Landet blir til - kap. 18

Illustrasjoner kap. 18. Kap. 18 er kun med i 2013-utgaven.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

2 utgave s 608 9     

 Kap 18 - s. 608-609 (Kun i 2013-utgaven)

Geologisk nasjonalmonument. På Leka, lengst nord i Nord-Trøndelag, kan vi foreta en geologisk reise inn i jordens indre: fra havbunnen, gjennom jordskorpen og inn i mantelen. (Foto S. Johansen)

2 utgave s 610  

Kap 18 - s. 610 (Kun i 2013-utgaven)

Interferens, skulptur i larvikitt. Minnestedet over ofrene i Tsunamikatastrofen i 2004 på Bygdøy utenfor Oslo. Skulturen er formet i vår nasjonalstein larvikitt og har fått navnet Interferens. Larvikitt er en dypbergart som kun finnes i Oslofeltet og et par andre steder i verden. Som geologisk ressurs er den enestående for Larvik-distriktet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 611  

Kap 18 - s. 611 (Kun i 2013-utgaven)

En lett tur til Kolsåstoppen fører deg gjennom flere hundre millioner år av vårt lands geologiske historie. Når du er på toppen får du en utsikt som forteller enda mer om hvordan lanet vårt er blitt til. (Foto: I.B. Ramberg)

2 utgave s 612a  

Kap 18 - s. 612a (Kun i 2013-utgaven)

Nærbilde av mørk larvikitt (Lundhs Emerald) viser tydelig det vakre fargespillet i feltspatkrystallene. (Foto: Lundhs AS)

2 utgave s 612b  

Kap 18 - s. 612b (Kun i 2013-utgaven)

Larvikitten har sitt opphav knyttet til vulkanisme, og de store larvikittmassivene i Oslofeltet størknet fra en smelte langt nede i jordskorpen. Samtidig fløt lava ut på overflaten, og vi må tenke oss at naturen rundt Larvik i perm til tider var et inferno i gult og rødt. (Foto: J. Grondin)

2 utgave s 613a  

Kap 18 - s. 613a (Kun i 2013-utgaven)

Isens sakte gang over Vestfold gjennom titusener av år har gitt oss runde svaberg med vakre former. Her er det godt å legge seg rett ut på en varm sommerdag. Bildet er fra skjærgården utenfor Fuglevik der vi finner det aller første larvikittbruddet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 613b  

Kap 18 - s. 613b (Kun i 2013-utgaven)

Tandbergbygningen i Bærum. Her har arkitekten fullstendig forelsket seg i larvikitt og gitt kontorbygget et særpreg utennom det vanlige. (Foto: Lundhs AS/M. Rakke)

2 utgave s 614  

Kap 18 - s. 614 (Kun i 2013-utgaven)

Leka er en liten øy lengst nord i Nord-Trøndelag som geologisk sett hører med til Den kaledonske fjellkjeden. Den hører også med til den vidstrakte strandflaten, og gjennom 10 000 år har den og de omkringliggende øyene vært bebodd av fiskere og bønder. (Foto: J. Hiller)

2 utgave s 615a  

Kap 18 - s. 615a (Kun i 2013-utgaven)

På Leka finner vi også avsetningsbergarter. Leka Steinsenter har i samarbeid med Leka kommuen satt opp informasjonsplakater til bruk for allmennheten både her og andre steder på øya med interessant geologi. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 615b  

Kap 18 - s. 615b (Kun i 2013-utgaven)

Ytterst mot havet kan vi gå på eldgammel havbunnskorpe. Havbunnsskorpe utgjør 60 prosent av jordens overflate i dag, men det er ytterst sjelden at havbunnskorpen blir skjøvet opp på Land. Leka er et slikt sted.

De gule fargene skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt, rustlignende lag på overflaten. Mangelen på viktige næringsstoffer i slike bergarter som kalium og fosfor, gjør at det nesten ikke finnes vegetasjon på fjellet. (Begge foto: H. Carstens)

2 utgave s 616  

Kap 18 - s. 616 (Kun i 2013-utgaven)

Hullet i Torghatten er et kjent landemerke med mange sagn knyttet til seg. Geologer mener at hullet er dannet i forbindelse med istidene. Strandflaten rundt Brønnøy preges også av denne perioden, om enn på en annen måte en de mer kjente fjordene. Den er en viktig del av norsk natur- og kulturistorie. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617a  

Kap 18 - s. 617a (Kun i 2013-utgaven)

Jomfruland er en del av Raet, en stor endemorene fra siste istid. Ra-morenen finnes langs hele den norske kysten, og Jomfruland blir på den måten en del av det eneste naturmonumentet som forener hele landet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617b  

Kap 18 - s. 617b (Kun i 2013-utgaven)

Jostedalsbreen er Norges største isbre, og rundt hele det mektige isplatået finner vi avsetninger og former som forteller om hvordan breene former landskapet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617c   

Kap 18 - s. 617c (Kun i 2013-utgaven)

Prekestolen er et av de mest spektakulære naturfenomenene vi har her i landet, og med en fantastisk utsikt over (og ned i) Lysefjorden er platået et flott turmål langs en fin turløype. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617d  

Kap 18 - s. 617d (Kun i 2013-utgaven)

To kalksteinsgrotter i Rana, Grønligrotta og Stergrotta, med kilometerlange ganger forteller om et geologisk fenomen som er både sjeldent og sårbart, men også om kjemisk oppløsning av en bergart som preger landskapet mange steder i Nordland. (Foto: S.-E. Lauritzen)

2 utgave s 618a  

Kap 18 - s. 618a (Kun i 2013-utgaven)

Ordoviciske bergarter i Langesund setter sitt særpreg på deler av berggrunnen i Gea Norvegica Geopark. I bakgrunne ses Langsøytangen fyr. (Foto: M. Holte)

2 utgave s 618b  

Kap 18 - s. 618b (Kun i 2013-utgaven)

Grunnstoffet thorium i mineralet thoritt ble funnet for første gang i verden her på Løvøya i Porsgrunn. Presen Morten Thrane Esmark fant mineralet tidlig på 1800-tallet. Han sendte en prøve til den svenske kjemikeren J. Berzelius, som påviste det nye grunnstoffet. (Foto: M. Holte)

2 utgave s 619  

Kap 18 - s. 619 (Kun i 2013-utgaven)

Brufjellgrotten ved Flekkefjord i Magma Geopark. (Foto: J.O. Grastveit)

2 utgave s 620  

Kap 18 - s. 620 (Kun i 2013-utgaven)

Denne lokaliteten er velkjent. Like fullt har den sin naturlige plass på geofunn.no. Kjeragbolten i Lysefjorden er et populært mål for turfolk, og et usedvanlig godt fotomotiv. Kjeragbolten er et flott eksempel fra norsk geologi. Bergarten vi står på er rotekte, norsk gneis dannet i prekambrium, og landformene på den to timer lange turen ut dit skyldes kenozoisk landheving etterfulgt av fluvial erosjon og glasiale prosesser. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 621  

Kap 18 - s. 621 (Kun i 2013-utgaven)

Øyene innerst i Oslofjorden består av sandstein, leirskifer og kalkstein som ble avsatt på sjøbunnen som lag av sand, leire og kalk gjennom kambrium, ordovicium og silur (kambrosilur). Utsikten på bildet er inn mot Oslo. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 622  

Kap 18 - s. 622 (Kun i 2013-utgaven)

Kvitskriupresen ligger i Uladalen øst for Otta. De hvite "prestene" er et yndet turistmål om sommeren. Det er anlagt sti inn i området som er skiltet som severdighet langs E6 nede i Gudbrandsdalen. Området ble vernet ved kongelig resolusjon i 1977. Jordpyramidene har oppstått ved at regnvann har erodert det ganske hardpakkede, lyse morenematerialet. Steinene på toppen av pyramiden beskytter til en viss grad mot videre erosjon, men de varer ikke evig. Turisttrafikken kan også være en trussel hvis den ikke blir godt tilrettelagt. (Foto: L. Erikstad)

2 utgave s 623                                                                                                   

 

Kap 18 - s. 622 (Kun i 2013-utgaven)

Grimsmoen i Folldal er den største løsmasseavsetningen i innlandsnorge. De mektige lagene av sand og grus ble bygget opp mens området lå på bunnen av en bredemt sjø. På grunn av sin uforming, størrelse og beliggenhet har Grimsmoen en enestående plass i dokumentasjonen av isavsmeltingforløpet i innlandsområdene i Midt-Norge, og området har i dag status som naturreservat. (Foto: L. Erikstad)

 

 

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk