Landet blir til - kap. 10

Illustrasjoner kap. 10.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap 10 print Page 328 29     

 Kap 10 - s. 328-329 (kun  i 2006-utgaven)

Triaslagrekken på sørøstpynten av Edgeøya består av en rekke sandsteinskropper i veksling med marine slamsteiner. Sandsteinene ble avsatt på deltaer som bygde seg ut i det grunne Borealhavet i seintrias. De bølgeslitte steinene i forgrunnen på Andrétangen er diabas som trengte seg opp i lagrekken i seineste jura til tidligste kritt.

 2 utgave s 332 3  

Kap 10 - s. 332-333 (kun i 2013-utgaven)

Blanknuten på østre Edgeøya viser store deler av triaslagrekka. (Foto: A. Mørk)

Kap 10 print Page 332a  

Kap 10 - s. 332a i 2006-utgaven, s. 336a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i trias. Norge lå først i den tørre klimasonen nord for ekvator, men kom etter hvert inn i den varme tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

 Kap 10 print Page 332b  

Kap 10 - s. 332b i 2006-utgaven, s. 336b i 2013-utgaven

Fossiler fra trias på Svalbard.
A. skalle av fisk, Saurichthys, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 15 centimeter.
B. Ryggrad av fiskeøgle (ichthyosaur) fra Vikinghøgdformasjonen, Sassendalen, Svalbard. Lengde 16 centimeter.
C. Langsnutet amfibiumskalle, Aphaneramma rostratum, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 26 centimeter.
D. Ammonoiden Amphipopanoceras cf. medium, fra Botneheiformasjonen,Wallenberg- fjellet, Svalbard. Her er det ytre skallet fjernet slik at en ser kammerveggene som består av fosfat og kamrene som er fylt med kalsitt. Diameter 2,3 centimeter.
E. Samme ammonoiden som over, men her er kalsitten i kamrene etset bort slik at bare kammerveggene står igjen.(Foto A–C: H.A. Nakrem; Foto D–E:W.Weitschat)

 Kap 10 print Page 332b1  

Kap 10 - s. 332b1 i 2006-utgaven, s. 336b1 i 2013-utgaven

Fossiler fra trias på Svalbard. 

A. Skalle av fisk, Saurichthys, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 15 centimeter.
B. Ryggrad av fiskeøgle (ichthyosaur) fra Vikinghøgdformasjonen, Sassendalen, Svalbard. Lengde 16 centimeter.
C. Langsnutet amfibiumskalle, Aphaneramma rostratum, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 26 centimeter.
(Foto H.A. Nakrem)

Kap 10 print Page 332b2  

Kap 10 - s. 332b2 i 2006-utgaven, s. 336b2 i 2013-utgaven

Ammonoiden Amphipopanoceras cf. medium, fra Botneheiformasjonen,Wallenberg- fjellet, Svalbard. Her er det ytre skallet fjernet slik at en ser kammerveggene som består av fosfat og kamrene som er fylt med kalsitt. Diameter 2,3 centimeter.Til høyre: Samme ammonoiden som over, men her er kalsitten i kamrene etset bort slik at bare kammerveggene står igjen. (Foto: W.Weitschat)

Kap 10 print Page 333  

Kap 10 - s. 333 i 2006-utgaven, s. 337 i 2013-utgaven

I trias utviklet dinosaurene og de første pattedyrene seg. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

 Kap 10 print Page 334a  

Kap 10 - s. 334a i 2006-utgaven, s. 338a i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i Nordvest- Europa gjennom trias. Mesteparten av Nordvest-Europa og Grønland var landområder på samme litosfæreplate og tilhørte kjempekontinentet Pangea. Havvann oversvømte i perioder deler av landområdet som svære havbukter i nord og sørøst. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

Kap 10 print Page 334b  

Kap 10 - s. 334b i 2006-utgaven, s. 338b i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler av triaslagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Navnene på figuren angir geologiske grupper (loddrett) og formasjoner. Perioden domineres av elveslette-, sand- og slamavsetninger i sør og i Norskehavet, mens i Barentshavet og på Svalbard inneholder lagserien tykke marine slamsteiner.

 Kap 10 print Page 335  

Kap 10 - s. 335 i 2006-utgaven, s. 339 i 2013-utgaven

Hode av en kortsnutet temnospondyl amfibie – Lyrocephaliscus euri – fra tidligtrias på Svalbard. Kraniet ble preparert ut av en kalkkonkresjon ved behandling med maursyre. Det fosfatholdige beinmaterialet løses ikke opp av syren og blir dermed stående igjen. Knoklene stabiliseres fortløpende i prosessen med forskjellige plast- og limmaterialer. Lengden på fossilet er 15 centimeter. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap 10 print Page 336  

Kap 10 - s. 336 i 2006-utgaven, s. 340 i 2013-utgaven

Under dannelsen av riftbassenger i Nordsjøen i trias og jura, ble berggrunnen i ytre strøk av Vestlandet gjennomsatt av nord-sørgående sprekker, slik som her på Hisarøy i Gulen. Spenningen i jordskorpen førte til at den granittiske grunnfjellsbergarten revnet i en rekke sprekker og spalter. Bildet er tatt fra nord mot sør. (Foto: T. Walman)

Kap 10 print Page 337a  

Kap 10 - s. 337a i 2006-utgaven, s. 341a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjø-området i tidlig- og seintrias. Elvesletter og periodiske innsjøer dekket Nordsjø-området på denne tiden. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

Kap 10 print Page 337b  

Kap 10 - s. 337b i 2006-utgaven, s. 341b i 2013-utgaven

Sandsteinen på bildet er en byggestein som heter Red St. Bees. Den er fra Birkhams Quarry i Locharbriggs, Sørvest-England. (Foto: Stancliffe Stone Company Ltd)

Kap 10 print Page 338a  

Kap 10 - s. 338a i 2006-utgaven, s. 342a i 2013-utgaven

Death Valley i østlige California er en halvgraben som er dannet ved rifting i et ørkenstrøk, ganske likt forholdene som var i Nordsjølandet i tidligtrias. Elver renner inn i senkningen under episodiske flomperioder, fordamper og etterlater seg store slam- og saltflater. Stein-, grus- og sandvifter avsettes langs kantene av bassenget. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 338b  

Kap 10 - s. 338b i 2006-utgaven, s. 342b i 2013-utgaven

Borkjerner fra Alkeformasjonen i brønn 34/4-C-6H på Snorrefeltet i Nordsjøen. De tynne lagene av lys grå finkorning sandstein og mørk grå siltstein ble avsatt under gjentatte flomepisoder i et svært flombasseng i Nordsjølandet i seintrias. (Foto: K.S. Lervik)

 Kap 10 print Page 339a  

Kap 10 - s. 339a i 2006-utgaven, s. 343a i 2013-utgave

Rekonstruksjon av det nordlige Nordsjøbassenget i trias. I tidligtrias (øverst) var Nordsjølandet delt opp i en rekke mindre halvgrabener, mens bassenget i seintrias (nederst) var en bred elveslette. Konglomerater og grovkornige sandsteiner ligger inntil bassengkantene, mens finkornige sandsteiner og slamsteiner preger de sentrale delene av bassengene.

Kap 10 print Page 339a1  

Kap 10 - s. 339a1 i 2006-utgaven, s. 343a1 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

Kap 10 print Page 339a2  

Kap 10 - s. 339a2 i 2006-utgaven, s. 343a2 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

Kap 10 print Page 339a3  

Kap 10 - s. 339a3 i 2006-utgaven, s. 343a3 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

Kap 10 print Page 339a4  

Kap 10 - s. 339a4 i 2006-utgaven, s. 343a4 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 339a5  

Kap 10 - s. 339a5 i 2006-utgaven, s. 343a5 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 339a6  

Kap 10 - s. 339a6 i 2006-utgaven, s. 343a6 i 2013-utgavenEn rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 339b  

Kap 10 - s. 339b i 2006-utgaven, s. 343b i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 340a  

Kap 10 - s. 340a i 2006-utgaven, s. 344a i 2013-utgaven

Borkjerner fra Lundeformasjonen, seintrias, i brønn 34/7 A-9H på Snorrefeltet i Nordsjøen. Bunn er nederst til høyre. De underste vel to meter er rødbrun flomsletteslamstein med kalkknoller dannet rundt røtter og rothår. Sandsteinen over er avsatt i et elveløp og har i undre del bruddstykker av kalkknoller og slamstein erodert fra lagene under. (Foto: K.S. Lervik)

 Kap 10 print Page 340b  

Kap 10 - s. 340b i 2006-utgaven, s. 344b i 2013-utgaven

I senter av Death Valley finnes områder der flomvann ikke kommer inn. Her blåser vinden sand sammen i sanddyner. Slike vakre landskap fantes også i Nordsjølandet i trias. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap 10 print Page 341a  

Kap 10 - s. 341a i 2006-utgaven, s. 345a i 2013-utgaven

Dinosaurknokkelen og dens oppbygning med marghule i midten og selve knokkelvevet bestående av porøst fibrolammelært beinvev. (Foto og illustrasjon: J.H. Hurum)

Kap 10 print Page 341b  

Kap 10 - s. 341b i 2006-utgaven, s. 307 i 2013-utgaven

Dinosauren Plateosaurus beitet på busker og trær langs elvene på den brede elvesletten i Nordsjølandet i slutten av trias. (Illustrasjon modifisert fra P. Bøckmann)

 Kap 10 print Page 342  

Kap 10 - s. 342 i 2006-utgaven, s. 346 i 2013-utgaven

Venstre:
Kart som viser Snorrefeltet i den nordlige Nordsjøen. Snittlinjene A-A’, B-B’ og C-C’ er vist i egen figur. Snorre A og Snorre B er produksjonsplattformer. UPS er et undervanns produksjonsanlegg. 

Høyre:
Tverrsnitt over ”Snorreblokken” med lag som faller mot sørvest (til venstre).Formasjonene er gjennomsatt av forkastninger. På grunn av at lagene er skråstilt,ligger de eldste reservoarsandsteinene i nordøst og de yngste i sørvest.Olje og gass fyller porerommene i sandsteinene over olje-vann-kontakten,mens det er vann under.

 Kap 10 print Page 343  

Kap 10 - s. 343 i 2006-utgaven, s. 347 i 2013-utgaven

Gamle jordsmonn, paleosols, fra Lundeformasjonen, seintrias, Snorrefeltet i Nordsjøen. I rødbrun flomsletteslamstein inneholder paleosols dannet i halvtørt varmt klima kalkknoller utfelt rundt røtter (A og B), forkastninger og små runde jordklumper dannet i et vekslende tørt og fuktig klima (B) og tørkesprekker (C).

 Kap 10 print Page 344  

Kap 10 - s. 344 i 2006-utgaven, s. 348 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø gjennom trias i Norskehavet. Området mellom Norge og Grønland var et havområde i tidligtrias, men ble etter hvert fylt igjen av kyst- og elvesletter som bygde seg ut i bassenget. I seintrias oppstod det et stort saltbasseng i sør, og på overgangen til jura dannet det seg store innsjøer på slettene utenfor Helgelandskysten. (Figur modifisert fra Müller m.fl.)

Kap 10 print Page 345  

Kap 10 - s. 345 i 2006-utgaven, s. 349 i 2013-utgaven

Utsnitt fra sedimentlogger og kjernebilder fra brønnene 6507/6-1 og 6510/2-1 boret i lag fra tidlig trias på midtnorsk sokkel. Øverst vises turbidittavsatte sandsteiner fra et dypt havbasseng og nederst elveavsatt sandstein i veksling med rødbrun flomsletteslam med kalkknoller, lag som ble avsatt langt ute på en elveslette. (Figur modifisert fra Müller m.fl.)

Kap 10 print Page 346  

Kap 10 - s. 346 i 2006-utgaven, s. 350 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Barentssokkelen i midt- og seintrias. I midttrias ble det avsatt organiskrike slamsteiner i det store Borealshavet, mens i seintrias bygde deltaer og kystsletter seg ut i havet fra både øst og vest.

Kap 10 print Page 347a  

Kap 10 - s. 347a  i 2006-utgaven, s. 351a i 2013-utgaven

Geologisk kart over den mesozoiske lagrekken i Adventdalen og Sassendalen på Spitsbergen. (Figur fra W. Dallmann)

 Kap 10 print Page 347b  

Kap 10 - s. 347b i 2006-utgaven, s. 351b i 2013-utgaven

Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte mesozoiske bergarter. (Figur modifisert fra A. Andersen)

Kap 10 print Page 347c  

Kap 10 - s. 347c i 2006-utgaven, s. 351c i 2013-utgaven

Skisse av bassengstrukturen på det sentrale Spitsbergen i Mesozoikum. (Figur modifisert fra A. Andersen)

 Kap 10 print Page 348a  

Kap 10 - s. 348a i 2006-utgaven, s. 352a i 2013-utgaven

Bravaisberget på nordsiden av Van Keulenfjorden på Spitsbergen. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 348b  

Kap 10 - s. 348b i 2006-utgaven, s. 352b i 2013-utgaven

Fra Festningsprofilet ytterst i Isfjorden på Spitsbergen. Bildet viser kystavsatte sandsteiner i Vardebuktformasjonen, tidligtrias. Sanden ble fraktet fra erosjonsområder i vest.(Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 349a  

Kap 10 - s. 349a i 2006-utgaven, s. 353a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i det sørlige Barentshavet i midttrias. I Nordkappbassenget og bassengområdet i vest ble det avsatt organiskrike slamsteiner (lys blå). Saltdiapirer (rosa) trengte gjennom lagene i Nordkappbassenget. Saltet begynte å bevege seg i tidligtrias, men saltveggdannelsen var særlig aktiv i kenozoikum.

Kap 10 print Page 349b  

Kap 10 - s. 349b i 2006-utgaven, s. 353b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordkappbassenget i seintrias. Et stort elvesystem fra sørøst rant ut i Nordkapp-bassenget. På den brede elvesletten fantes store elveslynger. Innfelt bilde: Seismisk amplitudekart som viser mer enn 20 kilometer brede elveslynger fra seintrias.

Kap 10 print Page 349c  

Kap 10 - s. 349c i 2006-btgaven, s. 353c i 2013-utgaven

Skisse av en saltdiapir som har trengt opp gjennom triaslagene. Under den soppformete diapiren er det funnet en olje- og gassakkumulasjon i en sandstein fra seintrias. Innfelt bilde: Seismisk avbilding av saltstrukturer i Nordkappbassenget. Saltstrukturene antar ulike former, fra runde saltdiapirer til langstrakte saltvegger.

 Kap 10 print Page 350  

Kap 10 - s. 350 i 2006-utgaven, s. 354 i 2013-utgaven

Sassendalen på Spitsbergen, sett mot nord. Det nederste mørke laget er Botneheiformasjonen fra midttrias. Overliggende lag tilhører Tschermakfjell- og De Geerdalformasjonene. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap 10 print Page 351a  

Kap 10 - s. 351a i 2006-utgaven, s. 355a i 2013-utgaven

Avtrykk etter muslingen Daonella, fra den midttriasiske Botneheiformasjonen på Spitsbergen. Den forekommer lagvis i store mengder. Steinen er 15 centimeter bred. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 351b  

Kap 10 - s. 351b i 2006-utgaven, s. 355b i 2013-utgaven

Kjernefoto fra forskningsbrønn 7434/4-U-1, midttrias, på Sentralbankhøgda i Barentshavet. Borkjernen til venstre er 65 centimeter lang. Den nederste lyse sandsteinen ble avsatt i et grunt hav, mens kullaget stammer fra planter i en kystslettesump, dannet etter at havet trakk seg tilbake. Sandsteins- og slamsteinslag over kullaget viser at havet på nytt trengte innover land. Detaljbilde: Rotstruktur i sandsteinslaget under kullet. (Foto: SINTEF)

 Kap 10 print Page 352                

Kap 10 - s. 352 i 2006-utgaven, s. 356 i 2013-utgaven

A – Hodet av panserpadden fra Bjørnøya. Panseret er sprukket opp i utallige småplater, men de to store øyeåpningene kan skimtes midt på bildet. Alle bitene er møysommelig samlet inn og vil ved et meget nitidig arbeid kunne settes sammen til padden igjen er hel! (Foto: B.T. Simonsen)
B – Knokkelhaug av beinrester fra fiskeøgler, ichthyosaurer, i Botneheiformasjonen fra midttrias på Blanknuten på Edgeøya. De fleste knokler er rygghvirvler og ribbein.
C – Mikroskopbilde av organiskrik slamstein (svart) med utallige skall av bitte små muslinger (lyse lange linser). Lengden av skallfragmentene er 1–2 mm.
D – Tegning som viser hvordan den 3,5 meter lange panserpadden fra Bjørnøya trolig har sett ut. Panseret besto av en rekke små beinplater knyttet sammen med bøyelig muskel- eller bruskvev. Da dette vevet råtnet, falt de små panserplatene fra hverandre. (Tegning: NHM, UiO)

Kap 10 print Page 353a  

Kap 10 - s. 353a (kun i 2006-utgaven)

Nordøstsiden av øya Hopen. Fjellveggen består av vekslende lag av sandstein og slamstein i De Geerdalformasjonen, seintrias. Lagene ble avsatt på en stor elveslette. Midt i bildet sees en gammel elvekanal som er skåret inn i underliggende lag og som så ble fylt igjen med sand og slam.

 Kap 10 print Page 353b  

Kap 10 - s. 353b (kun i 2006-utgaven)

Fjellet Botneheia på Spitsbergen. Den markante svarte klippen i nederste del av bildet består av organiskrike slamsteiner fra Botneheiformasjonen, midttrias. Like over disse sees purpurfargete slamsteiner i Tschermakfjellformasjonen fra seintrias. De øverste gulgrå lagene er sand- og slamsteiner i De Geerdalformasjonen.

 2 utgave s 357a  

Kap 10 - s. 357a (kun i 2013-utgaven)

Nordre del av øya Hopen viser en 28 m tykk fluvial kanal på en deltaslette dominert av finkorninge sand-, silt- og leriavsetninger i De Geerdalsformasjonen fra seintrias. Toppen av fjellet viser den marine skiferdominerte Flatsalformasjonen av seineste trias alder. Tilsvarende lag som her i Hopen forventes å være utbredt lenger sør- og sørvestover i Barntshavet.. (Foto: T. Hellem. Fotomontasje: K. Solvi)

2 utgave s 357b                                                                                            

Kap 10 - s. 357b (kun i 2013-utgaven)

Fjellet Blanknute på østkysten av Edgeøya. (Foto: I.B. Hynne)

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1064-lbt-kap10#sigProId275745fcae
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk