Landet blir til - kap. 15

Illustrasjoner kap. 15.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap15 print Page 482     

 Kap 15 - s. 482 i 2006-utgaven, s. 498 i 2013-utgaven

Med hvitt er vist utbredelsen av den skandinaviske innlandsisen og Barents-Karaisdekket under nest siste isteid, ssale, som sluttet for 130 000 år siden. Rødt viser maksimum utbredelse under siste istid, weichsel. Breene over Island, Alpene eller andre fjellområder er ikke tegnet inn. Med grønnstrek er vist yttergrensen av innlandsisen der isen ikke er fra saale, men fra eldre istider. (Figur fra J.I. Svendsen)

Kap15 print Page 483  

Kap 15 - s. 483 i 2006-utgaven, s. 499 i 2013-utgaven

 

Kap15 print Page 484  

Kap 15 - s. 484 i 2006-utgaven, s. 500 i 2013-utgaven

Kartet viser de globale havstrømmene som Golfstrømmen er en del av.

Kap15 print Page 485a  

Kap 15 - s. 485a i 2006-utgaven, s. 501a i 2013-utgaven

Oksygen i kalkskall og bre-is forteller klimahistorie

Kap15 print Page 485b  

Kap 15 - s. 485b i 2006-utgaven, s. 501b i 2013-utgaven

Kursen viser variasjoner i oksygenisotopinnholdet i de siste 5 millioner år i dyphavssedimenter. (Figur modifisert fra J. Thiede)

Kap15 print Page 485b2  

Kap 15 - s. 485b2 i 2006-utgaven, s. 501b2 i 2013-utgaven

Kursen viser variasjoner i oksygenisotopinnholdet i de siste 5 millioner år i dyphavssedimenter. (Figur modifisert fra J. Thiede)

 Kap15 print Page 487  

Kap 15 - s. 487 i 2006-utgaven, s. 503 i 2013-utgaven

Lyngsalpene med sine sterkt forrevne fjellpartier er typisk for det vi kaller alpine former. På bildet ser man eksempler på botner, tinder og skarpe egger. (Foto: G. Corner)
Kart som viser utbredelse av alpine landformer  (rødt) i Norge. (Figur modifisert fra J. Gjessing)

 Kap15 print Page 487a  

Kap 15 - s. 487a i 2006-utgaven, s. 503a i 2013-utgaven

Lyngsalpene med sine sterkt forrevne fjellpartier er typisk for det vi kaller alpine former. På bildet ser man eksempler på botner, tinder og skarpe egger. (Foto: G. Corner)

Kap15 print Page 488  

Kap 15 - s. 488 i 2006-utgaven, s. 504 i 2013-utgaven

Foto mot nordvest som viser en vel utviklet strandflate på Skuløya nord for Ålesund. 

Kap15 print Page 489a  

Kap 15 - s. 489a i 2006-utgaven, s. 505a i 2013-utgaven

Skjematisk lengdeprofil som viser de ulike landformene langs en fjord og dal. (Figur modifisert fra J. Gjessing)

Kap15 print Page 489b   

Kap 15 - s. 489b i 2006-utgaven, s. 505b i 2013-utgaven

Dannelsen av norske fjorder. (Figur modifisert fra A. Nesje og I.M Whillans)

 Kap15 print Page 489c  

Kap 15 - s. 489c  i 2006-utgaven, s. 505c i 2013-utgaven

Rombeporfyrblokk funnet nær Hamburg. Blokken ble fraktet med innlandsisen fra Oslofjord-området til Tyskland under nest siste istid. (Foto: J. Ehlers)

Kap15 print Page 490a  

Kap 15 - s. 490a i 2006-utgaven, s. 506a i 2013-utgaven

Bildet som er tatt fra Eriksbueggi mot øst, illustrerer hvor flat Hardangervidda er. (Foto: T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 490b  

Kap 15 - s. 490b  i 2006-utgaven, s. 506b i 2013-utgaven

Kartet viser minimum utbredelse av områder hvor innlandsisen var frosset fast til underlaget under siste istids maksimum og i avsmeltingstiden. (Figur modifisert fra J. Kleman m.fl.)

 Kap15 print Page 490c  

Kap 15 - s. 490c i 2006-utgaven, s. 506c i 2013-utgaven

Dette satelittbildet (Landsat) viser drumliner og flutings på Finnmarksvidda.(Foto: B. Johansen)

Kap15 print Page 491  

Kap 15 - s. 491 i 2006-utgaven, s. 507 i 2013-utgave

Litt om breer

Kap15 print Page 491a  

Kap 15 - s. 491a i 2006-utgaven, s. 507a i 2013-utgave

Litt om breer

Kap15 print Page 491b  

Kap 15 - s. 491b i 2006-utgaven, s. 507b i 2013-utgave

Litt om breer

Kap15 print Page 491c  

Kap 15 - s. 491c i 2006-utgaven, s. 507c i 2013-utgave

Litt om breer

 Kap15 print Page 492a  

Kap 15 - s. 492a i 2006-utgaven, s. 508a i 2013-utgaven

Tykkelsen av seinpliocene og pleistocene sedimenter lang den norske kontinentranden. (Figur modifisert fra F. Riis)

Kap15 print Page 492b  

Kap 15 - s. 492b i 2006-utgaven, s. 508b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt over Bjørnøyvifta langs breddegraden 72 grader 30 minutter nord. (Etter T.O. Vorren m.fl.)

 Kap15 print Page 493a  

Kap 15 - s. 493a i 2006-utgaven, s. 509a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av et mulig elvedreneringsmønster i Barentshavet. Rekronstruksjonen er baser på relieffet som finnes under de glasiale sedimenter. (Etter T.O. Vorren m.fl)

Kap15 print Page 493b  

Kap 15 - s. 493b i 2006-utgaven, s. 509b i 2013-utgaven

Tett i tett med isfjellpløyespor i Barentshavet, omkrimg 72o30' N og 23o27' Ø. (Figur fra B. Rafaelsen m.fl.)

Kap15 print Page 493c  

Kap 15 - s. 493c i 2006-utgaven, s. 509c i 2013-utgaven

Blokkdiagram som illustrerer de viktigste formene og sedimentakkumulasjonene på den norske kontinentalsokkel. (Etter T.O. Vorren)

Kap15 print Page 494a  

Kap 15 - s. 494a i 2006-utgaven, s. 510a i 2013-utgaven

Prinsippskisse som viser utbygging og sedimentasjon på eggakanten. (Etter J.S. Laberg og T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 494b  

Kap 15 - s. 494b i 2006-utgaven, s. 510b i 2013-utgaven

Seismiske tverrsnitt av slamstrømmer på Bjørnøyvifta. (Etter J.S. Laberg og T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 494c  

Kap 15 - s. 494c i 2006-utgaven, s. 510c i 2013-utgaven

Prinsippskisse som viser dannelsesmåter for usorterte sedimenter, såkalte diamiktoner, på kontinentalhyller. (Etter T.O. Vorren m.fl.)

 Kap15 print Page 495  

Kap 15 - s. 495 i 2006-utgaven, s. 511 i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495a  

Kap 15 - s. 495a i 2006-utgaven, s. 511a i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

Kap15 print Page 495c  

Kap 15 - s. 495c i 2006-utgaven, s. 511c i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495d  

Kap 15 - s. 495d i 2006-utgaven, s. 511d i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495e  

Kap 15 - s. 495e i 2006-utgaven, s. 511e i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495f  

Kap 15 - s. 495f i 2006-utgaven, s. 511f i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 496  

Kap 15 - s. 496 i 2006-utgaven, s. 512 i 2013-utgaven

Kartet viser maksimum utbredelse av innlandsisene i Norge og på kontinentalsokkelen under siste istid. (Etter E. Ottesen m. fl)

2 utgave s 496  

Kap 15 - s. 496 (kun i 2013-utgaven)

Utbredelsen av innlandsisene under maksimum av siste istid for om lag 20 000 år siden. I tilgrensende havområder var det mye drivis, ofte hadde den større utbredelse enn vist her. (Illustrasjon: M. Jakobsen)

 Kap15 print Page 497  

Kap 15 - s. 497 i 2006-utgaven, s. 513 i 2013-utgaven

Isbre og elvedelta fra en av fjordene på Spitsbergen. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap15 print Page 498  

Kap 15 - s. 498 i 2006-utgaven, s. 514 i 2013-utgaven

Utgravingen ved Fjøsanger. Hullet er fylt med vann,men fjellet i bunnen sees så vidt til høyre på bildet. Bildet er tatt mot sør. (Foto J. Mangerud)

Kap15 print Page 499  

Kap 15 - s. 499 i 2006-utgaven, s. 515 i 2013-utgaven

Et diagram som viser noen utvalgte fossiler i mellomistidslagene ved Fjøsanger. (Figur modifisert fra J. Mangerud m.fl)

Kap15 print Page 500a  

Kap 15 - s. 500a i 2006-utgaven, s. 516a i 2013-utgaven

Skjematisk tverrsnitt av Jæren ved Varhaug, med sjøen til høyre og Høgjæren til venstre.  (Figur modifisert fra H.P. Sejrup m.fl.)

Kap15 print Page 500b  

Kap 15 - s. 500b i 2006-utgaven, s. 516b i 2013-utgaven

Et utgraving ved Sađgejohke på Finnmarksvidda. (Foto: L. Olsen)

 Kap15 print Page 501a  

Kap 15 - s. 501a i 2006-utgaven, s. 517a i 2013-utgaven

Et snitt ved Kongsfjordhallet. Over mennene er det blågrå morene. Det brune laget rett over dette (ca. en meter over hodene deres) er Cyrtodaria-laget, som er om lag en million år gammelt. (Foto: S. Funder)

 Kap15 print Page 501b  

Kap 15 - s. 501b i 2006-utgaven, s. 517b i 2013-utgaven

Cyrtodaria angusta i dette laget, med fyrstikk som målestokk. (Foto: S. Funder)

 Kap15 print Page 501c  

Kap 15 - s. 501c i 2006-utgaven, s. 517c i 2013-utgaven

To blåskjell (Mytilus edulis) fra Kapp Ekholm; det øverste er 10 000 år og det nederste 125 000 år gammelt. (Foto: J. Mangerud)

 Kap15 print Page 502a  

Kap 15 - s. 502a i 2006-utgaven, s. 518a i 2013-utgaven

Karbon-14-år er ikke alltid kalenderår

 Kap15 print Page 502b  

Kap 15 - s. 502b i 2006-utgaven, s. 518b i 2013-utgaven

Karbon-14-år er ikke alltid kalenderår

Kap15 print Page 503a  

Kap 15 - s. 503a i 2006-utgaven, s. 519a  i 2013-utg

Stripekarst fra Pikhaugene i Nordland

Kap15 print Page 503b  

Kap 15 - s. 503b i 2006-utgaven, s. 519b i 2013-utgaven

Typisk dryppsteinsgalleri fra en hule i Nordland.

 Kap15 print Page 504  

Kap 15 - s. 504 i 2006-utgaven, s. 520 i 2013-utgaven

Lagfølgen ved Dalseng i Brummunddal. Torva antas å være fra brørupinterstadialen for om lag 100 000 pr siden. Funnet av så gammel og tykk torv er enestående i Norge. (Figur modifisert fra M. Helle m.fl.)

 Kap15 print Page 505  

Kap 15 - s. 505 i 2006-utgaven, s. 521 i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505a  

Kap 15 - s. 505a i 2006-utgaven, s. 521a i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

 Kap15 print Page 505b  

Kap 15 - s. 505b i 2006-utgaven, s. 521b i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505c  

Kap 15 - s. 505c i 2006-utgaven, s. 521c i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505d  

Kap 15 - s. 505d i 2006-utgaven, s. 521d i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505e  

Kap 15 - s. 505e i 2006-utgaven, s. 521e i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505f  

Kap 15 - s. 505f i 2006-utgaven, s. 521f i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505g  

Kap 15 - s. 505g i 2006-utgaven, s. 521g i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505h  

Kap 15 - s. 505h i 2006-utgaven, s. 521h i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

 Kap15 print Page 506a  

Kap 15 - s. 506a i 2006-utgaven, s. 522a i 2013-utgaven

Kurver, i faglitteraturen kalt tid-distanse-diagram, som viser hvordan den skandinaviske innlandsisen og Barentshav-Svalbardisdekket varierte gjennom siste istid. 

 Kap15 print Page 506b  

Kap 15 - s. 506b i 2006-utgaven, s. 522b i 2013-utgaven

Finneren av det 13. funn av mamuttann i Norge, traktorfører Oddvar Lunde, overleverer tanna til paleontologene Anatol Heintz (til venstre) og Gunnar Henningsmoen (til høyre). Funnet ble gjort i 1967 i grustaket i bakgrunnen, som ligger i Kvam i Gudbranddalen. (Foto: K. Henningsmoen)

Kap15 print Page 506c  

Kap 15 - s. 506c i 2006-utgaven, s. 522c i 2013-utgaven

Lengdeprofil av Gudbrandsdalen. Med rødt vises hvor høyt den har vært fylt med sandurer under gudbrandsdalinterstadialen. (Figur modifisert fra O.F. Bergersen og K. Garnes)

Kap15 print Page 507a  

Kap 15 - s. 507a i 2006-utgaven, s. 523a i 2013-utgaven

Foto av "mammutgruva" ved Haugalia, Kvam i Gudbrandsdalen. Det er tykke lag av sand og grus avsatt i en sandur under gudbrandsdalinterstadialen, tidlig i siste istid. På toppen er det morene. (Foto: K. Garnes)

 Kap15 print Page 507b  

Kap 15 - s. 507b i 2006-utgaven, s. 523b i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 507b1  

Kap 15 - s. 507b1 i 2006-utgaven, s. 523b1 i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 507b2  

Kap 15 - s. 507b2 i 2006-utgaven, s. 523b2 i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 507b3  

Kap 15 - s. 507b3 i 2006-utgaven, s. 523b3 i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 508a  

Kap 15 - s. 508a i 2006-utgaven, s. 524a i 2013-utgaven

Foto av 38 000 - 35 000 år gamle beinrester funnet i Skjonghelleren. Fra venstre mot høyre ligger tåledd av isbjørn, bein fra framfoten av polarrev, underkjeve av ringsel eller grønlandssel og "ønskebein" av polarlomvi (Foto: A.K. Hufthammer)

 Kap15 print Page 508b  

Kap 15 - s. 508b i 2006-utgaven, s. 524b i 2013-utgaven

Laminert leire nær munningen i Skjonghelleren. Leiren er avsatt i et vann som ble demt av breen foran huleåpningen. Over hodet på mannen ser vi en svær blokk som er falt fra taket, og som noen har malt navnet sitt på. (Foto: R. Peersen)

 Kap15 print Page 509a  

Kap 15 - s. 509a i 2006-utgaven, s. 525a i 2013-utgaven

Sammenstilling av lagfølgene ved Kapp Ekholm. det er fire sekvenser som her starter med en morene, og hvor det over er sedimenter, avsatt på stadig grunnere vann.

 Kap15 print Page 509b  

Kap 15 - s. 509b i 2006-utgaven, s. 525b i 2013-utgaven

Fotoet viser et vel 20 meter høyt snitt med den yngste sekvensen. Like over stranda er morene fra siste istid, ca. to meter tykk. I høyre del av bildet sees over denne lyse horisontale lag med silt, avsatt på dypt vann. Sand- og gruslagene som skråner mot venstere, er avsatt på grunt vann av strøm og bølger som gikk innover fjorden. Disse lagene er fra holocen og viser den siste landhevningen. (Foto: J. Mangerud.

Kap15 print Page 510  

Kap 15 - s. 510 i 2006-utgaven, s. 526 i 2013-utgaven

Kartet til venstre viser isskillet og antatte brebevegelsesretninger under en tidlig fase av oppbyggingen av innlandsisen. Til høyre er situasjonen under siste istids maksimum. Isskillet lå da betydelig øst og sør for hovedvannskillet.

Kap15 print Page 511  

Kap 15 - s. 511 i 2006-utgaven, s. 527 i 2013-utgaven

Fotoet viser to sett med skuringsstriper i en relativt bløt fyllittbergart i indre Sogn. Den eldste skuringen (E) ligger i le for den yngste (Y). Retningen på den eldste kan vi bestemme ved at det er dannet små haler i le av kvartslinser i bergarten. (Foto: T.O. Vorren)

Kap15 print Page 512a  

Kap 15 - s. 512a i 2006-utgaven, s. 528a i 2013-utgaven

Disse taggete toppene, Røyken, på Nordspissen av Andøya (A) har neppe vært dekket av isen under siste istids maksimum. I fjellsidene ved Bleik (B) litt lenger sør på Andøya ser vi hvordan forvitringsmateriale har samlet seg mellom pragende forvitrete fjellknatter.

Kap15 print Page 512b  

Kap 15 - s. 512b i 2006-utgaven, s. 528b i 2013-utgaven

Disse taggete toppene, Røyken, på Nordspissen av Andøya (A) har neppe vært dekket av isen under siste istids maksimum. I fjellsidene ved Bleik (B) litt lenger sør på Andøya ser vi hvordan forvitringsmateriale har samlet seg mellom pragende forvitrete fjellknatter.

Kap15 print Page 512c  

Kap 15 - s. 512c i 2006-utgaven, s. 528c i 2013-utgaven

Blokkhav i gneis ved Vardafjellet (1163 moh) sør for Haugsvik, Voss i Hordaland fyle. Den forvitrete, lyse gangen viser at steinene i blokkmarken har bevegd seg ytterst lite horisontalt. Gangen er dannet ved postglasial frostprengning. (Foto: A. Nesje)

Kap15 print Page 512d  

Kap 15 - s. 512d i 2006-utgaven, s. 528d i 2013-utgaven

Profil innover Nordfjord, som viser høyden på fjelltopper med blokkhav og fjelltopper med isskuring. (Figur modifisert fra Brook m.fl.)

Kap15 print Page 513a  

Kap 15 - s. 513a i 2006-utgaven, s. 529a i 2013-utgaven

Jens Esmark

Kap15 print Page 513b  

Kap 15 - s. 513b i 2006-utgaven, s. 529b i 2013-utgaven

Esmarkmorenen (Vassryggen), mellom vannet og de grønne jordene i forgrunnen.

Kap15 print Page 514  

Kap 15 - s. 514 i 2006-utgaven, s. 530 i 2013-utgaven

Kart over isavsmeltingen i Skandinavia. Tallene angir alder i tusen kalenderår for randen av innlandsisen. Linjen makert med "12,5-11,6" markerer yttergrensen for innnlandsisen under den yngre dryasstadialen. (Figur modifisert fra J. Kleman og A. Strømberg)

Kap15 print Page 515  

Kap 15 - s. 515 i 2006-utgaven, s. 531 i 2013-utgaven

Kart over israndtrinn rundt Oslofjorden. (Figur fra R. Sørensen)

Kap15 print Page 516  

Kap 15 - s. 516 i 2006-utgaven, s. 532 i 2013-utgaven

Tid-distanse-diagram, som viser brefrontens bevegelser ved slutten av siste istid. 

Kap15 print Page 518a  

Kap 15 - s. 518a i 2006-utgaven, s. 534a i 2013-utgaven

Veddeaske i kjerne fra Lerstadvatn på Sunnmøre. (Foto: J. Mangerud)

Kap15 print Page 518b  

Kap 15 - s. 518b i 2006-utgaven, s. 534b i 2013-utgaven

Kart som viser hvordan Veddeasken fra vulkanutbruddet på Island for 12 000 år siden spredte seg. De svarte firkantene markerer steder hvor man har funnet Veddeasken på land eller i iskjerner. I kjerner fra habunnen finnes det over store områder.

Kap15 print Page 519a  

Kap 15 - s. 519a i 2006-utgaven, s. 535a i 2013-utgaven

Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge.
Breen har avsatt morene og grus (1) som blir overkjørt ved breframrykket og avsatt i moreneryggen. Leire og silt svever videre utoer i sjøen før det synker til bunns og danner store leirsletter flere kilometer utover. Isjell slipper sand og stein ned på bunnen. (Figur modifisert fra I.L Lønne m.fl.)

Kap15 print Page 519b  

Kap 15 - s. 519b i 2006-utgaven, s. 535b i 2013-utgaven

Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge.
Breframrykket har stoppet. Israndryggen bygger seg opp til havnivå og danner et delta med skrålag og topplag. Breen er nå sperret inne av sin egen avsetning (3), så den kan ikke lenger kalve. De grønne lagene (2) er dannet på lignende måte, men før avsetningen nådde opp til havoverflaten, sli at det ennå var kalving. (Figur modifisert fra I.L Lønne m.fl.)

Kap15 print Page 519c  

Kap 15 - s. 519c i 2006-utgaven, s. 535c i 2013-utgaven

Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge.
Dett er Monaryggen slik den ser ut i dag (forstørret i forhold til figurene over). Etter at enhet 3 var avsatt, smeltet brefronten tilbake, og leire (4) ble avsatt på flankene. Under landhevingen ble store mengder grus og sand vasket av bølene og avsatt på ny, som en drapering over den gamle israndavsetningen (5). (Figur modifisert fra I.L Lønne m.fl.)

Kap15 print Page 520a  

Kap 15 - s. 520a i 2006-utgaven, s. 536a i 2013-utgaven

Elveløp i fjellsiden. De svakt hellende linjene viser det som en gang var elvebreddene mellom dalsiden og breen. Fotoet er tatt mot Slådalsveien i fjellet sør for Lesja. (Foto: I. Aarseth)

Kap15 print Page 520b  

Kap 15 - s. 520b i 2006-utgaven, s. 536b i 2013-utgaven

Innlandsisen smeltet vertikalt ned i de indre dalførene. (Figur modifisert fra S. Skjeseth m.fl.)

Kap15 print Page 520c  

Kap 15 - s. 520c i 2006-utgaven, s. 536c i 2013-utgaven

Prinsippskisse av innlandsisen, fra Oslofjorden i sør over vannskillet til Sør-Trøndelag i nord. (Figur modifisert fra J.L. Sollid og K.J. Kristiansen)

Kap15 print Page 521a  

Kap 15 - s. 521a i 2006-utgaven, s. 537a i 2013-utgaven

Blokkdiagrammer som viser dannelsen av løsmasser nedenfor Seljordsvatnet i Telemark, men som også illustrerer forholdene i mange andre daler. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521aa  

Kap 15 - s. 521aa i 2006-utgaven, s. 537aa i 2013-utgaven

Breen ar smeltet og kalvet tilbake til Oslofjorden. I dag er det om lag 60 kilometer ut dalen til fjorden, men havet stod den gang 134 meter øyere ved Seljord, så sjøen fulgte iskanten innover. Kalvingen stopper fordi dalen blir grunnere og smalere. Ovenfor breen sees en grusavsetning (oransje) som ble avsatt langs iskanten da den lå høyere. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521ab  

Kap 15 - s. 521ab i 2006-utgaven, s. 537ab i 2013-utgaven

Svære breelver, som vesentlig kommer fra fra under isen, avsetter et delta av sand og grus, hvor blokker med bre-is begraves. Silt og leire føres ut og avsettes på fjordbunnen (blå). Breen stopper lenge nok til at deltaet bygges opp mot havoverflaten. Denne israndavsetning er trolig 11 000 pr gammel. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521ac  

Kap 15 - s. 521ac i 2006-utgaven, s. 537ac i 2013-utgaven

Breen har smeltet tilbake og dannet to mindre israndavsetninger (oransje), som nå er odder i Seljordsvatnet. På grunn av det lavere havnivået har Bøelva begynt å grave i isranddeltaet. Langs elva dannes lavere terrasser, og sand føres utover og avsettes over leiren i dalbunnen. På Herremoen er flere av breelveløpene bevart, men den begravde isen har smeltet og gitt "dødisgroper". (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521ad  

Kap 15 - s. 521ad i 2006-utgaven, s. 537ad i 2013-utgaven

Landskapet i dag. Herremoen er en tørr furrumo, slik gravsetninger blir på Øslandet. Bøelva har avsatt sand over leiren langs midten av dalen. Sideelver har også avsatt vifter i Seljordsvatnet og langs dalen. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521b  

Kap 15 - s. 521b i 2006-utgaven, s. 537b i 2013-utgaven

Endemorenene avsatt av en liten botnbre i yngre dryas. Morenen ligger som en hestesko ut fra botnen under den mørke fjell-eggen. Breelva rant forbi der husene står og ut i Kråkenesvatnet, like sør for Stad. (Foto: J. Mangerud)

Kap15 print Page 521c  

Kap 15 - s. 521c i 2006-utgaven, s. 537c i 2013-utgaven

Foto mot nord som viser en esker nordvest for Haugtjørninn-passet ved Vårstigen på Dovre. Vesle Elgsjøtangen (1450 meter over havet) til  høyre i bakgrunnen. (Foto: J. Tolgensbakk)

Kap15 print Page 522a  

Kap 15 - s. 522a i 2006-utgaven, s. 538a i 2013-utgaven

Utbredelsen av restene av innlandsisen og overflømt område da tappingen av Glåmsjøen skjedde. 

Kap15 print Page 522b  

Kap 15 - s. 522b i 2006-utgaven, s. 538b i 2013-utgaven

Jutulhugget i Hedmark sett på langs fra Tylldalen (Rendalen) vestlig retning mot Tylldalen (Rendalen) og elva Glåma. Under "katastrofetappingen" av den store bredemte sjøen i øver del av Glåmas dalføre ved slutten av siste istid, skar smeltevannet seg dypt ned i åsryggen og fortsatte i retning mot oss på bildet. (Foto: O.T. Ljøstad)

Kap15 print Page 522c  

Kap 15 - s. 522c i 2006-utgaven, s. 538c i 2013-utgaven

Pløyespor (mørke partier) etter isfjell på leirslettene ved Vormsund.

Kap15 print Page 523a  

Kap 15 - s. 523a i 2006-utgaven, s. 539a i 2013-utgaven

Foto av et grustak som er typisk for hundrevis av steder langs Norges kyst. Det viser skrålag som breelva bygde utover i sjøen. Dette fotoet er fra Sjøholt på Sunnmøre og viser et havnivå  ca 60. meter høyere enn i dag, men slike deltaer finnes i høyder fra dagens havninvå ytterst på kysten til mer enn 200 meter over havet. (Foto: J. Mangerud)

 Kap15 print Page 523b  

Kap 15 - s. 523b i 2006-utgaven, s. 539b i 2013-utgaven

Typisk bunnmorene, altså morene avsatt under isen. Blokker, stein, sand og leir er blandet sammen. Fra Danmarksplass i Bergen. I nedre del har denne morenen skjellframenter, fordi breen som avsatte morenen i yngre dryasstadialen rykket fram over gammel havbunn. (Foto: J. Mangerud)

 Kap15 print Page 524a  

Kap 15 - s. 524a i 2006-utgaven, s. 540a i 2013-utgaven

Yttergrensen for innlandsisen i yngre dryas, for 11 800 år siden.(Figur modifisert fra H. Fossen)

 Kap15 print Page 524a1  

Kap 15 - s. 524a i 2006-utgaven, s. 540a i 2013-utgaven

Yttergrensen for innlandsisen i yngre dryas, for 11 800 år siden.(Figur modifisert fra H. Fossen)

Kap15 print Page 524b  

Kap 15 - s. 524b i 2006-utgaven, s. 540b i 2013-utgaven

Sidemorener på Fruo og Hadlet i Veigdalen på Hardangervidda. Disse morenene ble dannet under det preboreale breframstøtet inntegnet på kartet over. (Foto: T.O.Vorren)

Kap15 print Page 526a  

Kap 15 - s. 526a i 2006-utgaven, s. 542a i 2013-utgaven

Hoklingentrinnet ved Straumen i Inderøy, sett mot Sørvest. Moreneryggen avsnører nesten fjordarmen Børgin (forgrunnen) fra resten av Trondheimsfjorden. Det var her Vinje diktet om fagre fjord og bygder. (Foto: H. Sveian)

Kap15 print Page 526b  

Kap 15 - s. 526b i 2006-utgaven, s. 542b i 2013-utgaven

Kart over Trøndelag som viser de ulike brerandtrinnene. Landområder som stod under havet ved isavsmeltingen, er vist med lys blå fart. (Modifisert fra B.G. Andersen)

Kap15 print Page 527  

Kap 15 - s. 527 i 2006-utgaven, s. 543 i 2013-utgaven

Brerandtrinn i området mellom Andøya og Lyngen (Etter T.O. Vorren og L. Plassen)

Kap15 print Page 527a  

Kap 15 - s. 527a i 2006-utgaven, s. 543a i 2013-utgaven

Brerandtrinn i området mellom Andøya og Lyngen (Etter T.O. Vorren og L. Plassen)

Kap15 print Page 527b  

Kap 15 - s. 527b i 2006-utgaven, s. 543b i 2013-utgaven

Tid-distanse-diagram fra Vesterålen og Sør-Troms. (Etter T.O. Vorren og L. Plassen)

Kap15 print Page 528a  

Kap 15 - s. 528a i 2006-utgaven, s. 544a i 2013-utgaven

Snitt gjennom israndeltaet fra yngre dryas i Ullsfjorden, Troms. Brefronten lå til venstre, og breelver strømmet ut mot høyre og avsatte sedimenter som et delta i Ullsfjorden, hvor strandsonen den gang lå om lag 65 neter iver dagebs gavbuvp, Det vil si i nivå med toppen av deltaet. (Foto: G. Corner)

 Kap15 print Page 528b  

Kap 15 - s. 528b i 2006-utgaven, s. 544b i 2013-utgaven

Gjennomsnittlig sommertemperatur på Andøya, fra maksimum av siste istid og fram til holocen. (Figur modifisert fra T. Alm)

Kap15 print Page 529a  

Kap 15 - s. 529a i 2006-utgaven, s. 545a i 2013-utgaven

Kartet viser brerandtrinn i Finnmark. (Figur modifisert fra J.L. Sollid m.fl.)

Kap15 print Page 529b  

Kap 15 - s. 529b i 2006-utgaven, s. 545b i 2013-utgaven

Endemorene fra yngre dryas, som krysser Kåfjord nær Alta. Breutløperen lå til høyre. (Foto T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 530a  

Kap 15 - s. 530a i 2006-utgaven, s. 546a i 2013-utgaven

Sand og grus er en av de viktigste mineralske råstoffer produsert på land i Norge

Kap15 print Page 530b  

Kap 15 - s. 530b i 2006-utgaven, s. 546b i 2013-utgaven

Sand, grus og pukk i bruk som byggeråstoffer.

 

 Kap15 print Page 531a  

Kap 15 - s. 531a i 2006-utgaven, s. 547a i 2013-utgaven

Sand og grus i Osloregionen.

 Kap15 print Page 531a2  

Kap 15 - s. 531a2 i 2006-utgaven, s. 547a2 i 2013-utgaven

Grustak til Frefsrud AS avdeling Jessheim med uttak i sandur øst for E6 mot nord. (Foto: P.-R. Neeb)

 Kap15 print Page 531b  

Kap 15 - s. 531b i 2006-utgaven, s. 547b i 2013-utgaven

Løsmassene på Romerike for ca 9500 14C-år siden med israndavsetninger ved Hauerseter. (Figur modifisert fra B.G. Andersen)

Kap15 print Page 531c                                                                                                                                

Kap 15 - s. 531c i 2006-utgaven, s. 547c i 2013-utgaven

Beregnet totalvolum og utnyttbar volum for hver av de ti største sand- og grusforekomstene.

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1071-lbt-kap15#sigProIdf25e347871
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk