Landet blir til - kap. 16

Illustrasjoner kap. 16.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

 Kap16 print Page 535     

 Kap 16 - s. 535 i 2006-utgaven, s. 551 i 2013-utgaven

Inndelingenav holocen-epoken - de siste 11 700 år.

Kap16 print Page 536  

Kap 16 - s. 536 i 2006-utgaven, s. 552 i 2013-utgaven

Bilder av korallrev fra den midtnorske kontinentalhylla på om lag 300 meters dyp. Til venstre ser vi en uer som svømmer mellom steinkoraller, og til høyre er en studie av mangfoldet og fargeprakten på norske korallrev. Her sees også døde koraller bvrune) som bidrar til å bygge opp kalkrike sedimenter. (Foto M. Hovland)

 Kap16 print Page 537a  

Kap 16 - s. 537a i 2006-utgaven, s. 553a i 2013-utgaven

Figuren viser når fiskene innvandret til bankområdene utenfor Vesterålen og Troms etter siste istid. Figurene viser dessuten frekvensen på øresteiner i sedimentkjerner. (Modifisert fra P.A.M. Gaemers)

 Kap16 print Page 537b  

Kap 16 - s. 537b i 2006-utgaven, s. 553b i 2013-utgaven

Kart over overflatesedimentene på den norske kontinentalhylla og i Barentshavet. Begrepet "isfjellturbat" betegner havbunnssedimenter som er omrørt og til dels avsatt fra isfjell som strander på havbunnen, og som pløyer og roter opp bunnavsetningene, samtidig som isfjellene også gir fra seg sedimenter mens de smelter. (Figur fra T. Vorren og S. Vassmyr)

Kap16 print Page 538  

Kap 16 - s. 538 i 2006-utgaven, s. 554 i 2013-utgaven

Hovedstrandlinjen (H) i fast fjell fra de ytre deler av Nord-Troms. Tapeslinjen (T) ligger i løsmasser på et lavere nivå. (Foto: T.O. Vorren)

 Kap16 print Page 539a  

Kap 16 - s. 539a i 2006-utgaven, s. 555a i 2013-utgaven

Kart over dagens landheving. Vi ser at maksimum landheving på nær ni millimter per å skjer i Bottenviken. (Figur modifisert fra J.F. Dehls m.fl)

 Kap16 print Page 539b  

Kap 16 - s. 539B i 2006-utgaven, s. 555b i 2013-utgaven

De stiplete linjene på kartet viser høyden av marin grense MG) i Fennoskandia. MG, som markerer de høyeste spor av havet etter siste istid, stiger innover mot Bottenviken fordi istykkelsen og dermed landhevinger har vært størst der.

 Kap16 print Page 540a  

Kap 16 - s. 540a i 2006-utgaven, s. 556a i 2013-utgaven

Drivtømmer gravd fram fram 32 moh. i dalsiden på Edgeøya, Svalbard. Stokken er datert il å være 7180 år gammel, og viser at på den tiden stod havet opp hit. (Foto: J. Mangerud)

 Kap16 print Page 540b  

Kap 16 - s. 540b i 2006-utgaven, s. 556b i 2013-utgaven

Borkjerne fras Langevatnet på Drange i Hordaland illustrerer hvordn strandforskyvning aldersbestemmet. Vannet ligger i dag 50 moh. (Foto: J. Mangerud) 

 Kap16 print Page 541a  

Kap 16 - s. 541a i 2006-utgaven, s. 557a i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

Kap16 print Page 541a1 2  

Kap 16 - s. 541a1-2 i 2006-utgaven, s. 557a1-2 i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

 Kap16 print Page 541a3 4  

Kap 16 - s. 541a3-4 i 2006-utgaven, s. 557a3-4 i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

 Kap16 print Page 541a5 6  

Kap 16 - s. 541a5-6 i 2006-utgaven, s. 557a5-6 i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

Kap16 print Page 541b  

Kap 16 - s. 541b i 2006-utgaven, s. 557b i 2013-utgaven

Forenklet strandlinjediagram fra Vest-Finnmark. Romertallene korresponderer md figur 541a.

Kap16 print Page 542  

Kap 16 - s. 542 i 2006-utgaven, s. 558 i 2013-utgaven

Fjordbunnsedimenter danner et bølgende åkerlandskap med raviner og gamle skredformer i Kvål i Gauldalen. Skred og raviner har skåret opp leirflatene etter at ble hevet opp. Grensen mellom dyrket mark og de skogkledde åsene viser hvor høyt havet stod (MG) like etter at innlandsisen smeltet bort. (Foto: H. Sveian)

Kap16 print Page 543a  

Kap 16 - s. 543a i 2006-utgaven, s. 559a i 2013-utgave

Kornstruktur i leire fra avsetning til ras og ny avsetning.

Kap16 print Page 543b  

Kap 16 - s. 543b i 2006-utgaven, s. 559b i 2013-utgave

Figuren viser et vanlig forløp av kvikkleirskred. Først skjer det erosjon ved elva (1). Dette fører til et initialras i leirmassene (2) som følges av hovedraset (3). (Figur modifisert fra N. Janbu m.fl.)

 Kap16 print Page 544  

Kap 16 - s. 544 i 2006-utgaven, s. 560 i 2013-utgave

Kart mot nord av Glommas delta i Øyeren. 

Kap16 print Page 545  

Kap 16 - s. 545 i 2006-utgaven, s. 561 i 2013-utgave

Foto av Verdalsraset og dalbunnen sett fra søndre dalside med elvevannet stående over rasmassene.

 Kap16 print Page 546a  

Kap 16 - s. 546a i 2006-utgaven, s. 566a i 2013-utgaven

Holocene variasjon til noen breer i Sør-Norge. Legg merke til at alle de undersøkte breene har vært helt smeltet minst en gang gjennom de siste 10 000 år. (Etter A. Nesje)

 Kap16 print Page 546b  

Kap 16 - s. 546b i 2006-utgaven, s. 566b i 2013-utgaven

Morenelandskapet fra "den lille istiden" foran Nigardsbreen i Jostedalen. Den ytterste moreneryggen ble dannet i 1748. (Foto: B. Wold)

 Kap16 print Page 547  

Kap 16 - s. 547 i 2006-utgaven, s. 567 i 2013-utgaven

Diagram som viser hovedtrekki vegetasjonsutviklingen i Sør-, Midt- og Nord-Norge siden siste istid. 

 Kap16 print Page 548  

Kap 16 - s. 548 i 2006-utgaven, s. 568 i 2013-utgaven

Briksdalsbreens variasjoner i brefronten mellom 1900 og 2002. Legg merke til den store tilbakesmeltingen på 1930- og 40 tallet og det markerte fremstøtet på 1990 tallet. (Etter A. Nesje)

 Kap16 print Page 549a  

Kap 16 - s. 549a i 2006-utgaven, s. 569a i 2013-utgaven

En forenklet tegning av en 10 meter lang borkjerne fra Linnévatnet, hvor dybdeskalaen er tegnet om til tidsskala. Den homogene silten ble avsatt meget sakte, og er i virkeligheten mye tynnere i forhold til de laminerte sedimentene enn tegningen gir inntrykk av. Kurven til høyre viser lengden på Linnébreen, slik den er tolket fra en serie borkjerner. Vi ser at i perioden 9000-3000 f.Kr. var breen borte, mens den nå er om lag tre kilometer lang. (Etter J.I. Svendsen og J. Mangerud)

 Kap16 print Page 549b  

Kap 16 - s. 549b i 2006-utgaven, s. 569b i 2013-utgaven

Kart over Isjorden. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

 Kap16 print Page 550  

Kap 16 - s. 550 i 2006-utgaven, s. 570 i 2013-utgaven

Oversikt over fylker hvor det er registrert større ustabile fjellpartier.

Kap16 print Page 551  

Kap 16 - s. 551 i 2006-utgaven, s. 571 i 2013-utgaven

Kart over store ustabile fjellparti i Troms. Røde trekanter viser hvor det er etablert GPS-punkt for måling av bevegelse.

 Kap16 print Page 552  

Kap 16 - s. 552 i 2006-utgaven, s. 572 i 2013-utgaven

Sprekkene på toppen av fjellet Børa i Romsdalen vitner om at fjellveggen til h øyre har bevegd seg. 

Kap16 print Page 553ab kopi  

Kap 16 - s. 553 i 2006-utgaven, s. 573 i 2013-utgaven

Tafjordulykken i 1934. Foto før og etter flodbølgen.

 Kap16 print Page 553a  

Kap 16 - s. 553a i 2006-utgaven, s. 573a i 2013-utgaven

Foto fra Tafjorden med bebyggelse før flodbølgen

 Kap16 print Page 553b  

Kap 16 - s. 553b i 2006-utgaven, s. 573b i 2013-utgaven

Foto fra Tafjorden med bebyggelse etter flodbølgen

 Kap16 print Page 553c  

Kap 16 - s. 553c i 2006-utgaven, s. 573c i 2013-utgaven

Modell av fjordbunnen med akkumulasjonen av Tafjord (1934)-skredet.

 Kap16 print Page 554  

Kap 16 - s. 554 i 2006-utgaven, s. 574 i 2013-utgaven

Kart som viser de største rasene på den norske kontinentalskråningen. De røde områdene markerer både rasskarene oppe i kontinentalskråningen og rasavsetningene lenger nede på skråningen og i dyphavet. (Etter T.O. Vorren m.fl)

Kap16 print Page 555  

Kap 16 - s. 555 i 2006-utgaven, s. 575 i 2013-utgaven

Bunntopografien i Storeggaraset. (Figur fra Hydro)

 2 utgave s 563  

Kap 16 - s. 563 (kun i 2013-utgaven)

Den kenozoiske hevingen av Fennoskandia og dannelsen av Den Skandinaviske fjellkjeden er av Redfield og Osmundsen (2013) forklart som et resultat av en ekstrem strekning av jordskorpa under det samlede kontinentet av Nord-Europa og Grønland i løpet av mesozoikum - kenozoikum og som kulminerte med havbunnspredningen og dannelsen av Norskehavet fra paleogen tid. (Illustrasjon forenklet etter T.F. Redfield og P.T. Osmundsen)

 2 utgave s 564  

Kap 16 - s. 564 (kun i 2013-utgaven)

Paleiske flater i Den skandinaviske fjellkjeden og lavlandet i Sør-Norge, forenklet etter K. Lidmar-Bergström og andre.

 2 utgave s 565a  

Kap 16 - s. 565a (kun i 2013-utgaven)

Podsolprofil utviklet under subalpin gran- og bjørkeskog, med lyng og lav som bunnvegetasjon. Fra Gausdal i Oppland. (Foto: L.T. Strand)

  2 utgave s 565b                                                                                                                              

Kap 16 - s. 565b (kun i 2013-utgaven)

Brunjordsprofil utviklet under edellauvskog, med gras og urter som bunnvegetasjon. Fra Frogn i Akerhus. (Foto R. Sørensen)

 

 

Bildegalleri

View the embedded image gallery online at:
https://www.geologi.no/item/1075-lbt-kap16#sigProId2bb6206928
AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk