Illustrasjoner kap. 15.
Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.
 |
Kap 15 - s. 482 i 2006-utgaven, s. 498 i 2013-utgaven Med hvitt er vist utbredelsen av den skandinaviske innlandsisen og Barents-Karaisdekket under nest siste isteid, ssale, som sluttet for 130 000 år siden. Rødt viser maksimum utbredelse under siste istid, weichsel. Breene over Island, Alpene eller andre fjellområder er ikke tegnet inn. Med grønnstrek er vist yttergrensen av innlandsisen der isen ikke er fra saale, men fra eldre istider. (Figur fra J.I. Svendsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 483 i 2006-utgaven, s. 499 i 2013-utgaven
|
|
 |
Kap 15 - s. 484 i 2006-utgaven, s. 500 i 2013-utgaven Kartet viser de globale havstrømmene som Golfstrømmen er en del av. |
|
 |
Kap 15 - s. 485a i 2006-utgaven, s. 501a i 2013-utgaven Oksygen i kalkskall og bre-is forteller klimahistorie |
|
 |
Kap 15 - s. 485b i 2006-utgaven, s. 501b i 2013-utgaven Kursen viser variasjoner i oksygenisotopinnholdet i de siste 5 millioner år i dyphavssedimenter. (Figur modifisert fra J. Thiede) |
|
 |
Kap 15 - s. 485b2 i 2006-utgaven, s. 501b2 i 2013-utgaven Kursen viser variasjoner i oksygenisotopinnholdet i de siste 5 millioner år i dyphavssedimenter. (Figur modifisert fra J. Thiede) |
|
 |
Kap 15 - s. 487 i 2006-utgaven, s. 503 i 2013-utgaven Lyngsalpene med sine sterkt forrevne fjellpartier er typisk for det vi kaller alpine former. På bildet ser man eksempler på botner, tinder og skarpe egger. (Foto: G. Corner) |
|
 |
Kap 15 - s. 487a i 2006-utgaven, s. 503a i 2013-utgaven Lyngsalpene med sine sterkt forrevne fjellpartier er typisk for det vi kaller alpine former. På bildet ser man eksempler på botner, tinder og skarpe egger. (Foto: G. Corner) |
|
 |
Kap 15 - s. 488 i 2006-utgaven, s. 504 i 2013-utgaven Foto mot nordvest som viser en vel utviklet strandflate på Skuløya nord for Ålesund. |
|
 |
Kap 15 - s. 489a i 2006-utgaven, s. 505a i 2013-utgaven Skjematisk lengdeprofil som viser de ulike landformene langs en fjord og dal. (Figur modifisert fra J. Gjessing) |
|
 |
Kap 15 - s. 489b i 2006-utgaven, s. 505b i 2013-utgaven Dannelsen av norske fjorder. (Figur modifisert fra A. Nesje og I.M Whillans) |
|
 |
Kap 15 - s. 489c i 2006-utgaven, s. 505c i 2013-utgaven Rombeporfyrblokk funnet nær Hamburg. Blokken ble fraktet med innlandsisen fra Oslofjord-området til Tyskland under nest siste istid. (Foto: J. Ehlers) |
|
 |
Kap 15 - s. 490a i 2006-utgaven, s. 506a i 2013-utgaven Bildet som er tatt fra Eriksbueggi mot øst, illustrerer hvor flat Hardangervidda er. (Foto: T.O. Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 490b i 2006-utgaven, s. 506b i 2013-utgaven Kartet viser minimum utbredelse av områder hvor innlandsisen var frosset fast til underlaget under siste istids maksimum og i avsmeltingstiden. (Figur modifisert fra J. Kleman m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 490c i 2006-utgaven, s. 506c i 2013-utgaven Dette satelittbildet (Landsat) viser drumliner og flutings på Finnmarksvidda.(Foto: B. Johansen) |
|
 |
Kap 15 - s. 491 i 2006-utgaven, s. 507 i 2013-utgave Litt om breer |
|
 |
Kap 15 - s. 491a i 2006-utgaven, s. 507a i 2013-utgave Litt om breer |
|
 |
Kap 15 - s. 491b i 2006-utgaven, s. 507b i 2013-utgave Litt om breer |
|
 |
Kap 15 - s. 491c i 2006-utgaven, s. 507c i 2013-utgave Litt om breer |
|
 |
Kap 15 - s. 492a i 2006-utgaven, s. 508a i 2013-utgaven Tykkelsen av seinpliocene og pleistocene sedimenter lang den norske kontinentranden. (Figur modifisert fra F. Riis) |
|
 |
Kap 15 - s. 492b i 2006-utgaven, s. 508b i 2013-utgaven Avtegning av seismisk snitt over Bjørnøyvifta langs breddegraden 72 grader 30 minutter nord. (Etter T.O. Vorren m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 493a i 2006-utgaven, s. 509a i 2013-utgaven Rekonstruksjon av et mulig elvedreneringsmønster i Barentshavet. Rekronstruksjonen er baser på relieffet som finnes under de glasiale sedimenter. (Etter T.O. Vorren m.fl) |
|
 |
Kap 15 - s. 493b i 2006-utgaven, s. 509b i 2013-utgaven Tett i tett med isfjellpløyespor i Barentshavet, omkrimg 72o30' N og 23o27' Ø. (Figur fra B. Rafaelsen m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 493c i 2006-utgaven, s. 509c i 2013-utgaven Blokkdiagram som illustrerer de viktigste formene og sedimentakkumulasjonene på den norske kontinentalsokkel. (Etter T.O. Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 494a i 2006-utgaven, s. 510a i 2013-utgaven Prinsippskisse som viser utbygging og sedimentasjon på eggakanten. (Etter J.S. Laberg og T.O. Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 494b i 2006-utgaven, s. 510b i 2013-utgaven Seismiske tverrsnitt av slamstrømmer på Bjørnøyvifta. (Etter J.S. Laberg og T.O. Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 494c i 2006-utgaven, s. 510c i 2013-utgaven Prinsippskisse som viser dannelsesmåter for usorterte sedimenter, såkalte diamiktoner, på kontinentalhyller. (Etter T.O. Vorren m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 495 i 2006-utgaven, s. 511 i 2013-utgaven Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 495a i 2006-utgaven, s. 511a i 2013-utgaven Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 495c i 2006-utgaven, s. 511c i 2013-utgaven Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 495d i 2006-utgaven, s. 511d i 2013-utgaven Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 495e i 2006-utgaven, s. 511e i 2013-utgaven Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 495f i 2006-utgaven, s. 511f i 2013-utgaven Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 496 i 2006-utgaven, s. 512 i 2013-utgaven Kartet viser maksimum utbredelse av innlandsisene i Norge og på kontinentalsokkelen under siste istid. (Etter E. Ottesen m. fl) |
|
 |
Kap 15 - s. 496 (kun i 2013-utgaven) Utbredelsen av innlandsisene under maksimum av siste istid for om lag 20 000 år siden. I tilgrensende havområder var det mye drivis, ofte hadde den større utbredelse enn vist her. (Illustrasjon: M. Jakobsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 497 i 2006-utgaven, s. 513 i 2013-utgaven Isbre og elvedelta fra en av fjordene på Spitsbergen. (Foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 15 - s. 498 i 2006-utgaven, s. 514 i 2013-utgaven Utgravingen ved Fjøsanger. Hullet er fylt med vann,men fjellet i bunnen sees så vidt til høyre på bildet. Bildet er tatt mot sør. (Foto J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 499 i 2006-utgaven, s. 515 i 2013-utgaven Et diagram som viser noen utvalgte fossiler i mellomistidslagene ved Fjøsanger. (Figur modifisert fra J. Mangerud m.fl) |
|
 |
Kap 15 - s. 500a i 2006-utgaven, s. 516a i 2013-utgaven Skjematisk tverrsnitt av Jæren ved Varhaug, med sjøen til høyre og Høgjæren til venstre. (Figur modifisert fra H.P. Sejrup m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 500b i 2006-utgaven, s. 516b i 2013-utgaven Et utgraving ved Sađgejohke på Finnmarksvidda. (Foto: L. Olsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 501a i 2006-utgaven, s. 517a i 2013-utgaven Et snitt ved Kongsfjordhallet. Over mennene er det blågrå morene. Det brune laget rett over dette (ca. en meter over hodene deres) er Cyrtodaria-laget, som er om lag en million år gammelt. (Foto: S. Funder) |
|
 |
Kap 15 - s. 501b i 2006-utgaven, s. 517b i 2013-utgaven Cyrtodaria angusta i dette laget, med fyrstikk som målestokk. (Foto: S. Funder) |
|
 |
Kap 15 - s. 501c i 2006-utgaven, s. 517c i 2013-utgaven To blåskjell (Mytilus edulis) fra Kapp Ekholm; det øverste er 10 000 år og det nederste 125 000 år gammelt. (Foto: J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 502a i 2006-utgaven, s. 518a i 2013-utgaven Karbon-14-år er ikke alltid kalenderår |
|
 |
Kap 15 - s. 502b i 2006-utgaven, s. 518b i 2013-utgaven Karbon-14-år er ikke alltid kalenderår |
|
 |
Kap 15 - s. 503a i 2006-utgaven, s. 519a i 2013-utg Stripekarst fra Pikhaugene i Nordland |
|
 |
Kap 15 - s. 503b i 2006-utgaven, s. 519b i 2013-utgaven Typisk dryppsteinsgalleri fra en hule i Nordland. |
|
 |
Kap 15 - s. 504 i 2006-utgaven, s. 520 i 2013-utgaven Lagfølgen ved Dalseng i Brummunddal. Torva antas å være fra brørupinterstadialen for om lag 100 000 pr siden. Funnet av så gammel og tykk torv er enestående i Norge. (Figur modifisert fra M. Helle m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 505 i 2006-utgaven, s. 521 i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505a i 2006-utgaven, s. 521a i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505b i 2006-utgaven, s. 521b i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505c i 2006-utgaven, s. 521c i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505d i 2006-utgaven, s. 521d i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505e i 2006-utgaven, s. 521e i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505f i 2006-utgaven, s. 521f i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505g i 2006-utgaven, s. 521g i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 505h i 2006-utgaven, s. 521h i 2013-utgaven Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 506a i 2006-utgaven, s. 522a i 2013-utgaven Kurver, i faglitteraturen kalt tid-distanse-diagram, som viser hvordan den skandinaviske innlandsisen og Barentshav-Svalbardisdekket varierte gjennom siste istid. |
|
 |
Kap 15 - s. 506b i 2006-utgaven, s. 522b i 2013-utgaven Finneren av det 13. funn av mamuttann i Norge, traktorfører Oddvar Lunde, overleverer tanna til paleontologene Anatol Heintz (til venstre) og Gunnar Henningsmoen (til høyre). Funnet ble gjort i 1967 i grustaket i bakgrunnen, som ligger i Kvam i Gudbranddalen. (Foto: K. Henningsmoen) |
|
 |
Kap 15 - s. 506c i 2006-utgaven, s. 522c i 2013-utgaven Lengdeprofil av Gudbrandsdalen. Med rødt vises hvor høyt den har vært fylt med sandurer under gudbrandsdalinterstadialen. (Figur modifisert fra O.F. Bergersen og K. Garnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 507a i 2006-utgaven, s. 523a i 2013-utgaven Foto av "mammutgruva" ved Haugalia, Kvam i Gudbrandsdalen. Det er tykke lag av sand og grus avsatt i en sandur under gudbrandsdalinterstadialen, tidlig i siste istid. På toppen er det morene. (Foto: K. Garnes) |
|
 |
Kap 15 - s. 507b i 2006-utgaven, s. 523b i 2013-utgaven Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 507b1 i 2006-utgaven, s. 523b1 i 2013-utgaven Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 507b2 i 2006-utgaven, s. 523b2 i 2013-utgaven Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 507b3 i 2006-utgaven, s. 523b3 i 2013-utgaven Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen) |
|
 |
Kap 15 - s. 508a i 2006-utgaven, s. 524a i 2013-utgaven Foto av 38 000 - 35 000 år gamle beinrester funnet i Skjonghelleren. Fra venstre mot høyre ligger tåledd av isbjørn, bein fra framfoten av polarrev, underkjeve av ringsel eller grønlandssel og "ønskebein" av polarlomvi (Foto: A.K. Hufthammer) |
|
 |
Kap 15 - s. 508b i 2006-utgaven, s. 524b i 2013-utgaven Laminert leire nær munningen i Skjonghelleren. Leiren er avsatt i et vann som ble demt av breen foran huleåpningen. Over hodet på mannen ser vi en svær blokk som er falt fra taket, og som noen har malt navnet sitt på. (Foto: R. Peersen) |
|
 |
Kap 15 - s. 509a i 2006-utgaven, s. 525a i 2013-utgaven Sammenstilling av lagfølgene ved Kapp Ekholm. det er fire sekvenser som her starter med en morene, og hvor det over er sedimenter, avsatt på stadig grunnere vann. |
|
 |
Kap 15 - s. 509b i 2006-utgaven, s. 525b i 2013-utgaven Fotoet viser et vel 20 meter høyt snitt med den yngste sekvensen. Like over stranda er morene fra siste istid, ca. to meter tykk. I høyre del av bildet sees over denne lyse horisontale lag med silt, avsatt på dypt vann. Sand- og gruslagene som skråner mot venstere, er avsatt på grunt vann av strøm og bølger som gikk innover fjorden. Disse lagene er fra holocen og viser den siste landhevningen. (Foto: J. Mangerud. |
|
 |
Kap 15 - s. 510 i 2006-utgaven, s. 526 i 2013-utgaven Kartet til venstre viser isskillet og antatte brebevegelsesretninger under en tidlig fase av oppbyggingen av innlandsisen. Til høyre er situasjonen under siste istids maksimum. Isskillet lå da betydelig øst og sør for hovedvannskillet. |
|
 |
Kap 15 - s. 511 i 2006-utgaven, s. 527 i 2013-utgaven Fotoet viser to sett med skuringsstriper i en relativt bløt fyllittbergart i indre Sogn. Den eldste skuringen (E) ligger i le for den yngste (Y). Retningen på den eldste kan vi bestemme ved at det er dannet små haler i le av kvartslinser i bergarten. (Foto: T.O. Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 512a i 2006-utgaven, s. 528a i 2013-utgaven Disse taggete toppene, Røyken, på Nordspissen av Andøya (A) har neppe vært dekket av isen under siste istids maksimum. I fjellsidene ved Bleik (B) litt lenger sør på Andøya ser vi hvordan forvitringsmateriale har samlet seg mellom pragende forvitrete fjellknatter. |
|
 |
Kap 15 - s. 512b i 2006-utgaven, s. 528b i 2013-utgaven Disse taggete toppene, Røyken, på Nordspissen av Andøya (A) har neppe vært dekket av isen under siste istids maksimum. I fjellsidene ved Bleik (B) litt lenger sør på Andøya ser vi hvordan forvitringsmateriale har samlet seg mellom pragende forvitrete fjellknatter. |
|
 |
Kap 15 - s. 512c i 2006-utgaven, s. 528c i 2013-utgaven Blokkhav i gneis ved Vardafjellet (1163 moh) sør for Haugsvik, Voss i Hordaland fyle. Den forvitrete, lyse gangen viser at steinene i blokkmarken har bevegd seg ytterst lite horisontalt. Gangen er dannet ved postglasial frostprengning. (Foto: A. Nesje) |
|
 |
Kap 15 - s. 512d i 2006-utgaven, s. 528d i 2013-utgaven Profil innover Nordfjord, som viser høyden på fjelltopper med blokkhav og fjelltopper med isskuring. (Figur modifisert fra Brook m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 513a i 2006-utgaven, s. 529a i 2013-utgaven Jens Esmark |
|
 |
Kap 15 - s. 513b i 2006-utgaven, s. 529b i 2013-utgaven Esmarkmorenen (Vassryggen), mellom vannet og de grønne jordene i forgrunnen. |
|
 |
Kap 15 - s. 514 i 2006-utgaven, s. 530 i 2013-utgaven Kart over isavsmeltingen i Skandinavia. Tallene angir alder i tusen kalenderår for randen av innlandsisen. Linjen makert med "12,5-11,6" markerer yttergrensen for innnlandsisen under den yngre dryasstadialen. (Figur modifisert fra J. Kleman og A. Strømberg) |
|
 |
Kap 15 - s. 515 i 2006-utgaven, s. 531 i 2013-utgaven Kart over israndtrinn rundt Oslofjorden. (Figur fra R. Sørensen) |
|
 |
Kap 15 - s. 516 i 2006-utgaven, s. 532 i 2013-utgaven Tid-distanse-diagram, som viser brefrontens bevegelser ved slutten av siste istid. |
|
 |
Kap 15 - s. 518a i 2006-utgaven, s. 534a i 2013-utgaven Veddeaske i kjerne fra Lerstadvatn på Sunnmøre. (Foto: J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 518b i 2006-utgaven, s. 534b i 2013-utgaven Kart som viser hvordan Veddeasken fra vulkanutbruddet på Island for 12 000 år siden spredte seg. De svarte firkantene markerer steder hvor man har funnet Veddeasken på land eller i iskjerner. I kjerner fra habunnen finnes det over store områder. |
|
 |
Kap 15 - s. 519a i 2006-utgaven, s. 535a i 2013-utgaven Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge. |
|
 |
Kap 15 - s. 519b i 2006-utgaven, s. 535b i 2013-utgaven Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge. |
|
 |
Kap 15 - s. 519c i 2006-utgaven, s. 535c i 2013-utgaven Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge. |
|
 |
Kap 15 - s. 520a i 2006-utgaven, s. 536a i 2013-utgaven Elveløp i fjellsiden. De svakt hellende linjene viser det som en gang var elvebreddene mellom dalsiden og breen. Fotoet er tatt mot Slådalsveien i fjellet sør for Lesja. (Foto: I. Aarseth) |
|
 |
Kap 15 - s. 520b i 2006-utgaven, s. 536b i 2013-utgaven Innlandsisen smeltet vertikalt ned i de indre dalførene. (Figur modifisert fra S. Skjeseth m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 520c i 2006-utgaven, s. 536c i 2013-utgaven Prinsippskisse av innlandsisen, fra Oslofjorden i sør over vannskillet til Sør-Trøndelag i nord. (Figur modifisert fra J.L. Sollid og K.J. Kristiansen) |
|
 |
Kap 15 - s. 521a i 2006-utgaven, s. 537a i 2013-utgaven Blokkdiagrammer som viser dannelsen av løsmasser nedenfor Seljordsvatnet i Telemark, men som også illustrerer forholdene i mange andre daler. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.) |
|
 |
Kap 15 - s. 521aa i 2006-utgaven, s. 537aa i 2013-utgaven Breen ar smeltet og kalvet tilbake til Oslofjorden. I dag er det om lag 60 kilometer ut dalen til fjorden, men havet stod den gang 134 meter øyere ved Seljord, så sjøen fulgte iskanten innover. Kalvingen stopper fordi dalen blir grunnere og smalere. Ovenfor breen sees en grusavsetning (oransje) som ble avsatt langs iskanten da den lå høyere. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.) |
|
 |
Kap 15 - s. 521ab i 2006-utgaven, s. 537ab i 2013-utgaven Svære breelver, som vesentlig kommer fra fra under isen, avsetter et delta av sand og grus, hvor blokker med bre-is begraves. Silt og leire føres ut og avsettes på fjordbunnen (blå). Breen stopper lenge nok til at deltaet bygges opp mot havoverflaten. Denne israndavsetning er trolig 11 000 pr gammel. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.) |
|
 |
Kap 15 - s. 521ac i 2006-utgaven, s. 537ac i 2013-utgaven Breen har smeltet tilbake og dannet to mindre israndavsetninger (oransje), som nå er odder i Seljordsvatnet. På grunn av det lavere havnivået har Bøelva begynt å grave i isranddeltaet. Langs elva dannes lavere terrasser, og sand føres utover og avsettes over leiren i dalbunnen. På Herremoen er flere av breelveløpene bevart, men den begravde isen har smeltet og gitt "dødisgroper". (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.) |
|
 |
Kap 15 - s. 521ad i 2006-utgaven, s. 537ad i 2013-utgaven Landskapet i dag. Herremoen er en tørr furrumo, slik gravsetninger blir på Øslandet. Bøelva har avsatt sand over leiren langs midten av dalen. Sideelver har også avsatt vifter i Seljordsvatnet og langs dalen. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.) |
|
 |
Kap 15 - s. 521b i 2006-utgaven, s. 537b i 2013-utgaven Endemorenene avsatt av en liten botnbre i yngre dryas. Morenen ligger som en hestesko ut fra botnen under den mørke fjell-eggen. Breelva rant forbi der husene står og ut i Kråkenesvatnet, like sør for Stad. (Foto: J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 521c i 2006-utgaven, s. 537c i 2013-utgaven Foto mot nord som viser en esker nordvest for Haugtjørninn-passet ved Vårstigen på Dovre. Vesle Elgsjøtangen (1450 meter over havet) til høyre i bakgrunnen. (Foto: J. Tolgensbakk) |
|
 |
Kap 15 - s. 522a i 2006-utgaven, s. 538a i 2013-utgaven Utbredelsen av restene av innlandsisen og overflømt område da tappingen av Glåmsjøen skjedde. |
|
 |
Kap 15 - s. 522b i 2006-utgaven, s. 538b i 2013-utgaven Jutulhugget i Hedmark sett på langs fra Tylldalen (Rendalen) vestlig retning mot Tylldalen (Rendalen) og elva Glåma. Under "katastrofetappingen" av den store bredemte sjøen i øver del av Glåmas dalføre ved slutten av siste istid, skar smeltevannet seg dypt ned i åsryggen og fortsatte i retning mot oss på bildet. (Foto: O.T. Ljøstad) |
|
 |
Kap 15 - s. 522c i 2006-utgaven, s. 538c i 2013-utgaven Pløyespor (mørke partier) etter isfjell på leirslettene ved Vormsund. |
|
 |
Kap 15 - s. 523a i 2006-utgaven, s. 539a i 2013-utgaven Foto av et grustak som er typisk for hundrevis av steder langs Norges kyst. Det viser skrålag som breelva bygde utover i sjøen. Dette fotoet er fra Sjøholt på Sunnmøre og viser et havnivå ca 60. meter høyere enn i dag, men slike deltaer finnes i høyder fra dagens havninvå ytterst på kysten til mer enn 200 meter over havet. (Foto: J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 523b i 2006-utgaven, s. 539b i 2013-utgaven Typisk bunnmorene, altså morene avsatt under isen. Blokker, stein, sand og leir er blandet sammen. Fra Danmarksplass i Bergen. I nedre del har denne morenen skjellframenter, fordi breen som avsatte morenen i yngre dryasstadialen rykket fram over gammel havbunn. (Foto: J. Mangerud) |
|
 |
Kap 15 - s. 524a i 2006-utgaven, s. 540a i 2013-utgaven Yttergrensen for innlandsisen i yngre dryas, for 11 800 år siden.(Figur modifisert fra H. Fossen) |
|
 |
Kap 15 - s. 524a i 2006-utgaven, s. 540a i 2013-utgaven Yttergrensen for innlandsisen i yngre dryas, for 11 800 år siden.(Figur modifisert fra H. Fossen) |
|
 |
Kap 15 - s. 524b i 2006-utgaven, s. 540b i 2013-utgaven Sidemorener på Fruo og Hadlet i Veigdalen på Hardangervidda. Disse morenene ble dannet under det preboreale breframstøtet inntegnet på kartet over. (Foto: T.O.Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 526a i 2006-utgaven, s. 542a i 2013-utgaven Hoklingentrinnet ved Straumen i Inderøy, sett mot Sørvest. Moreneryggen avsnører nesten fjordarmen Børgin (forgrunnen) fra resten av Trondheimsfjorden. Det var her Vinje diktet om fagre fjord og bygder. (Foto: H. Sveian) |
|
 |
Kap 15 - s. 526b i 2006-utgaven, s. 542b i 2013-utgaven Kart over Trøndelag som viser de ulike brerandtrinnene. Landområder som stod under havet ved isavsmeltingen, er vist med lys blå fart. (Modifisert fra B.G. Andersen) |
|
 |
Kap 15 - s. 527 i 2006-utgaven, s. 543 i 2013-utgaven Brerandtrinn i området mellom Andøya og Lyngen (Etter T.O. Vorren og L. Plassen) |
|
 |
Kap 15 - s. 527a i 2006-utgaven, s. 543a i 2013-utgaven Brerandtrinn i området mellom Andøya og Lyngen (Etter T.O. Vorren og L. Plassen) |
|
 |
Kap 15 - s. 527b i 2006-utgaven, s. 543b i 2013-utgaven Tid-distanse-diagram fra Vesterålen og Sør-Troms. (Etter T.O. Vorren og L. Plassen) |
|
 |
Kap 15 - s. 528a i 2006-utgaven, s. 544a i 2013-utgaven Snitt gjennom israndeltaet fra yngre dryas i Ullsfjorden, Troms. Brefronten lå til venstre, og breelver strømmet ut mot høyre og avsatte sedimenter som et delta i Ullsfjorden, hvor strandsonen den gang lå om lag 65 neter iver dagebs gavbuvp, Det vil si i nivå med toppen av deltaet. (Foto: G. Corner) |
|
 |
Kap 15 - s. 528b i 2006-utgaven, s. 544b i 2013-utgaven Gjennomsnittlig sommertemperatur på Andøya, fra maksimum av siste istid og fram til holocen. (Figur modifisert fra T. Alm) |
|
 |
Kap 15 - s. 529a i 2006-utgaven, s. 545a i 2013-utgaven Kartet viser brerandtrinn i Finnmark. (Figur modifisert fra J.L. Sollid m.fl.) |
|
 |
Kap 15 - s. 529b i 2006-utgaven, s. 545b i 2013-utgaven Endemorene fra yngre dryas, som krysser Kåfjord nær Alta. Breutløperen lå til høyre. (Foto T.O. Vorren) |
|
 |
Kap 15 - s. 530a i 2006-utgaven, s. 546a i 2013-utgaven Sand og grus er en av de viktigste mineralske råstoffer produsert på land i Norge |
|
 |
Kap 15 - s. 530b i 2006-utgaven, s. 546b i 2013-utgaven Sand, grus og pukk i bruk som byggeråstoffer.
|
|
 |
Kap 15 - s. 531a i 2006-utgaven, s. 547a i 2013-utgaven Sand og grus i Osloregionen. |
|
 |
Kap 15 - s. 531a2 i 2006-utgaven, s. 547a2 i 2013-utgaven Grustak til Frefsrud AS avdeling Jessheim med uttak i sandur øst for E6 mot nord. (Foto: P.-R. Neeb) |
|
 |
Kap 15 - s. 531b i 2006-utgaven, s. 547b i 2013-utgaven Løsmassene på Romerike for ca 9500 14C-år siden med israndavsetninger ved Hauerseter. (Figur modifisert fra B.G. Andersen) |
|
 |
Kap 15 - s. 531c i 2006-utgaven, s. 547c i 2013-utgaven Beregnet totalvolum og utnyttbar volum for hver av de ti største sand- og grusforekomstene. |
