Landet blir til - kap. 12

Illustrasjoner kap. 12.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap12 print Page 382 83      

 Kap 12 - s. 382-383 i 2006-utgaven), s. 386-387 i 2013-utgaven

Overgangen til seinjura markerer en særdeles betydningsfull hendelse i den geologiske utviklingen. En endring i jordskorpens spredningsmønster førte til dannelse av en riftstruktur på norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet. Langs riftstrukturen dannet det seg avsnørte bassenger med råtne bunnforhold. På bunnen hopet det seg opp med organisk materiale, som vist på bildet. Denne hendelsen har, direkte og indirekte, gitt opphav til det meste av petroleumsressursene på sokkelen. (Illustrasjon: R.W. Williams)

 Kap12 print Page 386a  

Kap 12 - s. 386a i 2006-utgaven, s. 390a i 2013-utgaven

Skjematisk illustrasjon av det transatlantiske riftsystemet i seinjura, med forgreining inn i Nordsjøen. Legg merke til hvordan riftsystemet opptrer i forlengelsen av havbunnspredningen i det sentrale Atlanterhavet. SG=Sentralgrabenen, VG=Vikinggrabenen, HT=Haltenterrassen, ØG=Øst- Grønlandsbassengene, HB=Hammerfestbassenget, GGF=Great Glenforkastningen, MTFS=Møre-Trøndelagforkastningssonen. (Figur modifisert fra A.G. Dore m.fl)

 Kap12 print Page 386b  

Kap 12 - s. 386b i 2006-utgaven, s. 390b i 2013-utgaven

Forkastningsblokker på Gullfaksfeltet. Legg merke til hvordan blokkene er skråstilt, som et sett med dominobrikker. Den blågrønne flaten er en erosjonsflate, den såkalte bunnkrittinkonformiteten, som kutter ned i forkastningsblokkene ytterst på Gullfaksfeltet. (Figur modifisert fra H. Fossen)

 Kap12 print Page 387  

Kap 12 - s. 387 i 2006-utgaven, s. 391 i 2013-utgaven

Strukturell rekonstruksjon av den seinjuraiske riftstrukturen i den nordlige Nordsjøen. De to tverrsnittene over Nordsjøen er tolket fra seismiske linjer med data helt ned til mantelen. Geologien på Fastlands- Norge er fra overflatekartlegging. Legg merke til hvordan jordskorpen er fortynnet under riftstrukturen, som følge av strekking. Det bakerste snittet, seismisk linje NSDP 84-1, krysser den nordlige Vikinggrabenen, med Tampenterrassen og Osebergterrassen på vestlig og østlig side. Det fremste snittet, seismisk linje NSDP 84-2, krysser den sørlige Vikinggrabenen og er begrenset av en større forkastningssone i vest, uten noe tilliggende terrasseområde. Den sørlige Vikinggrabenen danner egentlig en halvgrabenstruktur. (Figur fra H. Fossen)

Kap12 print Page 388a  

Kap 12 - s. 388a i 2006-utgaven, s. 392a i 2013-utgaven

Utvikling av en riftstruktur

 Kap12 print Page 388a2  

Kap 12 - s. 388a2 i 2006-utgaven, s. 392a2 i 2013-utgaven

Utvikling av en riftstruktur

 Kap12 print Page 388b  

Kap 12 - s. 388b i 2006-utgaven, s. 392b i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Oseberg-området, i den nordlige Nordsjøen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker som danner et markert trappetrinnsmønster ned mot Vikinggrabenen. (Figur fra Hydro)

 Kap12 print Page 388b2  

Kap 12 - s. 388b2 i 2006-utgaven, s. 392b2 i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Oseberg-området, i den nordlige Nordsjøen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker som danner et markert trappetrinnsmønster ned mot Vikinggrabenen. (Figur fra Hydro)

Kap12 print Page 388c  

Kap 12 - s. 388c i 2006-utgaven, s. 392c i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Troll-området, på Hordaplattformen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker. Den seismiske kuben som ligger oppå kartet, viser innfylling i bassengene mellom forkastningsblokkene. (Figur fra Hydro).

 Kap12 print Page 388c2  

Kap 12 - s. 388c2 i 2006-utgaven, s. 392c2 i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Troll-området, på Hordaplattformen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker. Den seismiske kuben som ligger oppå kartet, viser innfylling i bassengene mellom forkastningsblokkene. (Figur fra Hydro).

Kap12 print Page 389a  

Kap 12 - s. 389a i 2006-utgaven, s. 393a i 2013-utgaven

Prinsippskisse av bunnkrittflaten i et område med forkastningsblokker. En slik flate kalles for en synrift-ukonformitet.

Kap12 print Page 389b  

Kap 12 - s. 389b i 2006-utgaven, s. 393b i 2013-utgaven

Seismisk linje fra Statfjord Nord-området. Den seismiske linjen går gjennom brønnene 33/9-15 og 16 og viser flere roterte forkastningsblokker med bassenger mellom. Bassengene er fylt inn med seinjura sedimenter. Gammastrålelogger fra brønnene er vist på den seismiske linjen. På gammastråleloggene gir sandstein utslag mot venstre og slamstein mot høyre. Loggene viser at det er mest slamstein nederst i seinjura lagpakken. Etter hvert som forkastningsblokken ble skråstilt fikk vi erosjon av tidligere avsetninger øverst på blokken (brønn 33/9-16), og det ble avsatt turbidittsand og slam lenger ned på blokken, i det som da var bassenger (brønn 33/9-15). Seinere sank hele forkastningsblokken inn og ble dekket av strandsoneavsetninger. Til slutt ble hele blokken oversvømt av havet, og organiskrikt slam, og deretter kalk, ble avsatt over det hele. På seismikken kan en kun se lag som er tykkere enn 20-30 meter, og bunnkrittflaten fremkommer som en strek.

 Kap12 print Page 389c  

Kap 12 - s. 389c i 2006-utgaven, s. 393c i 2013-utgaven

Den detaljerte gammastråleloggen og borkjernen fra brønn 33/9-15 viser hvor kompleks bunnkrittflaten i virkeligheten er. Den består av en markert inkonformitet med varierende litologi vertikalt - sandstein, konglomerat, slamstein og kalkstein - over bare en meter.

 Kap12 print Page 390a  

Kap 12 - s. 390a i 2006-utgaven, s. 394a i 2013-utgaven

Noen typiske arter fra seinjura.
A: Dinoflagellater - marint mikroplankton i størrelse 0,07-0,13 millimeter.
B: Ammonitt - blekksprut med spiralformet skall.
C: Ichthyosaur - havøgle, fra 1-15 meter lang, som livnærte seg av fisk og blekkspruter.
D: Belemnitt - blekksprut med kjegleformet skall, som levde i kystnære miljøer.
(Illustrasjon: R.W. Williams)

Kap12 print Page 390b  

Kap 12 - s. 390b i 2006-utgaven, s. 394b i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i seinjura. Norge lå da i den nordlige tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

 Kap12 print Page 390c  

Kap 12 - s. 390c i 2006-utgaven, s. 394c i 2013-utgave

Fossiler fra seinjura på norsk sokkel og på Svalbard. Fossilene A-C er funnet av O. Bruun-Christensen. 

A. Belemnitter fra Vikinggruppen, seinjura, i Nordsjøen. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde.
B. Belemnitt armkrok, fra Vikinggruppen, seinjura, i Nordsjøen. Bildeutsnitt ca. 10 centimeter bredde.
C. Krypdyrtann, fra Vikinggruppen, seinjura, i Nordsjøen. Bildeutsnitt ca. 10 centimeter bredde.
D. Amonitten Amoeboceras, Pholasbrønnen, oxford, Norskehavet. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde.
E. Amonitten Perisphinctes nikitini, Agardhfjellformasjonen, Janusfjellet, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde.
F. Muslinger, Buchia fischeriana, Agardhfjellformasjonen, Adventdalen, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 10 centimeter bredde.

(Foto A-C: H. Pettersen; foto D-F: H.A. Nakrem)

 Kap12 print Page 391a  

Kap 12 - s. 391a i 2006-utgaven, s. 395a1 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper på norsk sokkel og områdene rundt i seinjura-perioden. Store deler av Europa og Russland vest for Ural var på denne tiden dekket av et grunnhav. Skandinavia utgjorde et dominerende landområde i dette grunnhavet, på størrelse med dagens Grønland. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 391b  

Kap 12 - s. 391b i 2006-utgaven, s. 395b i 2013-utgaven

Illustrasjon av seinjurahavet, med svømmende pliosaurer, Liopleurodon, som beiter på ammonitter av typen Perisphinctes. (Illustrasjon: R.W. Williams)

Kap12 print Page 392a  

Kap 12 - s. 392a i 2006-utgaven, s. 396a i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler over den seinjuraiske lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Perioden domineres av organisk rike slamsteiner, men med lokale sandavsetninger i Nordsjøbassenget. Navnene i de fargete søylene er stratigrafiske formasjoner.

Kap12 print Page 392b  

Kap 12 - s. 392b i 2006-utgaven, s. 396b i 2013-utgaven

Forvitret grunnfjell fra Melheimfjellet ved Olden. Blokkene ligger på en flate som representerer et gammelt peneplan fra seinjura. Den hvite kvartsgangen på bildet viser at blokkene ikke er flyttet på gjennom istidene. Fastlandsnorge var da et lavlandsområde med enkelte fjellpartier som stakk opp. (Foto: S.O. Dahl). Skjematisk illustrasjon som viser dypforvitring i jura, påfølgende overlagring i kritt og kenozoikum, og erosjon med bevaring av dypforvitringsmineralene i sprekker i grunnfjellet i pleistocen og holocen. (Figur fra O. Olesen)

 Kap12 print Page 393a  

Kap 12 - s. 393a i 2006-utgaven, s. 397a i 2013-utgaven

Satellittbilde av Suezriften. Nilen og Nildeltaet vises sentralt i bildet. Rammen på bildet viser utsnitt av satellittfoto i figur B. (Foto: Nasa)

 Kap12 print Page 393b  

Kap 12 - s. 393b i 2006-utgaven, s. 397b i 2013-utgaven

Detaljert satellittbilde fra Suezriften. Gul sirkel på bildet viser hvor foto i figur C er tatt. (Foto: Nasa)

Kap12 print Page 393c  

Kap 12 - s. 393c i 2006-utgaven, s. 397c i 2013-utgaven

Bilde av en rotert forkastningsblokk fra Sinaihalvøya. Den hvite linjen markerer toppen av forkastningsblokken før skråstilling, i prerift-fasen. De brune lagene over den hvite linjen ble avsatt samtidig som blokken ble skråstilt, i synrift-fasen, og støter mot lagene under (se hvite piler). Det kalles pålapp på fagspråket. Dette er helt parallelt til den seinjuraiske riftstrukturen på norsk sokkel. (Foto: I. Sharp)

 Kap12 print Page 394a  

Kap 12 - s. 394a i 2006-utgaven, s. 398a i 2013-utgaven

Organiskrik slamstein i borkjerne fra Draupneformasjonen. Brønn 33/9-16 i Tampen-området, Nordsjøen. De lyse båndene i slamsteinen er tynne lag av silt. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 394b   

Kap 12 - s. 394b i 2006-utgaven, s. 398b i 2013-utgaven

Norske geologer studerer seinjuraiske, organiskrike slamsteiner i Kimmeridge Clayformasjonen. Bildet er fra Kimmeridge Bay på sørøstkysten av England. (Foto: Hydro) Innfelt bilde: Det organiske materialet er delvis omdannet til petroleum, faktisk så mye at en kan gjøre opp bål av rullesteinene i strandsonen. (Foto: I.Wests webside)

 Kap12 print Page 395a  

Kap 12 - s. 395a i 2006-utgaven, s. 399a i 2013-utgaven

For å kunne ha petroleumsforekomster i et sedimentbasseng må fire forutsetninger være oppfylt - det må finnes en kildebergart, en reservoarbergart, en takbergart og hydrokarbonfeller.

 Kap12 print Page 395b  

Kap 12 - s. 395b i 2006-utgaven, s. 399b i 2013-utgaven

Kart over norsk sokkel som viser fordelingen av moden seinjura kildebergart. Modningsgrad er angitt med grønn farge for olje (%Ro=0.65-0.90) og oransje farge for gass (%Ro>0.90). I de blå områdene er kildebergarten ennå ikke moden, selv om den er avsatt og bevart på mange av disse stedene. (Figur fra T. Throndsen))

 Kap12 print Page 396a  

Kap 12 - s. 396a i 2006-utgaven, s. 400a i 2013-utgaven

Hydrokarbon genereringspotensial for ulike kildebergarter i Nordsjøen.

Kap12 print Page 396b  

Kap 12 - s. 396b i 2006-utgaven, s. 400b i 2013-utgaven

Hydrokarbon genereringspotensial for ulike kildebergarter i Nordsjøen.

 Kap12 print Page 396c  

Kap 12 - s. 396c i 2006-utgaven, s. 400ci 2013-utgaven

Plott av vitrinittrefleksjon mot dyp i den nordlige delen av Vikinggrabenen.

 Kap12 print Page 397a  

Kap 12 - s. 397a i 2006-utgaven, s. 401a i 2013-utgaven

Mikroskopbilde av væskeinneslutninger i kvartssandkorn i brønn 30/8-1S, fra Tunefeltet i Nordsjøen.Væskeinneslutningene forteller at både vann og hydrokarboner passerte mellom sandkornene på et tidligere tidspunkt. Siden ble det overvekst av kvartssement på sandkornene, og små dråper av disse væskene ble fanget i dette sandkornet. (Foto: J.M. Rykkje)

 Kap12 print Page 397b  

Kap 12 - s. 397b i 2006-utgaven, s. 401b i 2013-utgaven

En såkalt kremkurve viser totale hydrokarbonreserver som er påvist i forhold til antall brønner, eller prospekter, som er boret. Den midtjuraiske letemodellen er den desidert mest suksessrike på norsk sokkel, fulgt av den seinjuraiske letemodellen. Kurven demonstrerer tydelig hvordan de største reservene ble påvist i en tidlig fase av letevirksomheten. De bratte stigningene på kurvene markerer når de største funnene, som Statfjord, Gullfaks, Oseberg (alle tidlig-midtjura), Troll (seinjura), Ekofisk (kritt) og Ormen Lange (paleogen) ble gjort. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

 Kap12 print Page 398a  

Kap 12 - s. 398a  i 2006-utgaven, s.402a i 2013-utgaven

Figur fra Oljedirektoratet

Kap12 print Page 398b  

Kap 12 - s. 398b i 2006-utgaven, s. 402b i 2013-utgaven

Figur fra Oljedirektoratet

Kap12 print Page 399  

Kap 12 - s. 399 i 2006-utgaven, s. 403 i 2013-utgaven

Statfjordområdet i vakkert kveldslys. Statfjordutbyggingen består av til sammen tre produksjonsplattformer og et bøyelastingssystem og er en av Norges største pengemaskiner, noensinne. Men feltene på Tampenterrassen ligger tett, og flere andre store produksjonsplattformer er innen synsvidde. (Foto: Statoil) 

Storm i Nordsjøen. Under slike forhold er det ikke spøk å være oljearbeider. (Foto: Statoil)

Kap12 print Page 400  

Kap 12 - s. 400 i 2006-utgaven, s. 404 i 2013-utgaven

Kart som illustrerer de viktigste seinjuraiske strukturelementene i Nordsjøen. Inn mot kysten fra den sentrale riftstrukturen ser vi et plattformområde med grunne bassenger. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 401a  

Kap 12 - s. 401a i 2006-utgaven, s. 405a i 2013-utgaven

Skisse med forenklete geologiske snitt over Vikinggrabenen og Sentralgrabenen. Snittene viser forskjell i strukturer, avhengig av om det er salt til stede. Tilstedeværelse av permisk salt i Sentralgrabenen gjør at det blir dannet sekundære forkastningsblokker oppå de større forkastningsblokkene. (Figur modifisert fra Millennium Atlas, Fraser m.fl.)

Kap12 print Page 401b  

Kap 12 - s. 401b i 2006-utgaven, s. 405b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra nordlige Nordsjøen. Snittet går fra Øst-Shetlandsbassenget, som er den sørlige forlengelsen av Tampenterrassen, over Vikinggrabenen til Hordaplattformen. Legg merke til hvordan de store olje- og gassfeltene ligger på toppen av de skråstilte forkastningsblokkene. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

 Kap12 print Page 402a  

Kap 12 - s. 402a i 2006-utgaven, s. 406a i 2013-utgaven

Ulike sedimenttyper i borkjerner fra Heatherformasjonen. Bildene viser laminert slamstein i brønn 16/10-1, bioturbert slamstein i brønn 16/10-1 og homogen sandstein i brønn 16/1- 5a. Brønnene ligger i den sørlige del av Vikinggrabenen. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 402b  

Kap 12 - s. 402b i 2006-btgaven, s. 406b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i seinjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, oxfordstadiet og thitonstadiet. I løpet av denne perioden på 15 millioner år ble det tidligere Nordsjølandet oversvømmet og omgjort til et øyhav. (Figurer modifisert fra Millennium Atlas, Frasier m.fl.)

Kap12 print Page 403a  

Kap 12 - s. 403a i 2006-utgaven, s. 407a i 2013-utgaven

Skisse av skråstilte forkastningsblokker. I dette tilfellet er blokkene også skråstilt i lengderetningen, slik at de ligger dels over og dels under vann. Flere av forkastningsblokkene i seinjura så slik ut. Legg merke til hvordan toppen av forkastningsblokkene er utsatt for ras, fluvial erosjon og kysterosjon fra alle kanter. Lag som ble avsatt før skråstilling og tidlig i skråstillingsfasen, blir nå erodert. Det tilsvarer henholdsvis Brentgruppen og Heatherformasjonen. Materialet blir avsatt i lavereliggende områder mellom blokkene, som elveavsetninger der hvor blokkene ligger over vann, og som undersjøisk sand og slam der hvor blokkene ligger under vann. Det tilsvarer Draupne- og Muninformasjonene.

Kap12 print Page 403b  

Kap 12 - s. 403b i 2006-utgaven, s. 407b i 2013-utgaven

Borkjerner fra Draupneformasjonen på Tampenterrassen. Bildene viser avsetninger rundt de overjuraiske øyene. Eksemplene er fra brønnene 33/9-15 og 33/9-16, rett sør for Snorrefeltet, og fra brønn 34/8-7 på Visundfeltet. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 403c  

Kap 12 - s. 403c i 2006-utgaven, s. 407b i 2013-utgaven

Skissen viser en forenklet forkastningsblokk med skjematisk innplassering av de ulike borkjernene. I virkeligheten er kjernene fra to atskilte bassenger. Laminerte slamsteiner forekommer i dype deler av bassenget, bioturberte sandsteiner på grunnere vanndyp og laminerte sandsteiner i strandskråningen på den slake siden av forkastningsblokkene. Langs rasskråningen utfra forkastningsplanet finner vi typisk breksjer. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 404a  

Kap 12 - s. 404a i 2006-utgaven, s. 408a i 2013-utgaven

Skisse av Snorre-forkastningsblokken, med en rekonstruksjon av den opprinnelige forkastningsblokken og hvor mye som er erodert. Legg merke til at erosjonen er størst på den bratte forkastningsskrenten og mindre nedover langs den skråstilte flaten.

Kap12 print Page 404b  

Kap 12 - s. 404b i 2006-utgaven, s. 408b i 2013-utgaven

Eksempel på utglidninger i forkant av en rotert forkastningsblokk i dagens Suezrift. (Foto: I. Sharp)

Kap12 print Page 404c  

Kap 12 - s. 404c i 2006-utgaven, s. 408c i 2013-utgaven

Seismisk linje fra forkant av Statfjord-forkastningsblokken, som viser et mønster med små utglidningsblokker like bak hovedforkastningsplanet. (Figur fra J. Hesthammer m. fl.)

 Kap12 print Page 405  

Kap 12 - s. 405 i 2006-utgaven, s. 409 i 2013-utgaven

Oljen på Trollfeltet utvinnes gjennom et nettverk av horisontalbrønner og grenbrønner, som går opp til undervannsinstallasjoner på havbunnen. (Figur fra Hydro)

 Kap12 print Page 406  

Kap 12 - s. 406 i 2006-utgaven, s. 412 i 2013-utgaven

De viktigste overjuraiske strukturelementene på midtnorsk sokkel. Vi tror at den overjuraiske riftaksen lå et sted vest for Halten- Dønnterrassen, men dette området har tykke krittavleiringer og juralagene er vanskelig å se på seismiske data. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 407a  

Kap 12 - s. 407a i 2006-utgaven, s. 413a i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt over Haltenterrassen. Snittet går fra Trøndelagsplattformen, nær kysten av dagens Midt-Norge, til Sklinnaryggen, som begrenser Haltenterrassen mot vest. De fleste av olje- og gassfeltene utenfor Midt-Norge forekommer i skråstilte forkastningsblokker på Haltenterrassen. (Figur modifisert fra P. Blystad m. fl.)

Kap12 print Page 407b  

Kap 12 - s. 407b i 2006-utgaven, s. 413b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på midtnorsk sokkel i seinjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, sein kimmeridge - tidligtithonstadiet ogberriasstadiet. I løpet av denne perioden ble Frøyhøgda utenfor Kristiansund først hevet opp og siden langsomt oversvømmet. (Figur modifisert fra J. Gjelberg)

Kap12 print Page 408a   

Kap 12 - s. 408a i 2006-utgaven, s. 414a i 2013-utgaven

I mellomjura var Frøyhøgda dekket av sedimenter. Gjennom seinjura ble den hevet opp og erodert. I kimmeridgestadiet var hevingen maksimal, og det eroderte materialet ble transportert ut i bassengene rundt Frøyhøgda. Innsynking gjennom siste del av seinjura førte til at Frøyhøgda ble oversvømmet i tidligkritt. (Figur modifisert fra J. Gjelberg)

 Kap12 print Page 408b  

Kap 12 - s. 408b i 2006-utgaven, s. 414b i 2013-utgaven

Bildet viser den seinjuraiske Harelvformasjonen på Øst- Grønland. Den består av organiskrike slamsteiner, lik Spekkformasjonen i Norskehavet. Sandsteinene på bildet ble opprinnelig avsatt på dypmarine sandvifter, men er seinere blitt remobilisert og injisert inn i slamsteinene. (Foto: J. Gjelberg)

Kap12 print Page 409  

Kap 12 - s. 409 i 2006-utgaven, s. 415 i 2013-utgaven

Bildet viser utfallet av en enkel simulering og hvor det er sannsynlighet for at det finnes olje- og gassakkumulasjoner i området rundt Dønnterrassen på midtnorsk sokkel. (Figur fra A. Tømmerås)

Kap12 print Page 410  

Kap 12 - s. 410 i 2006-utgaven, s. 416 i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt over Hammerfestbassenget. Snittet går fra Finnmarksplattformen, nær dagens Finnmarkskyst, til Lopphøgda i nord. Som vi kan se er juralagene svært tynne, fordi det var liten innsynking gjennom jura. Bassenget begynte å formes i seinjura, men er hovedsakelig en krittstruktur. (Figur modifisert fra R. H. Gabrielsen m. fl.)

2 utgave s 410a   

Kap 12 - s. 410a (kun i 2013-utgaven)

Oversiktskart som viser bunn-kritt flaten med noen av de største feltene annotert. Til høyre er et 3D-kart av bunn-kritt flaten (stiplet utsnitt på oversiktskartet) over Utsirahøgda hvor posisjonen til geoseksjonen er markert.

 2 utgave s 410b  

Kap 12 - s. 410b (kun i 2013-utgaven)

Nordlige Ellesmere Island på marginen av Sverdrupbassenget. Nederst sees røde og hvite sedimenter fra midt i karbon. Disse lagene ligger skrått, med vinkeldiskordans opp mot overliggende lag. De svarte slamsteinene midt på bildet er fra øvre trias, mens de lyse lagene øverst på bildet representerer juraiske deltaavsetninger. (Foto: E.P. Johannessen)

2 utgave s 410c  

Kap 12 - s. 410c (kun i 2013-utgaven)

Figuren viser en seismisk linje over Utsirahøgda der en ser at både Edvard Grieg og Johan Sverdrupfunnene ligger i relativt små kileformete riftgrabener inne på selve grunnfjellshøgda (makert med grått). Johan Sverdrupfunnet ligger i Augvaldsgrabenen og jura reservoarbergarten er markert med gult. Deler av reservoarbergarten strekker seg ut av grabenet og ligger direkte på forvitret grunnfjell.

2 utgave s 411a  

Kap 12 - s. 411a (kun i 2013-utgaven)

Seismisk linje gjennom Skrugardbrønnen 7127/8-1 på henholdvis 2D (til venstre) og 3D seismiske date (til høre) På 2D data sees indikasjoner på en flatflekk (mellom pilene) som kan tolkes som gass-vann eller olje-vann kontakten. på 3D data sees to flatflekker (mellom pilene) som øker sjansen for et tofase hydrokarbonsystem. Flatflekkene kan ytterligere framheves ved spesielle optiske teknikker som vist nede til høyre (illustrasjon: Audun Groth). 3D er gjengitt med tillatelse fra WetsernGeco. 

2 utgave s 411b  

Kap 12 - s. 411b (kun i 2013-utgaven)

Strukturelt dybdekart på topp Realgrunnundergruppeni Bjørnøyrennforkastningskomplekset sett fra sørvest med de to funnen Skrugard og Havis (Johan Castberg) og den tørre brønnen, 7219/9-1 i vest. Brønn 7219/8-1 står vest for kartutsnittet. Bjørnøyrennforkastningskomplekset består av roterte jura forkastningsblokker.

 Kap12 print Page 411a  

Kap 12 - s. 411a i 2006-utgaven, s. 417a i 2013-utgaven

Kart som viser de viktigste seinjuraiske strukturelementene i Barentshavet. Hammerfest- og Bjørnøybassengene oppsto som markerte strukturer i seinjura. Riftprosessen førte samtidig til at Lopphøgda, Stappehøgda og Sentralbankhøgda ble hevet opp. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 411b  

Kap 12 - s. 411b i 2006-utgaven, s. 417b i 2013-utgaven

Borkjerner fra Fugl- og Hekkingformasjonene i Hammerfestbassenget. Bildene viser bioturbert slamstein i Fuglformasjonen i brønn 7120/7-3, og laminerte og bioturberte, organisk rike slamsteiner i Hekkingformasjonen i brønn 7120/2-2. De lyse lagene i den midterste kjerneprøven er kalkholdige. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 411c  

Kap 12 - s. 411c i 2006-utgaven, s. 417c i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Barentssokkelen i oxfordstadiet i seinjura. Barentshavet var et stort grunnhav, og på Franz Josef Land i nordøst var det en karbonatplattform. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 412  

Kap 12 - s. 412 i 2006-utgaven, s. 418 i 2013-utgaven

Mjølnirkrateret, en hilsen fra verdensrommet. (illustrasjon Jon Reierstad)

Kap12 print Page 413a  

Kap 12 - s. 413a i 2006-utgaven, s. 419a i 2013-utgaven

Svarte, organiskrike slamsteiner med papirlaminering i øvre del av Agardhfjellformasjonen på Janusfjellet, Svalbard. Innfelt bilde: Avtrykk av ammonitt.(Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap12 print Page 413b  

Kap 12 - s. 413b i 2006-utgaven, s. 419b i 2013-utgaven

Geologisk kart over det sentrale Spitsbergen. Utgående juralag er vist i blått. Jurabergarter finnes også begravd under sentrale Spitsbergen, under krittaiske og paleogene lag. (Figur modifisert fra Norsk Polarinstitutt)

Kap12 print Page 414  

Kap 12 - s. 414 i 2006-utgaven, s. 420 i 2013-utgaven

Slamstein med små og store skall av muslingen Buchia, fra Agardhfjell-formasjonen på Janusfjellet, Svalbard. Steinen er ca. 20 centimeter bred. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap12 print Page 415a  

Kap 12 - s. 415a i 2006-utgaven, s. 421a i 2013-utgaven

Utgraving av Plesiosaurus svaneøgle. Vi ser ryggraden og en av loffene til dyret. (Foto: A. Nøttvedt)

Tegning: Slik tror en at svaneøglen kan ha sett ut. (Figur fra NHM, UiO)

Kap12 print Page 415b                                                                                                                                

Kap 12 - s. 415a i 2006-utgaven, s. 421b i 2013-utgaven

Skallen av en Ichthyosaurus fiskeøgle.

Tegning: Slik tror en at fiskeøglen kan ha sett ut. (Figur fra NHM, UiO)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1066-lbt-kap12#sigProId83aa83654c
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk