Landet blir til - kap. 8

Illustrasjoner kap. 8.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap08 print Page 258 59     

 Kap 08 - s. 258-259 i 2006-utgaven, s. 262-263 i 2013-utgaven

 I Ebbadalen på Svalbard finnes foldete lag med gule og røde sandsteiner, hvite evaporittbergarter og grå kalksteiner fra karbon-permtiden. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 262  

Kap 08 - s. 262 i 2006-utgaven, s. 266 i 2013-utgaven

Kart som illustrerer de viktigste strukturelementene på Barentssokkelen i karbon og perm. Høgder som stod opp, er vist i grønt. I Nordkappbassenget, som er vist i gult, var det innsynking. De øvrige omrissene er strukturer som ble dannet seinere, gjennom jura og kritt.

Kap08 print Page 263a  

Kap 08 - s. 263a i 2006-utgaven, s. 267a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i tidligkarbon og tidligperm. I tidligkarbon (øverst) lå Norge i den fuktige, tropiske sone, mens i tidligperm (nederst) var klimaet i Norge varmt og tørt. (Figurer modifisert fra C. Scotese)

Kap08 print Page 263c  

Kap 08 - s. 263b i 2006-utgaven, s. 267b i 2013-utgaven

Skisse som viser platedrift på Svalbard. Svalbard har siden karbontiden drevet stødig mot nord, tilsvarende ca. 90 breddegrader, eller en kvart gang rundt jorda. (Figur modifisert fra R.J. Steel & D.Worsley)

Kap08 print Page 264a  

Kap 08 - s. 264a i 2006-utgaven, s. 268a i 2013-utgaven

I tidligkarbon var klimaet fuktig og det fantes store sumpskoger med bregner, kråkefotplanter og Lepidodendron trær. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap08 print Page 264b  

Kap 08 - s. 264b i 2006-utgaven, s. 268b i 2013-utgaven

I seinkarbon og perm var det varmt og tørt, og på den avsvidde landjorda hersket reptilene. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap08 print Page 265a  

Kap 08 - s. 265a i 2006-utgaven, s. 269a i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler over lagrekken i karbon og perm, på Barentssokkelen og Svalbard. I tidligkarbon finnes kullførende sand- og slamsteiner, mens seinkarbon og perm domineres av kalksteiner og evaporittbergarter. Bergartslagene gjenspeiler endringen i klima, fra fuktig til tørt.

 Kap08 print Page 265b  

Kap 08 - s. 265b i 2006-utgaven, s. 269b i 2013-utgaven

Skisse av bassengutviklingen på det sentrale Spitsbergen gjennom karbon og perm. Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte karbon- og permbergarter. Utviklingen på Spitsbergen er typisk for store deler av Barentssokkelen. I tidligkarbon ble det avsatt sand og slam i vide bassenger, mens i midtkarbon førte jordskorpebevegelser til dannelse av smale og atskilte riftbassenger. I seinkarbon og perm var størsteparten av Barentshav-området en stabil plattform med jevn innsynking. BFZ = Billefjordforkastningssonen, LAFZ = Lomfjord–Agardhbuktforkastningssonen. (Figur modifisert fra A. Andresen)

 Kap08 print Page 265c  

Kap 08 - s. 265c i 2006-utgaven, s. 269c i 2013-utgaven

Skisse av bassengutviklingen på det sentrale Spitsbergen gjennom karbon og perm. Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte karbon- og permbergarter. Utviklingen på Spitsbergen er typisk for store deler av Barentssokkelen. I tidligkarbon ble det avsatt sand og slam i vide bassenger, mens i midtkarbon førte jordskorpebevegelser til dannelse av smale og atskilte riftbassenger. I seinkarbon og perm var størsteparten av Barentshav-området en stabil plattform med jevn innsynking. BFZ = Billefjordforkastningssonen, LAFZ = Lomfjord–Agardhbuktforkastningssonen. (Figur modifisert fra A. Andresen)

 Kap08 print Page 266a  

Kap 08 - s. 266a i 2006-utgaven, s. 270a i 2013-utgaven

Skisse som viser geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i tidligkarbon. Mellom Norge og Grønland fantes langstrakte bassenger med elvesletter, mens Barentssokkelen var et grunnhav. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for karbontiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

 Kap08 print Page 266b  

Kap 08 - s. 266b i 2006-utgaven, s. 270b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Svalbard i tidligkarbon. (Figur modifisert fra R.J. Steel og D.Worsley)

 Kap08 print Page 267a  

Kap 08 - s. 267a i 2006-utgaven, s. 271a i 2013-utgaven

Fra Billefjorden på Svalbard. Bildet viser kullførende, tidligkarbonske slam- og sandsteiner i Hørbyebreformasjonen. De gule sandsteinslagene ble avsatt i og på kanten av elvekanaler, mens de gråsvarte slamsteinene ble avsatt på flomsletter mellom elvekanalene. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 267b  

Kap 08 - s. 267b i 2006-utgaven, s. 271b i 2013-utgaven

Fossil stamme fra kråkefotplanten Stigmaria, fra Billefjorden på Svalbard. (Foto: E.P. Johannessen)

 Kap08 print Page 268a  

Kap 08 - s. 268a i 2006-utgaven, s. 272a i 2013-utgaven

Geologisk kart over karbon- og permlagrekken i Billefjorden på Svalbard. (Figur fra W. Dallmann)

 Kap08 print Page 268b  

Kap 08 - s. 268b i 2006-utgaven, s. 272b i 2013-utgaven

Borkjerne fra Soldoggformasjonen i brønn 7128/4-1 på Finnmarksplattformen. Bildet viser elvesletteavsetninger – lys grå sandstein og mørk grå slamstein, med et kullag i mellom. (Foto: G.B. Larssen m.fl.)

 Kap08 print Page 268c  

Kap 08 - s. 268c i 2006-utgaven, s. 272c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Finnmarksplattformen. Lagene i Billefjordgruppen har en kileformet geometri og ble avsatt i halvgrabenbassenger i tidligkarbon. Gipsdalsgruppen varierer også noe i tykkelse, mens lagene i Bjarmelands- og Tempelfjordgruppene er jevntykke over store områder. De ble avsatt etter at jordskorpebevegelsene i Barentshavområdet hadde stilnet. (Figur fra G.B. Larssen m.fl.)

 Kap08 print Page 269  

Kap 08 - s. 269 i 2006-utgaven, s. 273 i 2013-utgaven

Rester etter gruvejernbane, Bjørnøya. Ødeleggelsene skyldes ikke tidens tann, men granatangrep av den britiske marinen i 1940! (Foto: D. Worlsey)

 Kap08 print Page 270  

Kap 08 - s. 270 i 2006-utgaven, s. 274 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i midtkarbon. Grunnhavet i Barentshav-området hadde nå ekspandert og strakte seg i en tunge sørover gjennom Sverige og Finland. I grunnhavet ble det avsatt kalksteiner. Like nord for Finnmark og langs kantene av grunnhavet fantes kystsletter med inndamping og evaporittavsetninger. De tidligere elveslettene mellom Midt-Norge og Grønland var blitt til ørkensletter. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for karbontiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap08 print Page 271a  

Kap 08 - s. 271a i 2006-utgaven, s. 275a i 2013-utgaven

Fjellet Pyramiden i Billefjorden på Svalbard, med den russiske gruvebyen Pyramiden i forgrunnen. Rørgata til venstre i bildet ligger omtrent på Billefjordforkastningen. Til venstre for forkastningen finnes mørkerøde, devonske bergarter. Til høyre, nærmest forkastningen, finnes gråsvarte, kullførende avsetninger fra tidligkarbon (Hørbyebreformasjonen). Over disse ligger vekslende røde og gulgrå lag fra midtkarbon (Ebbadalformasjonen). De grå lagene på toppen av fjellet er fra seinkarbon (Wordiekamformasjonen). (Foto. A. Strøm)

 Kap08 print Page 271b  

Kap 08 - s. 271b i 2006-utgaven, s. 275b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Svalbard i midtkarbon. (Figur modifisert fra R.J. Steel og D.Worsley)

Kap08 print Page 271c  

Kap 08 - s. 271c i 2006-utgaven, s. 275c i 2013-utgaven

Detaljbilder fra midtkarbonske lag i Odellfjelleddet i Ebbadalformasjonen ved Pyramiden. 
A) Laminert, grusholdig sandstein avsatt på en flomvifte. (Foto: E.P. Johannessen) 
B) En avsetningsenhet, en ”sekvens” (se kapittel 2), bestående av lagdelt rød sandstein avsatt på flomvifter og som vindblåste sanddyner, hvit sandstein avsatt i kystsonen, og dolomitt avsatt på grunt vann. Sekvensen markerer en gradvis oversvømmelse i bassenget som følge av innsynking. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 272a  

Kap 08 - s. 272 a 2006-utgaven, s. 276a i 2013-utgaven

Trikolorfjellet ved munningen av Austfjorden på Svalbard. Bildet viser lagdelt rød og gul sandstein, hvit evaporitt og gråsvart dolomitt fra Tricolorfjelleddet, Ebbadalformasjonen. (Foto: A. Strøm)

 Kap08 print Page 272b  

Kap 08 - s. 272b i 2006-utgaven, s. 276b i 2013-utgaven

Skjematiske snitt gjennom Billefjordbgrabenen på Svalbard. Legg merke til den sterkt kileformete geometrien til avsetningene i Ebbadalformasjonen. Disse lagene ble avsatt samtidig med innsynkingen i Billefjordgrabenen og kalles derfor synriftavsetninger. (Figur fra E.P. Johannessen)

 Kap08 print Page 272c  

Kap 08 - s. 272c i 2006-utgaven, s. 276c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Lopphøgda nordover mot Bjarmelandsplattformen. Lagene i Gipsdalgruppen har en kileformet geometri og ble avsatt i halvgrabener, akkurat som på Svalbard. Legg merke til at forkastningene ikke går gjennom lagene i Bjarmelands- og Tempelfjordgruppene. De ble avsatt etter at jordskorpebevegelsene i Barentshavområdet hadde stilnet. (Figur fra G. B. Larssen m.fl.)

Kap08 print Page 273a  

Kap 08 - s. 273a i 2006-utgaven, s. 277a i 2013-utgaven

Hvite gips- og anhydrittlag fra Minkinfjellformasjonen i Billefjorden på Svalbard. Gipsen er stort sett dannet på overflaten, ved omvandling fra anhydritt.

Kap08 print Page 273b  

Kap 08 - s. 273b i 2006-utgaven, s. 277b i 2013-utgaven

Anhydritt med hønsenettingstruktur, dannet på store sabkhaflater i seinkarbon.

 Kap08 print Page 274  

Kap 08 - s. 274 i 2006-utgaven, s. 278 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i tidligperm. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap08 print Page 275a  

Kap 08 - s. 275a i 2006-utgaven, s. 279a i 2013-utgaven

Fra området mellom Austfjorden og Billefjorden på Svalbard. Her ligger gulgrå, seinkarbon kalksteiner i Wordiekamformasjonen direkte på gråsvarte grunnfjellsbergarter fra Hecla Hoekformasjonen. Innfelt bilde: En gruppe geologer undersøker lag av finkornet kalkstein i Wordiekamformasjonen. (Begge foto: A. Nøttvedt)

 Kap08 print Page 275b  

Kap 08 - s. 275b i 2006-utgaven, s. 279b i 2013-utgaven

Tynnslipbilde fra Ørneformasjonen i brønn 7128/6-1. Bildet viser en grovkornet, bioklastisk kalkstein med rester av planktoniske foraminiferer. (Foto: G. B. Larssen m. fl.)

 Kap08 print Page 276  

Kap 08 - s. 276 i 2006-utgaven, s. 280 i 2013-utgaven

Fossiler fra seinkarbon og tidligperm på Svalbard og Bjørnøya.
A. Bryozoen Fenestella,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Grøndalen, Svalbard. Bildeutsnittet er fire centimeter.
B. Bryozoen Ascoporella,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Gipsvika, Svalbard. Bryozoene er sju millimeter tykke.
C. Fusulinider,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Billefjorden, Svalbard.
D. Brachiopoden Neospirifer,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Billefjorden, Svalbard. Brachiopoden er fem centimeter bred.
E. Kolonikorallen Kleopatrina, Kapp Kåreformasjonen, Bjørnøya. Billedutsnittet er 10 centimeter.
F. Koraller, Kapp Kåreformasjonen, Bjørnøya. Hver korall er to centimeter tykk. (Alle foto: H.A. Nakrem)

Kap08 print Page 277a  

Kap 08 - s. 277a i 2006-utgaven, s. 281a i 2013-utgaven

Livet på sjøbunnen i tidligperm. I det varme havet var det en rik bunnfauna med koraller, bryozoer (mosdyr), krinoider (sjøliljer) og svamper. Fra utstillingen ”Life through the ages”, University of Michigan. (Foto: www.palaeos.com/Timescale)

Kap08 print Page 277b  

Kap 08 - s. 277b i 2006-utgaven, s. 281b i 2013-utgaven

Fossile revstrukturer fra Wordiekamformasjonen ved Skansen på Svalbard. Innfelt bilde: Revene ble dannet av en enkel organisme, Palaeoaplysina, som var et plateformet svampdyr. (Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 278a  

Kap 08 - s. 278a i 2006-utgaven, s. 282a i 2013-utgaven

Fjellet Skansen i Billefjorden på Svalbard. Den nederste skråningen består av hvite og grå gips-, anhydritt- og dolomittlag i Gipshukformasjonen. Den øverste, bratte klippen består av kisellag fra Kapp Starostinformasjonen. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap08 print Page 278b  

Kap 08 - s. 278b i 2006-utgaven, s. 282b i 2013-utgaven

Seismisk relieffkart fra Lopphøgda. Kartet viser et mønster av polygonale karbonatrev i permlagene. (Figur fra D. Hunt)

Kap08 print Page 278c  

Kap 08 - s. 278c i 2006-utgaven, s. 282c i 2013-utgaven

Seimisk linje fra Lopphøgda, med tydelige revstrukturer i den skrånende permlagrekken. (Figur fra D. Hunt)

 Kap08 print Page 279a  

Kap 08 - s. 279a i 2006-utgaven, s. 283a i 2013-utgaven

Tynnslipbilde av bryozoer og fusulinider fra tidligperm i grunnboring 7129/10-U-2 på Finnmarksplattformen. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap08 print Page 279b  

Kap 08 - s. 279b i 2006-utgaven, s. 283b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Nordkappbassenget. Snittet viser salt fra seinkarbon som har trengt gjennom overliggende mesozoiske og kenozoiske lag til havbunnen. På veien opp har saltet revet med seg en stor blokk med karbonsk/permisk kalkstein. De mesozoiske lagene er skjøvet oppover, og sandsteinslag i trias, som er kuttet av saltstokken, danner i dag feller for olje og gass. Brønn 7228/7- 1A går inn i Dumbofeltet. (Figur fra K. Sollid)

Kap08 print Page 279c  

Kap 08 - s. 279c i 2006-utgaven, s. 283c i 2013-utgaven

Von Buchs tegning av Spirifer keilhavii. Brachiopoden Spirifer keilhavii fra permiske lag ble funnet og beskrevet av professor Keilhau da han besøkte Bjørnøya i 1827.

Kap08 print Page 280  

Kap 08 - s. 280 i 2006-utgaven, s. 284 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i seinperm. Barentshavsområdet var fortsatt et grunnhav, men det ble nå avsatt hovedsakelig slam i stedet for kalk. Mellom Grønland og Midt-Norge var det blitt et sammenhengende bassengområde med ørkenavsetninger. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for permtiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap08 print Page 281a  

Kap 08 - s. 281a i 2006-utgaven, s. 285a i 2013-utgaven

Akseløya i Bellsund på Svalbard. Akseløya består av vertikalstilte kisellag fra Kapp Starostinformasjonen og står som en rygg tvers over innløpet til van Mijenfjorden. Kisellagene er svært harde. Det førte til at isbreene som grov ut van Mijenfjorden ikke klarte å erodere like langt ned i disse lagene som i lagene rundt. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 281b  

Kap 08 - s. 281b i 2006-btgaven, s. 285b i 2013-utgaven

Borkjerne som viser overgangen fra gråblå kalksteiner i Isbjørnformasjonen til gråsvarte, kiselholdige slamsteiner i Røyeformasjonen i rønn 7128/6-1 på Finnmarksplattformen. (Foto: G.B. Larsen m.fl)

Kap08 print Page 281c  

Kap 08 - s. 281c i 2006-utgaven, s. 285c i 2013-utgaven

Tynnslipbilde fra spikulittlag i Kapp Starostinformasjonen. Bildet viser svampenåler blandet med leire. (Foto: T. Hellem)

Kap08 print Page 282a  

Kap 08 - s. 282a i 2006-utgaven, s. 236a i 2013-utgaven

Tynnslipbilde fra spikulittlag i Røyeformasjonen i brønn 7128/4-1 på Finnmarksplattformen. Blå farge er epoxylim og viser at det stedvis er høy porøsitet i bergarten. (Foto: G. B. Larssen m.fl.)

Kap08 print Page 283b  

Kap 08 - s. 282b i 2006-utgaven, s. 286b i 2013-utgaven

Fossiler fra seinperm på Svalbard, Bjørnøya og i Barentshavet.
A. Meekopora magnusi, Svalbard. Billedutsnittet er to centimeter.
B. Brachiopoden Neospirifer, Miseryfjellformasjonen, Gravodden Bjørnøya. Brachiopoden er fem centimeter bred. 
C. Krionidestilker, Miseryfjellformasjonen, Gravodden, Bjørnøya. Stilkene er en centimeter i diameter.
D. Bryozoen Ramipora,Kapp Stavrostinformasjonen, Festningen, Svalbard. Billedbredden er åtte centimeter. 
E. Bryozoen Fenestella, seinperm, grunnboring 7129/10-U-1, Finnmarksplattformen. Borkjernen er fem centimeter i diameter.
F. Bryozoen Tabulipora, Kapp Starosstinformasjonen, Trygghamna, Svalbard. Bryozoen er to centimeter bred. (Foto A-C og E-F: H.A. Nakrem. Foto D: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 283                                                                                

Kap 08 - s. 283 i 2006-utgaven, s. 287 i 2013-utgaven

Modellert gjennomsnittlig årstemperatur på jordoverflaten ved den seinpermiske masseutslettingen. Beregningene antyder en gjennomsnittlig årstemperatur ved havflaten på 30–35 grader rundt ekvator, og 5–10 grader i polhavene. Modellen er basert på datasimulering ved National Center for Climatic Research, Boulder. (Figur fra J. Kiehl)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1062-lbt-kap8#sigProId12656f0604
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk