)

 2 utgave s 229a  

Kap 06 - s. 229a (Kun i 2013-utgaven)

Massive sulfidmalmer. (Illustrasjon: Orkla Industrimuseum)

 2 utgave s 229b                                                                      

 

 

Kap 06 - s. 229b (Kun i 2013-utgaven)

Massiv svovelkismalm i kontakt med lag av jaspis, Løkken. (Foto: Tor Grenne)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1060-lbt-kap6#sigProId3b80843824
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk