Landet blir til - kap. 14

Illustrasjoner kap. 14.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap14 print Page 440 41     

 Kap 14 - s. 440-441 i 2006-utgaven), s. 448-449 i 2013-utgaven

Pilarberget, like vest for Longyearbyen på Svalbard, med Nordenskioldfjellet i bakgrunnen. Fjellene består av paleogene lag, unntatt helt nederst ved fjorden hvor noen lag fra kritt kommer fra. (Foto A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 444a  

Kap 14 - s. 444a i 2006-utgaven, s. 452a i 2013-utgaven

Topografisk kart fra Skandinavia og Norskehavet som viser dybdeforhold og ulike jordskopreområder. (Figur: J.F: Dahls m.fl.)

 Kap14 print Page 444b  

Kap 14 - s. 444b i 2006-utgaven, s. 452b i 2013-utgaven

Topografisk kart fra Skandinavia og Norskehavet som viser dybdeforhold og ulike jordskopreområder. (Figur: J.F: Dahls m.fl.)

 Kap14 print Page 445  

Kap 14 - s. 445 i 2006-utgaven, s. 453 i 2013-utgaven

Undersjøisk vulkanisme ved Marianerøybuen i det vestlige Stillehavet. Stort bilde: Ustrømming av karbondioksid under enormt trykk. Innfelt: Utfelling av jern-, kopper- og sinksulfider på en undersjøisk "smoker" vulkan. (Foto: Submarine Ring of Fire 2004 Exploration, NOAA PMEL Vents Program)

 Kap14 print Page 446a  

Kap 14 - s. 446a i 2006-utgaven, s. 454a i 2013-utgaven

Forenklet kart som viser magnetiske havbunnsanomalier og alder på havbunnskorpen i Nord-Atlanteren og Polhavet. Blå farge angir eldste havbunnskorpe, mens lysegul farge er yngst. Kartet viser at det i paleogen og neogen var størst spredning i sør og minst i nord. (Figur modifisert fra Batlas/E.Lundin)

Kap14 print Page 446b  

Kap 14 - s. 446b i 2006-utgaven, s. 454b i 2013-utgaven

Magnetiske anomalier i Norskehavet og Grønlandshavet. Kartet viser en symmetrisk spredning i Norskehavet mellom Jan Mayen- og Barentssokkelen. Mot sørvest og i nordøst, mellom Svalbard og Grønland, er spredningsmønsteret mer komplekst. (Figur fra Batlas/O.Olesen.)

Kap14 print Page 447  

Kap 14 - s. 447 i 2006-utgaven, s. 455 i 2013-utgaven

Kart som viser overflatetopografi og batymetrisk reliff i området rundet Island. (Figur fra Batlas/E.Lundin)

Kap14 print Page 448  

Kap 14 - s. 448 i 2006-utgaven, s. 456 i 2013-utgaven

Undersjøisk lavautbrudd og dannelse av putelava ved vulkanen Kilauea på Hawaii. (Foto: G. Tribble)

 Kap14 print Page 449a  

Kap 14 - s. 449a i 2006-utgaven, s. 457a i 2013-utgaven

Kart over vulkanske gasskratre i Møre- og Vøringbassengene. (Figur modifisert fra H. Svensen)

 Kap14 print Page 449b  

Kap 14 - s. 449b i 2006-utgaven, s. 457b i 2013-utgaven

Skisse som viser vulkanske gasskratre. (Figur modifisert fra H. Svensen)

Kap14 print Page 449c  

Kap 14 - s. 449c i 2006-utgaven, s. 457c i 2013-utgaven

A. Seismisk dybdekart til bunn kenozoikum. (Figur fra A. Groth)
B. Seismisk linje gjennom vulkans gasskrater.

Kap14 print Page 450  

Kap 14 - s. 450 i 2006-utgaven, s. 458 i 2013-utgaven

Bilde av lavaplatå på Hold with Hope, Øst-Grønland, (øverst i himmelranden) ved Christian IV-breen, Nansenfjorden, sørøstlige Grønland. (Foto: M. Larsen)

 Kap14 print Page 451  

Kap 14 - s. 451 i 2006-utgaven, s. 459 i 2013-utgaven

Jan Mayen med fjellet Beerenberg i bakgrunnen. (Foto: P-E. Dahlen)

Kap14 print Page 452a  

Kap 14 - s. 452a  i 2006-utgaven, s. 460a i 2013-utgaven

Klima i paleogen. Norge lå dai den nordlige varme tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

Kap14 print Page 452b  

Kap 14 - s. 452b i 2006-utgaven, s. 460b i 2013-utgaven

I paleogen og neogen utviklet pattedyrene seg raskt, og livet på de store slettene begynte å ligne på det vi har i dag. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap14 print Page 453a  

Kap 14 - s. 453a i 2006-utgaven, s. 461a i 2013-utgave

Et utvalg av foraminiferer (mikrofossiler) fra paleogen på norsk sokkel. Foraminifer er fra 0,4 - 0,6 mm i diameter. (Foto: R.W. Williams)

Kap14 print Page 453b  

Kap 14 - s. 453b i 2006-utgaven, s. 461b i 2013-utgave

Et utvalg av foraminiferer (mikrofossiler) fra neogen på norsk sokkel. Foraminifer er fra 0,4 - 0,6 mm i diameter. (Foto: R.W. Williams)

 Kap14 print Page 453c  

Kap 14 - s. 453c i 2006-utgaven, s. 461c i 2013-utgaven

Øverst et fossilt trestykke fra Aspelintoppformasjonen på Svalbard. Nederst et stykke tre fra i dag. Strukturene i det fossile trestykket er nesten like tydelig som i trestykket fra i dag. (Foto: A. Nøttvedt)
Slamstein fra Aspelintoppformasjonen, Svalbard, med lag på lag med bøkeblader. På denne tiden var Svalbard dekket av store elvesletter med varmekjær bøkeskog. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 453c1  

Kap 14 - s. 453c1 i 2006-utgaven, s. 461c1 i 2013-utgaven

Slamstein fra Aspelintoppformasjonen, Svalbard, med lag på lag med bøkeblader. På denne tiden var Svalbard dekket av store elvesletter med varmekjær bøkeskog. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 453c2  

Kap 14 - s. 453c2 i 2006-utgaven, s. 461c2 i 2013-utgaven

Øverst et fossilt trestykke fra Aspelintoppformasjonen på Svalbard. Nederst et stykke tre fra i dag. Strukturene i det fossile trestykket er nesten like tydelig som i trestykket fra i dag. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap14 print Page 454a  

Kap 14 - s. 454a i 2006-utgaven, s. 462a i 2013-utgaven

Geografi og  viktigste sedimenttyper på norsk sokkel om områdene rund i paleogen. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap14 print Page 454b  

Kap 14 - s. 454b i 2006-utgaven, s. 462b i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler som viser den paleogene og neogene lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard.

 Kap14 print Page 455a  

Kap 14 - s. 455a i 2006-utgaven, s. 463a i 2013-utgaven

Kart og snitt som viser topografi og morfologi i Skandinavia. (Figur fra K. Lidmar-Bergstrøm og J.O. Näsund)

 Kap14 print Page 455b  

Kap 14 - s. 455b i 2006-utgaven, s. 463b i 2013-utgaven

Kart og snitt som viser topografi og morfologi i Skandinavia. (Figur fra K. Lidmar-Bergstrøm og J.O. Näsund)

 Kap14 print Page 457  

Kap 14 - s. 457 i 2006-utgaven, s. 465 i 2013-utgaven

Satelittbilde fra området med Stadlandet og Trondheimsfjorden. (Figur fra Landsat GeoCover ETM+2000, USGS)

 Kap14 print Page 458a  

Kap 14 - s. 458a i 2006-utgaven, s. 466a i 2013-utgaven

Kjernebilde fra brønn 25/11-18 på Granefeltet i Nordsjøen. (Foto: Oljedirektoratet)

Kap14 print Page 458b  

Kap 14 - s. 458b i 2006-utgaven, s. 466b i 2013-utgaven

Avtegning fra seismisk snitt fra Øst-Shetlandsplattformen tvers over Nordsjøen til Stordbassenget og det norske fastlandet.

 Kap14 print Page 459a  

Kap 14 - s. 459a i 2006-utgaven, s. 467a i 2013-utgaven

Kjernebilde fra brønn 25/11-215 på Granefeltet, som viser olje-vannkontakten.

 Kap14 print Page 459b  

Kap 14 - s. 459b i 2006-utgaven, s. 467b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra området utenfor Nordfjord i kvadrant 35 og sørvestover ut i Nordsjøbassenget.

Kap14 print Page 460a  

Kap 14 - s. 460a i 2006-utgaven, s. 468a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i paleocen og eocen. (Figurer modifisert fra Millenium Atlas)

 Kap14 print Page 460b  

Kap 14 - s. 460b i 2006-utgaven, s. 468b i 2013-utgaven

Seismiske data viser at mange steder på norsk sokkel er de bløte leirene som ble avsatt i oligocen, gjennomsatt av forkastninger. (Figurer fra F. Biskopstø)

Kap14 print Page 461   

Kap 14 - s. 461 i 2006-utgaven, s. 469 i 2013-utgaven

Vulkanske askelag i brønn 25/11-22 (dyp 1686-1687 m) i Balderformasjonen fra tidlig eocen, (Foto: Oljedirektoratet)

Kap14 print Page 462a   

Kap 14 - s. 462a i 2006-utgaven, s. 470a i 2013-utgaven

Skisse over Nordsjøområdet i midtre og siste deler av miocen, da dette var et betydelig mindre havområder enn i dag. (Figur modifisert fra W. Galloway)

 Kap14 print Page 462b  

Kap 14 - s. 462b i 2006-utgaven, s. 470b i 2013-utgaven

Forstørret skisse av området mellom Shetlandsplattformen og Hordaplattformen, som viser utbygging av en stor deltaslette fra vest. (Figur modifisert fra W. Galloway)

 Kap14 print Page 462c  

Kap 14 - s. 462c i 2006-utgaven, s. 470c i 2013-utgaven

Skisse som viser dannelse av et stort deltasysem i Nordsjøen i sein miocen. Deltasystemet kom fra Skagerrak og dekket en stor del av den sørlige Nordsjøen. (Figur modifisert fra J. Cartwright)

 Kap14 print Page 462d  

Kap 14 - s. 462d i 2006-utgaven, s. 470d i 2013-utgaven

Seismisk blokkdiagram og dybdekart til miocen i den nordlige Nordsjøen. (Figur fra F. Bøen)

 Kap14 print Page 463a  

Kap 14 - s. 463a i 2006-utgaven, s. 471a i 2013-utgaven

Skjematisk modell av en undersjøisk vifte. (Figur modifisert fra H. Reading og M. Richards)

 Kap14 print Page 463b  

Kap 14 - s. 463b i 2006-utgaven, s. 471b i 2013-utgaven

Turbidittstrøm i vanntank. Bildet viser Gerry Middleton fra McMaster University i Canada. (Foto: R. Walker)

Kap14 print Page 463c   

Kap 14 - s. 463c i 2006-utgaven, s. 471c i 2013-utgaven

I gamle avsetninger som i dag er blottet på land, kan man studere avsetninger fra turbidittstrømmer, såkalte turbiditter, som ble dannet for mange millioner år siden. Bildet viser et slikt turbidittlag fra Vest-Irland som er 310 millioner år gammelt og som ble avsatt i et dypt basseng.

 Kap14 print Page 464  

Kap 14 - s. 464 i 2006-utgaven, s. 472 i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra området utenfor Sunnmøre og ut i Norskehavet til Mørerandhøgda.

 Kap14 print Page 465  

Kap 14 - s. 465 i 2006-utgaven, s. 473 i 2013-utgaven

Seismisk tidskart til bunn kenozoikum i Norskehavet. (Figur fra T. Veum)

 Kap14 print Page 466a  

Kap 14 - s. 466a i 2006-utgaven, s. 474a i 2013-utgaven

Kjernebilde og sedimentær logg fra deler av brønn 6305/5-1, som var funnbrønn på det gigantiske Ormen Langefeltet. (Foto: Oljedirektoratet)

 Kap14 print Page 466b  

Kap 14 - s. 466b i 2006-utgaven, s. 474b i 2013-utgaven

Satelittbilde fra Midt-Norge, satt sammen med et kart som viser tidligpaleocen paleogeografi og avsetningsmiljø i Ormen Langeområdet.

 Kap14 print Page 467  

Kap 14 - s. 467 i 2006-utgaven, s. 475 i 2013-utgaven

Kjernebilder fra brønn 6305/5-1, som viser ulike typer avsetninger som er karakteristiske for dyphavsavsetninger. (Foto: Oljedirektoratet)

 Kap14 print Page 468  

Kap 14 - s. 468 i 2006-utgaven, s. 476 i 2013-utgaven

Bilde fra et elektronmikroskop av en kiselalge, som er ca. 0,3 millimeter i diameter. (Foto: J.M. Rykkje)

 Kap14 print Page 469a  

Kap 14 - s. 469a i 2006-utgaven, s. 477a i 2013-utgaven

Skisse av utbyggingsløsningen på Ormen Langefeltet, der rørledninger er lagt fra en installasjon på 800 m havdyp over Storeggarasets bakkant, og inn til Nyhamna på Aukra i Romsdal. (Illustrajon: Hydro)

 Kap14 print Page 469b  

Kap 14 - s. 469b i 2006-utgaven, s. 477b i 2013-utgaven

Den opprinnelige funnlinjen GFB84-202W, der Ormen Langestrukturen ble oppdaget.

 Kap14 print Page 470  

Kap 14 - s. 470 i 2006-utgaven, s. 478 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Barentssokkelen i eocen og pliocen.

 Kap14 print Page 471a  

Kap 14 - s. 471a i 2006-utgaven, s. 479a i 2013-utgaven

Kart over Barentssokkelen og Svalbard. På Barentssokkelen vises langseriene som ligger under det tynne dekket med istidsavsetninger. Paleogene og neogene avsetninger finnes i Hammerfestbassenget, på Svalbard og langs vestranden av Barentssokkelen, ellers ikke. (Figur modifisert fra Norsk Polarinstitutt)

 Kap14 print Page 471b  

Kap 14 - s. 471b i 2006-utgaven, s. 479b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt gjennom brønn 7216/11-1s i Sørvestnagsbassenget, sørvest for Bjørnøya. Denne brønnen boret gjennom eocene turbidittlag med reservoaregenskaper. (Figur fra A. Ryseth)

 Kap14 print Page 472a  

Kap 14 - s. 472a i 2006-utgaven, s. 480a i 2013-utgaven

Vest-Spitsbergen folde og skyvebelte. (Figur modifisert fra A. Andresen)

Kap14 print Page 472b  

Kap 14 - s. 472b i 2006-utgaven, s. 480b i 2013-utgaven

Skisse av den geologiske utviklingen i Sentralbassenget på Svalbard. (Figur modifisert fra A. Andresen)

Kap14 print Page 473  

Kap 14 - s. 473 i 2006-utgaven, s. 481 i 2013-utgaven

Fjellet Midterhuken i Bellsund på Svalbard. Bildet viser en foldestruktur i mørke triasiske slam- og sandsteiner midt i bildet oppå skråstilte permiske kisellag til høyre, på overgangen mellom Vest-Spitsbergen folde- og skyvebelte og Sentralbassenget. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap14 print Page 474  

Kap 14 - s. 474 i 2006-utgaven, s. 482 i 2013-utgaven

Fjellene rundt Longyearbyen består av paleogene avsetninger. Gruvedrift på de kullførende lagene nederst i den paleogene lagrekken er grunnlaget for bosetningene i Longyearbyen, Barentburg og Svea. (Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap14 print Page 475a  

Kap 14 - s. 475a i 2006-utgaven, s. 483a i 2013-utgaven

Kullager ved Longyearbyen i 1916. Legg merket til toget. Det finnes rester av skinnegangen ennå. (Arkivfoto: Store Norske Spitsbergen Kulkompani)

Kap14 print Page 475b  

Kap 14 - s. 475b i 2006-utgaven, s. 483b i 2013-utgaven

Kart over kullforekomstene i Longyearbyen og Svea. (Illustrasjon: Store Norske Spitsberge Kulkompani)

 Kap14 print Page 476a  

Kap 14 - s. 476a i 2006-utgaven, s. 484a i 2013-utgaven

Fjellet Storvola i Van Keulenfjorden på Svalbard. Bildet viser Battfjellformasjonen med hellende lag som representerer klinoformer. (Foto: R.J. Steel). Bildet som er satt inn, viser detaljer av sandstein i øvre deler av klinoformlagene, og viser sandlag avsatt av storm og bølger. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 476b  

Kap 14 - s. 476b i 2006-utgaven, s. 484b i 2013-utgaven

Skisse som viser avsetningsmodell for Battfjellformasjonen. (Figur modifisert fra W. Helland-Hansen)

 Kap14 print Page 477  

Kap 14 - s. 477 i 2006-utgaven, s. 485 i 2013-utgaven

Avtrykk av blader fra or og bøk i sandstein fra Aspelintoppformasjonen på Svalbard. På dette tidspunktet lå Svalbard så langt nord som Nordland fylke i dag, men med et klima mer likt dagens Danmark. (Foto: A. Nøttvedt)

 2 utgave s 486  

Kap 14 - s. 486 (kun i 2013-utgaven)

De arktiske spredningsryggene strekker seg 4500 km gjennom Norskehavet og Nordishavet. Ryggene består av en sammenhengende kjede av undersjøiske vulkaner, der også hydrotermale felt opptrer.

 2 utgave s 487  

Kap 14 - s. 487 (kun i 2013-utgaven)

Ved Trollveggen hydrotermalfelt strømmer det ut fluider fra flere ti-talls skorsteiner. (Foto: R.-B. Pedersen og A. Denny)

 2 utgave s 488a  

Kap 14 - s. 488a (kun i 2013-utgaven)

Her ser en batymetriske kart som viser havbunnen i områdene ved Jan Mayen i varierene detaljrikdom. (Alle foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 488b  

Kap 14 - s. 488b (kun i 2013-utgaven)

Her ser en batymetriske kart som viser havbunnen i områdene ved Jan Mayen i varierene detaljrikdom. (Alle foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 489a  

Kap 14 - s. 489a (kun i 2013-utgaven)

De sentrale delene av Mohnsryggen er her sett i perpektiv mot nordøst. (Foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 489b  

Kap 14 - s. 489b (kun i 2013-utgaven)

I området der Mohnsryggen møter Knipovichryggen, ble Lokeslottet oppdaget på 2400 m dyp. (Illustrasjon R.-B. Pedersen og E. Bjørseth)

 2 utgave s 490a  

Kap 14 - s. 490 (kun i 2013-utgaven)

(Alle foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 491a  

Kap 14 - s. 491 (kun i 2013-utgaven)

Krystaller av barytt sett i elektronmikroskop. (Foto: I. Thorseth)

2 utgave s 492a  

Kap 14 - s. 492a (kun i 2013-utgaven)

En hydrotermal skorstein med en hvit "pels" av mikroorganiserm. (Foto: R.-B. Pedersen)

2 utgave s 492b  

Kap 14 - s. 492b (kun i 2013-utgaven)

Her står hydrotermale skorsteiner på rekke og rad. Bildet er fra Soria Moria-feltet der en finner skorsteiner av ulike typer, fasonger og størrelser. (Foto: R.-B. Pedersen)

2 utgave s 493a  

Kap 14 - s. 493a (kun i 2013-utgaven)

Fjærstjerner av typen Heliometra glacialis har her funnet feste på hydrotermale avsetninger. (Foto: R.-B. Pedersen)

2 utgave s 493b                                                                                                                                

Kap 14 - s. 493b (kun i 2013-utgaven)

Denne underlige blekkspruten ble påtruffet på 2600 meters dyp. Der svevde den grasiøst over den vulkanske havbunnen nær Lokeslutten. Blekkspruten tilhører slekten Grimpoteuthis, som på grunn av de ørelignende finnene også kalles Dumboblekksprut. (Foto: R.-B. Pedersen)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1068-lbt-kap14#sigProId24180300e3
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk