Internation Earth Science Olympiad 2020 (IESO) er desverre avlyst.

Årets internasjonale vertskap i Russland har sett seg nødt til å avlyse gjennomføringen av den internasjonale finalen i GeofagOL pga Covid-19.
Grunnet spredningen rundt viruset er det derfor tryggest og ikke gjennomføre finalen i år.

 

Illustrasjoner kap. 2.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap02 Page 24 m           

 Kap 02 - s. 24

Formen på kystlinjene på begge sidene av Atlanterhavet og de geologiske strukturene i Afrika, Sør-Amerika, Europa og Nord-Amerika tyder på at kontinentene en gang han sammen som et kjempekontinent. (Figur modifisert fra A. Marshak)

Kap02 Page 25a m  

Kap. 02 - s.25 

Utsnitt av jordas indre med viktige grenseflater og fordeling av tetthet (d) og temperatur. Moho er en flate der tettheten øker raskt fra jordskorpe til mantel. Jordskorpa er tykkest under fjelkjeder på kontinentene fordi bergartene her er lettere enn under dyphavene, der bergartene er tunge.

Kap02 Page 25b m  

Kap. 02 - s. 25

Jordas indre skallformete oppbygning og hovedstrukturer. Manteldiapirer er opp-strømning av smeltet stein fra mantelen som ender i en varmeflekk på jordoverflaten. Kalde plater av litosfære som synker under lettere plater, kan gå helt ned til bunnen av mantelen før de går i oppløsning.

Kap02 Page 26a m  

Kap. 02 - s. 26

En kikk ned i jordas indre. Den midt-atlantiske ryggen med sine langsgående spalter og kløfter går tvers gjennom Island fra sør mot nord. På Thingvellir på Sør-Island, der det gamle islandske Alltinget lå, utvider jordskorpa seg stadig langs dype kløfter som skjærer gjennom terrenget.I Thingvallavatnet i bakgrunnen er det aktive vulkaner.

Kap02 Page 26b m    

Kap. 02 - s. 26

De magnetiske anomalistripene avspeiler orienteringen av jordas magnetiske kraftfelt når bergartene størkner langs midthavsryggene. De grå stripene viser normal orientering og de hvite stripene revers orientering.

Kap02 Page 26c m  

Kap. 02 - s. 26

 

Kap02 Page 27a m  

Kap. 02 - s. 27

Platetektoniske hovedtrekk.Ny havbunnsskorpe dannes langs midthavsrygger, mens gammel og tung skorpe synker ned under lettere skorpe i synkesoner der fjellkjeder dannes. Havbunnssedimenter går ned i dypet sammen med havbunnsplaten eller skrapes av i oppstuvnings-soner. Jordskorpespenninger utløser jordskjelv langs plategrensene.

Kap02 Page 27b m  

Kap. 02 - s. 27

Dagens litosfæreplater.Platenegår fra hverandre langs spredningsgrensen der ny havbunnsskorpe blir dannet, og går mot hverandre langs kollisjonsgrenser der fjellkjeder formes. Transform-forkastninger er tverrbrudd langs spredningsgrensene der midthavs-ryggene tilsynelatende er stykket opp og forskjøvet til sidene.

Kap02 Page 28a m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28b m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28c m  

Kap. 02 - s. 28

Magnetisering av lavastein. Når temperaturen i en lavastein synker under omkring 450 °C, blir dipolene i alle magnetiserte mineraler orientert parallelt med jordas magnetiske dipol. Det bevares et indre avtrykk av polaritet, retning og vinkel i forhold til jordoverflaten av de magnetiske kraftlinjene på stedet der lavaen ble dannet. (Figur modifisert fra P.J. Wyllie)

Kap02 Page 28d m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 29 m  

Kap. 02 - s. 29

Det platetektoniske kretsløpet fra oppbrytningen av et gammelt kontinent til dannelse av et nytt kontinent.

Kap02 Page 30 m  

Kap. 02 - s. 30

I fjellet Bitihorn i utkanten av Jotunheimen i Valdres ligger pre-kambrisk gabbro skjøvet over yngre prekambriske sandsteiner som danner berggrunnen i fjellryggen i forgrunnen. Overskyvingen skjedde da to jordplater kolliderte under den kaledonske fjellkjeden i slutten avsilur for om lag 415 millioner årsiden. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 32 m  

Kap. 02 - s. 32

To krystaller av kvarts (bergkrystall), overstrødd med anatas-krystaller. Hardangervidda. (Naturhistorisk museums samlinger, foto: P. Aas)

Kap02 Page 33 m  

Kap. 02 - s. 33

Klassifikasjon av dypbergarter. (Modifisert etter Streckeiesen)

Kap02 Page 34 m   Kap. 02 - s. 34
Kap02 Page 35 m  

Kap. 02 - s. 35

Størkningsbergarter som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

Kap02 Page 36a m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36b m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36c m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36d m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36e m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36f m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36g m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 37 m   Kap. 02 - s. 37
Kap02 Page 38 m  

Kap. 02 - s. 38

Dekker og skyveflak i en fjellkjede. Utenfor fjellkjeden ligger en sedimentær lagrekke uforstyrret på sitt opprinnelige underlag. Innover mot fjellkjeden er lagene foldet og skjøvet sammen i skyveflak og dekker. Jo lenger inn i fjellkjeden, jo lenger har dekkebergartene blitt skjøvet.

Kap02 Page 39a m  

Kap. 02 - s. 39

På tur opp Besseggen i Jotunheimen, Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre. Gjende er gravd ut avis breer langs en forkastningssone med løs berggrunn. Gabbroen i Besseggen er gjennomsatt av bånd av den harde knusingsbergarten mylonitt, som har forsterket fjellryggen mot å bli slitt helt ned ved breerosjonen som ellers preger landformene i Jotunheimen.Forkastningssonen langs Gjende deler berggrunnen i Jotunheimen i to ulike provinser, en sørlig med vesentlig "friske" magmatiske dypbergarter som gabbro og granitt og en nordlig med eldre omdannede dypbergarter kalt for "pyroksengranulitt" eller "pyroksengneis". Den fortsetter i rett linje sørvestover forbi Tyin og lar seg også spore helt ned til Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden i Sogn – et bindeleddmellom majestetiske naturområder, men også et viktig element i landets geologi.

Kap02 Page 39b m  

Kap. 02 - s. 39

Det lille bildet viser hvordan mylonitten ser ut på nært hold. Båndet med tynne mørke og lyse lag skyldes lokal intens skjærbevegelse og rekrystallisasjon under plastiske forhold til en meget finkornet, ekstremt deformert bergart.

Kap02 Page 41 m  

Kap. 02 - s. 41

Rennende surt vann har skapt dype furer, karrenfelder, i marmor ved at karbonatmineralene i bergarten har gått i oppløsning. Fræna, Møre og Romsdal. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 45 m  

Kap. 02 - s. 45

Hovedtyper av sedimentasjonsbassenger slik de dannes i en platetektonisk sammenheng.

Kap02 Page 48 m  

Kap. 02 - s. 48

Sandsteinen her oppstod som sanddyner i et grunnhav i tidlig kritt på Spitsbergen. Geologen fører observasjoner av tykkelse, kornstørrelse og sedimentære strukturer inn på en logg. Kompasset brukes til å måle orientering og retninger i sandsteinslagene og geologhammeren til å slå av prøver. (Foto:E.Tallaksen)

Kap02 Page 49 m  

Kap. 02 - s. 49

Klassifikasjon av sedimenter og sedimentære bergarter etter kornstørrelse. (Figur fra S. Gjelle og E. Sigmond)

Kap02 Page 51 m  

Kap. 02 - s. 51

Gneis, blek rød, og svart amfibolitt, begge gjennomskåret av granittårer, ble dannet dypt nede jordskorpa i en fjellkjede for omkring 1000 millioner år siden. Grunnfjellet, østsidenav Oslofjorden ved Drøbak.

Kap02 Page 053a m2  

Kap. 02 - s. 53 (kun i 2013-utgaven)

Nedslagskatastrofer.

Kap02 Page 55 m  

Kap. 02 - s. 55

Geologisk kart, utsnitt av kartblad Asker, 1814 I, målestokk 1:50 000.

Kap02 Page 56a m  

Kap. 02 - s. 56

Relativ alder i en lagrekke.
a) En lagrekke avsettes, blant annet som deltasand og leirslam i havet,
b) lagrekken er foldet og erodert, daler og fjellrygger avspeiler ulik hardhet på lagene,
c) fjellene er slitt ned til et peneplan ,som havet har trengt inn over, og i
d) blir en ny lagrekke avsatt.

Kap02 Page 56b m  

Kap. 02 - s. 56

Stratigrafisk inndeling.

Kap02 Page 57 m  

Kap. 02 - s. 57

Relativ alder i en del av jordskorpa. Aldersrekkefølgen vises ved kontaktforholdene mellom bergarter, avsetninger, strukturer og landformer: Yngre lag er avsatt over eldre lag, folder er dannet etter at lagene er avsatt, yngre intrusive bergarter skjærer gjennom eldre bergarter, erosjonsflater kutter ned i underliggende lag, og lignende.F inn rekkefølgen av den geologiske utviklingen!

Kap02 Page 58a m  

Kap. 02 - s. 58

Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858), Grunnleggeren av geologifaget i Norge.

Kap02 Page 58b m  

Kap. 02 - s. 58

Theodor Kjerulf (1825-1888)

Kap02 Page 59 m  

Kap. 02 - s. 59

Inndeling av lagrekker i to typer sekvenser, mellom to erosjonsflater dannet ved fall i havnivå, og mellom to flater dannet da havet gikk lengst inn mot land. Flater med samme alder skjærer gjennom grensene for de ulike sedimentære lagene. En viktig oppgave er å sammenstille, korrelere, lagrekkene i brønnene som er boret gjennom lagrekken.

Kap02 Page 60 m  

Kap. 02 - s. 60

Jordas tidsrom.Tallene viser alder i millioner år før nåtid, lengden av de enkelte tidsrom er proporsjonal med utstrekningen i tid. Søylen til venstre viser jordas hovedinndeling, søyle nummer to jordas oldtid (paleozoikum), nummer tre jordas mellomtid (mesozoikum) og søylen lengst til høyre jordas nytid (kenozoikum). Det foregår en viktig diskusjon om avgrensningen av kvartær og tertiær, paleogen og neogen. Kvartær er tradisjonelt satt mellom 1,8 millioner år og 10000 år (11 500 kalenderår) før nåtid. Nå vil imidlertid mange la kvartærtiden ta til for 2,6 millioner år siden og la den vare helt fram til i dag. (Figur modifisert fra F.Gradstein m.fl.)

Kap02 Page 61 m  

Kap. 02 - s. 61

Permafrost er utbredt på Svalbard ned til havets nivå. De ringformete opphopningene av stein på Vardeborgsletta på sørsiden av ytre del av Isfjorden på Spitsbergen dannes ved at stein presses opp og sorteres fra permafrosten i undergrunnen. Steinene som opprinnelig er strandgrus, er rene og lyse fordi de har ligget nede i bakken. (Foto:O.Salvigsen)

Kap02 Page 62 m                                                                                                                   

Kap. 02 - s 62 (s. 20 i 2013-utgaven)

Solstrålingen og varmestrømmen fra jordas indre gir energi til henholdsvis de ytre og de indre geologiske prosessene på jorda. Bildet viser et vulkanutbrudd på Island. (Foto:T.Andersen, datagrafikk:M.C.Bjørndal)

 

 

Illustrasjoner kap. 1.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

Kap01 print Page 00 m       Kap 01
Kap01 print Page 13 m  

Kap. 01 - s.13 

Storeggaskredet. Skredmateriale (vist i grått og blått sentralt i bildet) ble fraktet flere hundre kilometer nedover kontinentalskråningen og ut på dyphavet. Fastlands-Norge ses (i rødt) i bakgrunnen. (Illustrasjon:Hydro)

Kap01 print Page 15 m  

Kap. 01 - s. 15

For mange mennesker representerer naturens mangfold av mineraler – med til sammen over 4000 forskjellige arter – i ulike farger og former, selve inngangsporten til interessen for geologi. Bildet viser skolesitt, et zeolittmineral, fra Sulitjelma. (Foto: P. Aas)

Kap01 print Page 15a m  

Kap. 01 - s. 15a 

Faksimile av Michel Pedersøn Escholts 'Geologia Norvegica', Christiania 1657

Kap01 print Page 19 m    

Kap. 01 - s. 18 ( s. 19 i 2006)

Fossiler er forsteinede rester av tidlige tiders dyr og planter. Fossilenes betydning for forståelsen av den geologiske, såvel som den biologiske utviklingshistorien, ble først for alvor forstått utover i det 17.århundre. Bildene her viser en av de første dokumenterte fossiler i Norge. Tegning av presten Hans Strøm.

2 utgave s 019 m  

Kap. 01 - s. 19 (Kun i 2013-utgaven)

Helleren i Jøssingfjorden. Her ligger bebyggelsen under den overhengende berghammeren. (Foto: J. Dolven)

 

 

Landet blir til - Norges geologi ble utgitt av Norsk Geologisk Forening første gang i 2006, med andre opplag 2007. ISBN 978-82-92344-31-6.
Det ble gitt ut en 2. utgave i 2013, med en god del oppdateringer og et helt nytt kapittel. ISBN 978-82-92-39483-0.

Boken som nå er utsolgt, ble et praktverk som gir en fantastisk reise igjennom Norges geologiske historie. Hvert kapittel er fylt med illustrasjoner og bilder som beskriver den geologiske reisen.

Vi får ofte henvendelser om bruk av bilder og henvisning til boken.
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Copyright for tekst og illustrasjoner ligger hos NGF, forfatterne, fotografer og tegnere.

All bruk av tekst, bilder og illustrasjoner må siteres på korrekt måte.

Sitering av boken:
Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 656 s.

Enkeltkapitler: 
Nystuen, J.P. 2013. Jorda skifter ansikt - geologiske prosesser. I: Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 656 s.

Illustrasjonene her er både fra 2006-utgaven og 2013-utgaven. Dersom en illustrasjon er med i kun en av utgavene, vil det opplyses om dette.

Illustrasjonene kan finnes ved å gå inn på hvert enkelt kapittel nedenfor.

Kapittel 1 - Innledning. Norges geologi fra urtid til nåtid. 

Kapittel 2 - Jorda skifter ansikt - Geologiske prosesser.

 

Norsk Geologisk Forening er, som resten av landet, sterkt påvirket av COVID-19.
Vi leier lokaler hos Norges geologiske undersøkelse, og de har valgt å følge anbefalingene fra offentlige myndigheter med flest mulig hjemmekontor.
NGF følger også anbefalingene, og sekretariatet sitter nå på hjemmekontor for å være med på Norges største dugnad for å begrense koronasmitte.

Vi er tilgjengelig via mail. En del henvendelser kan ta lengre tid dersom det er noe vi må gjøre fra kontoret. Vi håper på forståelse for dette.

I disse vanskelige tider sender vi varme tanker til alle våre medlemmer og samareidspartnere, ta vare på dere selv.

 

Geologiens Dag arrangeres over hele landet 12.september.

 

Året tema er "Geologi og klima gjennom tidene".

 

For mere informasjon se: geologiensdag.no

 

 

The Nordic Geoscientist Award is presented every second year in connection with the Nordic Winter Meeting. The Award is granted to a Nordic geoscientist who has, in the course of his/her career, been strongly involved in the society around us, as well as in specific fields in the geosciences.

I Oslo the president of Geological Society of Norway, Øystein Nordgulen got the honor to present the award.

In his speech given at den conference dinner on Thursday January 11th the reason for the award was presented.

 The Nordic Geological Award is granted to a scientist with a long career in promoting geoscience in society.
The prize is awarded biannually at the NGW meeting, and the jury consists of the presidents of the Nordic geological societies and the directors of the geological surveys.
The 2020 prize winner’s activity within the geological community and in society has been long and remarkable.
The award goes to a person with an extensive publication record including articles in scientific journals, proceedings and books; mainly related to economic geology, mineral exploration, sustainable mining and the minerals sector in general.
For 35 years he was working in various positions for the GTK and as professor in economic geology at the University of Helsinki.
He has served the Geological Society of Finland as chairman (1995) and vice chairman (1994), led the expert group preparing Finland's minerals strategy, and was one of the key persons developing Finland's Green Mining concept in 2010.
Over the years, the prize winner has played an important international role in developing the Fennoscandian Exploration and Mining (FEM) meeting to internationally recognised event, and has also promoted Fennoscandian mineral resources on a global level at PDAC-meetings.
He was involved in the development of European Technology Platform on Sustainable Mineral Resources (ETP-SMR) and EIT RawMaterials consortiums.It is my honour and privilege to present the Nordic Geoscientist Award 2020 to Prof Pekka Nurmi.

At the NGWM20, the jury for the student poster award judged 39 posters.

The members of the jury: Henrik H. Svensen (jury chair), Nazmul Haque Mondol, Karianne Staalesen Lilleøren, Martin B. Klausen, Jørn Harald Hurum, Emma F. Rehnström, Angvik Tine Larsen and Henriette Linge.  

The jury was impressed by the overall high quality of the posters and the presentations during the poster sessions.
It was exciting to see a new generation of geoscientists already making an impact.
As the quality of the posters were to such a high standard with a wide range of poster designs, the jury has decided to share the prize between two winners.  

The jury’s keywords for award no 1: Straight to the point, very easy to follow, great graphics and images, convincingly argued, and exciting content.
The first winner is Åse Hestnes (Univ. Bergen) with the poster “Ductile to brittle structural framework of the Nordfjord area, Western Norway”. 

The jury’s keywords for award no 2: Untraditional, innovative, artistic, capturing, we want more!
The second winner is Bitten Bolvig Hansen (NHM, Univ. Oslo) with the poster “Morphological trends in the Smithian (Early Triassic) ammonoid Arctoceras blomstrandi”. 

The jury congratulates both students with the outstanding work.

Posteraward Åse Hestnes m Henrik Svensen WEB Posteraward Bitten Bolvig Hansen
Åse Hestnes              Henrik Svensen Bitten Bolvig Hansen 

   Foto: Hans Arne Nakrem

                    

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk