Illustrations chapter 4.

Illustrations can be downloaded in the gallery further down.

 

Kap04 print Page 120 21  

Chapter 04 - p. 120-121 

Giemašfjellet, on the east side of Tanafjorden, consists of folded sandstones of Neoproterozoic age. The pure quartz rocks are quarried at Austertana to use the quartz for industrial purposes. The successions from the last part of the Precambrian are very well exposed and thoroughly studied in the Tanafjord–Varangerfjorden region. (Photo: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 122  

Chapter 04 - p. 122 

Simplified map of the Baltica continent as it may have looked when it separated from the supercontinent, Rodinia. The north-eastern and north-western margins, the Timanian and Baltoscandian margins, respectively, delimited the "Norwegian" part of the continent.

  Kap04 print Page 123  

Chapter 04 - p. 123

Map of the north-western part of Baltica showing the present distribution of Neoproterozoic sedimentary rocks (yellow) in Norway and along the Caledonian thrust front. The Neoproterozoic Gardnos Crater and the Fen volcano are situated at Gardnos and Fen, respectively. Other Caledonian rocks are indicated with pale grey colour. 

Kap04 print Page 124  

Chapter 04 - p. 124

Geological map of Finnmark showing the most important divisions of the bedrock. Compiled from various sources.

Kap04 print Page 125  

Chapter 04 - p. 125

The Neoproterozoic to Cambrian successions in the Tanafjorden – Varangerfjorden and Barents Sea regions. (Adapted from several works by A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126a  

Chapter 04 - p. 126a

Podolina minuta, a star-shaped acritarch, a microfossil, just a few micromillimeter in size, from the lower part of the Vadsø Group beside Varangerfjorden, on av the oldest fossils in Norway, found, prepared and photographed by Gonzalo Vidal.

Kap04 print Page 126b  

Chapter 04 - p. 126b

Shallow-water marine sandstone beds in the Dakkovarre Formation of the Tanafjorden group at Skallnes on the south coast of the Varanger Peninsula. (Photo: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126c  

Chapter 04 - p. 126c

Dark-red mudstone and light-red sandstone in the Fugleberget Formation on the south side of the island of Vadsø. The beds were deposited as sandbanks in rivers. One sand bed was folded by the force of strongly flowing water during a flood. (Photo: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 127  

Chapter 04 - p. 127

Examples of columnar and branching stromatolites in the Porsanger dolomite on the west side of Porsangen, near Trollsundet. (Photo: A. Siedlecka)

 Kap04 print Page 128  

Chapter 04 - p. 128

The Bigganjarga tillite at Oibacšanjarga in Varangerbotn, is fossilised moraine from the approximately 600 million-year-old Varangerian Ice Age. This world-famous deposit is protected. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129a  

Chapter 04 - p. 129a

Thick, grey, turbiditic sandstones of the Kongsfjord Formation beside the Barents Sea in Kongsøyfjorden, Varanger Peninsula. The beds were deposited as huge submarine sand fans more than 700 million years ago. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129b  

Chapter 04 - p. 129b

Multicoloured beds of shales, sandstones and dolomites in the upper part of the Båtsfjord Formation in the Barents Sea Group in inner Persjorden, Varanger Peninsula. (Photo: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 130  

Chapter 04 - p. 130

Ediacaran fossils from the Stáhpogieddi Formation at the Precambrian-Cambrian boundary on the south coast of the Digermulen Peninsula. The imprints are of round, jellyfish-like organisms, a few centimetres in diameter. (Photo: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 131  

Chapter 04 - p. 131

The geological development of the Tanafjorden-Farangerfjorden region southwest of the Trollfjorden-Komagelva Fault Zone (TKFZ) and the Barents Sea region northeast of the fault zone. a) Deep-water and, later, shallow -water marine sediments were deposited in a basin northwest of the Varanger Peninsula. b) and c) Sediments were deposited on fluvial plains and in shallow sea in the Tanafjord-Varangerfjord region. d) The successions of the Barents Sea Group and the Løkvikfjellet Group slide from northest to southeast along the TKFZ and form the Barents Sea region on the northeast side of the Varanger Peninsula.

Kap04 print Page 132  

Chapter 04 - p.132

Chalk-white Porsanger dolomite in 30 °C and a heat haze near Børselv in Porsangen casts our minds back to the hot areas in southern latitudes where this carbonate deposit was formed some 650 million years ago. The snow on the mountains in the background reminds us of the great climatic changes in the i Neoproterozoic. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 133  

Chapter 04 - p. 133

Sparagmite, feldspar-rich sandstone (arkose), sometimes containing large, angular clasts, was named by Jens Esmark in 1829. (Photo: I. Bryhni)

Kap04 print Page 134  

Chapter 04 - p. 134

Igneous rocks in the Seiland Province, Reinfjorden, on the Øksfjord Peninsula. Gneiss on the lower slope of the mountainside is intruded by layered igneous rocks which occupy the upper part of the cliff. Black ultramafic rocks occur in two series separated by an older, light-grey gabbro. The nearly 600 m high mountainside provides a section thourgh a huge magma chamber. (Photo: B. Robins)

Kap04 print Page 135  

Chapter 04 - p. 135

Light-coloured metasandstone in the Kalak Nappe Complex cut by dolerite dykes metamorphosed to amphibolite. The rocks probably derive from a basin on the outer side of Baltica and were moved several hundred kilometers during the Caledonian orogeny. Road cut south of Hammerfest on Kvaløya. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 136  

Chapter 04 - p. 136

The Sparagmite Region in south Norway.

Kap04 print Page 137  

Chapter 04 - p. 137

The Rondane Mountains consist of hard, Late Precambrian metasanstones that are approximately 650-750 million years old. During the Caledonian orogeny, these sandstones were thrust several hundred kilometres eastwards from basins along the Baltoscandian margin of Baltica. (Photo: C. Harbitz)

Kap04 print Page 138  

Chapter 04 - p. 138

The succession in the Hedmark Basin, the Hedmark Group; the western part to the left and the eastern to the right.

Kap04 print Page 139a  

Chapter 04 - p. 139a

Rendalssølen (1754 m) is a landmark in the sparagmite region of eastern Norway. The mountain is composed of the Rendalen Formation, sandstones deposited by rivers in the eastern part of the Hedmark Basin 700–750 million years ago. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 139b  

Chapter 04 - p. 139b

Cross-bedded sandstone from an infilled river channel in the Rendalen Formation on the summit of Rendalssølen. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 139c  

Chapter 04 - p. 139c

Limestone breccia in the Biri Formation in a road cut on E6 at Kremmerodden, Biri. Up to 50 cm long fragments of the limestone were broken up by tidal currents or powerful waves. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 140a  

Chapter 04 - P. 140a

The Brøttum Formation in Maihaugvegen, Lillehammer. Beds of turbiditic sandstones and shales were deposited on the floor of hte Hedmark Basin and raised into a vertical position during the orogenic movements at the end of the Silurian. The shaley beds contain acritarchs, the oldest fossils found in southern Norway. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 140b  

Chapter 04 - p. 140b

Beds of conglomerate and sandstone in the Biskopåsen Formation in a road cut near Havik on the east side of Lake Mjøsa. The beds are vertical due to thrusting during the Silurian-Devonian Caledonian orogeny.. (Photo: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 141  

Chapter 04 - p. 141

Evolution of the Hedmark Basin through six phases from its initial formation by rifting until Baltica was covered by the sea at the beginning of the Cambrian 542 million years ago.

Kap04 print Page 141a b  

Chapter 04 - p. 141a- b

a) 750 mill. yrs
b) 750-680 mill. yrs

Kap04 print Page 141c d  

Chapter 04 - p. 141c-d

c) 680-650 mill. yrs
d) 630-590 mill.yrs - Varangerian Ice Age

Kap04 print Page 141e f  

Chapter 04 - p. 141e-f

e) 570-550 mill.yrs - Ediacaran time
f) 542 mill. yrs - early Cambrian

Kap04 print Page 142a  

Chapter 04 - p. 142a

Papillomembrana compta, the first Precambrian fossil found in Norway. The fossil, of unknown affinity and just over 1 mm long, was found by Nils Spjeldnæs i 1959 in a phosphorite clast in the Biskopåsen Formation near Havik, beside Mjøsa. (Photo: N. Spjelndæs)

Kap04 print Page 142b  

Chapter 04 - p. 142b

A rock core (4 cm in diameter) from Østre Æra, between Rena and Ossjøen in Østerdalen. Basalt lava (dark) flowed over unconsolidated sand (light coloured), some of which was rolled into the base of the lava. The lava extrusions took place during an active rifting phase in the Hedmark Basin. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 144a  

Chapter 04 - p. 143a 

Moelv tillite from the approximately 600 million-year old Varangerian Ice Age exposed as ice-polished rock from the last Ice Age, about 10 000 years ago. The tillite has large and small clasts of basement rocks and limestone. Bruvollhagan, Moelv. (Photo: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144b  

Chapter 04 - p. 143b 

The Ringsake quartzite from the very base of the Cambrian, the youngest part of the Hedmark Group, Steinsodden on the east side of Mjøsa in Ringsaker. Looking northwards towards Mjøsa Bridge. Lundehøgda and Biskopåsen in the background are also in the type are for the Hedmark Group. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 144c  

Chapter 04 - p. 143c 

The Ringsaker quartzite, with vertical burrows excavated by a lugworm-like mollusc. Langodden, on the east bank of Lake Mjøsa.  (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 144  

Chapter 04 - p. 144

Old source rock for oil: black shale in the Brøttum Formation in Maihaugvegen in Lillehammer. Black shale with a high content of organic carbon (black) is overlain by a thin layer of silt with light-coloured quartz grains. The silt has sunk into the clay, forming the boot-shaped structure. (Foto: M.K.M. Skaten)

Kap04 print Page 145a  

Chapter 04 - p. 145a

The Gardnos Crater.

Kap04 print Page 145b  

Chapter 04 - p. 145b

The Gardnos Crater. Cross section through the Gardnos Crater.

Kap04 print Page 145c  

Chapter 04 - p. 145c

The Gardnos Crater. Core from Branden.

Kap04 print Page 146                                                                                                                   

Chapter 04 - p 146

Geological map of the Fen area. The rocks were formed by many different magmatic processes far below the summit of the Fen volcano.  (Modified after E. Sæther)

 

 

Illustrations chapter 3.

Illustrations can be downloaded in the gallery further down.

 

Kap03 print Page 062 63           

 Chapter 03 - p. 62-63

(Illustration:Bogdan Bocianowski. Photo:P.Aas, both NHM, Univ. of Oslo)

Kap03 print Page 064  

Chapter 03 - p.64 

Photograph of a polished surface of 2800 million-yeard-old gneiss from Grasbakken on the south side of Varangerfjorden, Finnmar. The rock has a tonalitic composition and contains reddish veins of quartz and feldspar which have given the rock its commercial name of "Barents red". (Foto: NGU)

Kap03 print Page 067  

Chapter 03 - p. 67

Cores of Archaen crust are preserved in all the major continents on the Earth. The earliest rocks that were formed may have been destroyed by meteorite impacts, tectonic prosesses, surface weathering and erosion, or they may be covered by younger strata. Rocks that are older than 3500 million years are only preserved in a few areas.

Kap03 print Page 068  

Chapter 03 - p. 68

Simplified geological map of the Fennoscandian Shield. The map shows the broad divisions of the bedrock according to its age and the types of rock.

Kap03 print Page 069    

Chapter 03 - p. 69

Dickinsonia from the White Sean. The fossil is 75 mm across. Museum of Natural History, Tøyen. (Photo: J.H. Hurum)

Kap03 print Page 070  

Chapter 03 - p. 70

The principle of age determination. The ratio between mother and daughter isotopes in a mineral or rock is measured. Their known half-life is then used to calculate the length of time that has ensued since the process started from the original state, and this gives the age of the mineral or rock.

Kap03 print Page 072  

Chapter 03 - p. 72

Geological map of the Kola Peninsula and eastern Finnmark showing the distribution of the most imprtant geological units and how they correlate with adjacent areas on the Kola Peninsula and in Finland. On Finnmarksvidda, Neoproterozoic to Cambrian strata rest with an angular unconformity on the basement. These deposits are overlain by nappes belonging to the Caledonian mountain chain which conceal the ancient basement rocks in the fjord districts of Troms and Finnmark.

Kap03 print Page 074  

Chapter 03 - p. 74

Monozonitic plutonic rock inruded the gneisses in Sør-Varanger 2750 million years ago. The monozite has angular fragments of dark rocks and is transected by a pale-pink pegmatite dyke. Skallvåg, Sør-Varanger. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 075  

Chapter 03 - p. 75

Unconformity at Skrukkebukt in Pasvik. Conglomerate has filled in an uneven surface where eroision has cut down into foliated ARchaean gneiss. (Foto:V.Melezhik)

Kap03 print Page 077  

Chapter 03 - p. 77

The figures illustrate the geological evolution of the north-eastern part of the Fennoscandian Shield in the Early Proterozoic.

Kap03 print Page 078a  

Chapter 03 - p. 78a

Schematic drawing showing how the quartz-banded iron ore in Sør-Varanger probably formed. Free oxygen (O2) and iron ions formed the iron oxides, magnetite (Fe3O4) or haematite (Fe2O3) (dark bands in the figure). These are seperated by layers of precipitated jasper (yellow bands). Each band may be from one milimetre up to a few centimetres thick.

Kap03 print Page 078b  

Chapter 03 - p. 78b

The iron ore, which consists of alternating bands of quartz and magnetite that are 2-10 mm thick, occurs in the middle of the Bjørnevann Group. (Photo: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 079a  

Chapter 03 - p. 79a

A geophysical map shoing the total magnetic field of part of Finnmarksvidda (the Kautokeino Greenstone Belt). (Figures: O.Olesen and J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 079b  

Chapter 03 - p. 79b

The bedrock map illustrates part (framed) of the geophysical map. It shows how the geophysical properties of the bedrock can be used as a valuable aid when mapping areas covered by superficial deposits. (Figures: O.Olesen and J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 080a  

Chapter 03 - p. 80a

Searching for gold in the bedrock beneath a thick cover of till requires heavy-duty equipment. Sáotgejohka 1990. (Photo:M. Often)

Kap03 print Page 080b  

Chapter 03 - p. 80b

Washing gold in the Goššjohka i 1901. (NGU's photo archive)

Kap03 print Page 080c  

Chapter 03 - p. 80c

Gold from Finnmark. The largest grain is about 2 mm. (Photo: B.M. Messel)

Kap03 print Page 082a  

Chapter 03 - p. 82a

The rocks of the Raipas Group tell an exciting geological story. Fluid basalt lava (brown) poured out of joint systems in a marine rift basin (a) and was followed by explosive volcanic eruptions (b) which gave rise to tuffs (light green). At the same time, the rift zone sank in fits and starts, resulting in the formation of a thick volcanic sequence (Kvenvik Greenstone), C). The basin was subsequently filled, initially by carbonate sediments (Storviknes dolomite) and finally by thick continental sandstones (Skoadduvarri sandstoene).

Kap03 print Page 082b  

Chapter 03 - p. 83b

The rocks of the Raipas Group tell an exciting geological story. Fluid basalt lava (brown) poured out of joint systems in a marine rift basin (a) and was followed by explosive volcanic eruptions (b) which gave rise to tuffs (light green). At the same time, the rift zone sank in fits and starts, resulting in the formation of a thick volcanic sequence (Kvenvik Greenstone), C). The basin was subsequently filled, initially by carbonate sediments (Storviknes dolomite) and finally by thick continental sandstones (Skoadduvarri sandstoene).

Kap03 print Page 082c  

Chapter 03 - p. 82c

The rocks of the Raipas Group tell an exciting geological story. Fluid basalt lava (brown) poured out of joint systems in a marine rift basin (a) and was followed by explosive volcanic eruptions (b) which gave rise to tuffs (light green). At the same time, the rift zone sank in fits and starts, resulting in the formation of a thick volcanic sequence (Kvenvik Greenstone), C). The basin was subsequently filled, initially by carbonate sediments (Storviknes dolomite) and finally by thick continental sandstones (Skoadduvarri sandstoene).

Kap03 print Page 082d  

Chapter 03 - p. 82d

Kvenvika greenstone with pillow structures. (Photo:S.Bergh)

Kap03 print Page 082e  

Chapter 03 - p. 82e

Storviknes dolomite with stromatolite structures. (Photo:S.Bergh)

Kap03 print Page 083  

Chapter 03 - p. 83

The figure shows a scematic section illustrating the geological evolution in Nordaustlandet. Two unconformities separate three important stratigraphical units, the Helvetesflya Formation, the Svartrabbana Formation and the Murchisonfjorden Supergroup. An unconformable surface is an expression of a fundamental time interval - a milestone in the geological evolution of an area. It marks the end of a cycle of mountain chain formation and folding (F1 and F2 in the figure) followed by breakdown and erosion. The basal conglomerates record the onset of a new period of deposition of strata on an erosion surface. The youngest folds (F3) are Caledonian. The age of igneous rocks (granites and volcanic rocks) helps to time the various events.

Kap03 print Page 085  

Chapter 03 - p. 85

The mountains north of Ersfjorden on Kvaløya, Troms, from Skamtinden in the west to Blåmannen and Orvasstinden in the east (right), consist of 1800 million-year-old granite. (Photo: K. Kullerud)

Kap03 print Page 086  

Chapter 03 - p. 86

Geological map depicting the main features of the bedrock from Senja in the southwest to Vanna in the northeast. The Precambrian rocks along the coast underlie the Caledonian nappes that were thrust from the northwest. At Mauken, there is a tectonic window where Precambrian rocks show through the nappes.

Kap03 print Page 087  

Chapter 03 - p. 87

Sandstone from Jøvik, Vanna. The sanstone, which is between 2400 and 2220 million years old, has crossbedding which shows that it was deposited as sand in a large, deep river, a delta or along a shore beside a sea or a large lake. (Photo: K. Kullerud)

Kap03 print Page 088a  

Chapter 03 - p. 88a

Photomicrograph of a thin section of the graphite ore from Senja; everything black is graphite.(Photo: H. Gautneb)

Kap03 print Page 088b  

Kap. 03 - s. 88b

The finished product, Silvershine from Skaland Graphite Mine. (Photo: H. Gautneb)

Kap03 print Page 089  

Chapter 03 - p. 89

Geological map of Lofoten and Vesterålen.

Kap03 print Page 090  

Chapter 03 - p. 90

Geological map showing the distribution of Precambrian rocks and Caledonian nappes in Nordland and western Troms. Archaean rocks occur furthest north. The basement windows in Nordland are mainly composed of Early Proterozoic granitic gneisses. Similar rocks also occur in Nord-Trøndelag.

Kap03 print Page 092  

Chapter 03 - p. 92

The basement is mostly composed of crustal blocks. Geologists have referred to these blocks by a variety of terms over the years, including sectors and terranes. The amount of lateral and vertical movement that has taken place along the various shear zones that separate the blocks is not known. It is also uncertain how the various blocks have been situated in relation to one another 1600-1700 million years ago and subsequently.

Kap03 print Page 093  

Chapter 03 - p. 93

Basement composed of Precambrian banded gneiss (in the foreground) beneath flat-lying Cambro-Silurian deposits (dark, in the background). The photograph is taken at Rognestranda in Bamble, Telemark. This locality is situated in an area in the counties of Vestfold and Telemark which was designated as a European geopark in autumn 2006, the first in the Nordic countries. The geoparks are approved by UNESCO and their intention is to display the most important geological environments on the Earth. (Photo: S. Dahlgren)

Kap03 print Page 094a  

Chapter 03 - p. 94a

A simplified geological map of south-western Scandinavia. The map focuses on the oldest rocks in the basement. Several parts of southern Norway (not differentiated on the map) have rocks which are at least as old.

Kap03 print Page 094b  

Chapter 03 - s. 94b

Ignimbrite from Flendalen in Trysil, scanned on a polished stone. This volcanic rock was formed by the welding together of dark pumice fragments and ash. (Photo: J. P. Nystuen)

 Kap03 print Page 095  

Chapter 03 - p. 95

Gneiss-forming processes deep in the crust.

Kap03 print Page 095a  

Chapter 03 - p. 95a

The photographs show three rocks that occur together in the Western Gneiss Region. The uppermost photograph shows a granulite with alternating dark and light bands formed during the Sveconorwegian orogeny. (Photo: A. Engvik)

Kap03 print Page 095b  

Chapter 03 - p. 95b

The dark layers in the middle photograph were transformed into eclogite and mixed with light-coloured quartzite at a depth of 60 km in the root of the Caledonian mountain chain. (Photo: A. Engvik)

Kap03 print Page 095c  

Chapter 03 - p. 95c

The lowermost photograph illustrates the banded gneiss that formed during the subsequent uplift, folding, flattening and metamorphism of the eclogite and quartzite. (Photo: A. Engvik)

Kap03 print Page 096a  

Chapter 03 - p. 96a

Mylonite from Mjøsa–Magnor mylonite zone east of Lake Mjøsa. (Photo: G. Viola)

Kap03 print Page 096b  

Chapter 03 - p. 96b

Metasedimentary rock composed of light-coloured layers of metasandstone alternating with darker layers of mica schist. The vertical beds were originally horizontal and were depostited in a marine basin near the Fennoscandian Shield 1600-1500 milion years ago. Photograph taken at Veme, west of Hønefoss. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 097  

Chapter 03 - p. 97

Crustal factories along subduction zones. 

Kap03 print Page 098  

Chapter 03 - p. 98

Geological map of parts of Telemark and Numedal. The stratified supracrustal rocks have been folded one or more times, which explains why the boundaries between the various rock types are  arcuate on the map. The youngest granites cut the boundaries between the older strata.

 Kap03 print Page 099  

Chapter 03 - p. 99

Rhyolite from the Rjukan Group north of Heddersvatn. The original layering is distinct. (Photo: S. Dahlgren)

 Kap03 print Page 100  

Chapter 03 - p. 100

V.M. Goldschmidt (right) and assistants in 1915. (NGUs Photo archive)

 Kap03 print Page 101  

 Chapter 03 - p. 101

Towering to a height of 1883 m a.s.l.,Gaustatoppen is the highest mountain in southeast Norway. The bare upper slopes of the mountain consist of hard quartzite that is poor in nutrients and is metamorphosed ripple-marked sandstone, originally deposited in basins close to sea level. (Photo:S.Dahlgren)

Kap03 print Page 102  

Chapter 03 - p. 102

Quartzite with ripple marks formed on a sandy shore more than 1200–1300 million years ago. Vindsjåen,Telemark.(Photo:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 103  

Chapter 03 - p. 103

Erosion boundary (unconformity) between coarse conglomerate (Kalhovd Formation) with large, angular clasts (uppermost) and banded gneiss with severalt senerations of granite and pegmatite veins (below). (Photo: E.Sigmond)

 Kap03 print Page 104  

Chapter 03 - p. 104

Simplified map of southern Norway focusing on the Sveconorwegian mountain chain. The most important types of plutonic rocks are grouped according to their age. The blank areas on land indicate bedrock older than 1300 million years; e.g. older than the Sveconorwegian orogeny. Black lines indicate major faults.

 Kap03 print Page 105  

Chapter 03 - s. 105

The Monolith in the Vigeland Sculpture Park, Oslo. (Photo: T. Heldal)

Kap03 print Page 106  

Chapter 03 - p. 106

From stone axes to kitchen benches: 9000 years of quarrying. (Photo: T. Heldal)

 

Kap03 print Page 107a  

Chapter 03 - p. 107a

Anorthosite landscape in Rogaland. (Photo:G.Meyer)

 Kap03 print Page 107b  

Chapter 03 - p. 107b

The Rogaland Anorthosite Province consists of two large and several smaller anorthosite bodies. The western part of the Egersund-Ogna anorthosite consists entirely of anorthosite, but some light-coloured norite bodies occur further south-east. The Åna-Sira anorhosite consists mostly of light-coloured norite and anorthosite. In addition, there are small instrusions, mostly comprised of jotunite, mangerite and charnokite.

Kap03 print Page 108a  

Chapter 03 - p. 108a

Storeknuten sør for Helleland. Legg merke til den skråstilte skarpe grensen mellom bergarter med apatitt nederst til venstre, og bergarter uten apatittsom stikker opp som nakne knauser.(Foto:L.-P.Nilsson)

Kap03 print Page 108b  

Chapter 03 - p. 108b

The trough-shaped Bjerkreim–Sokndal intrusion near Bjerkreim is composed of six units which correspond to repeated injections of new magma from depth. Together, these units make up a several thousand-metre-thick succession in which economically valuable minerals like apatite and ilmeite are conentrated in specific layers. Younger jutonite dykes cut the layering in the intrusion. (Drawn by G.Meyer)

Kap03 print Page 109  

Chapter 03 - p. 109

Opencast mine at Tellnes i Sokndal kommune, Rogaland, where Titania AS works ilmenite ore. (Photo: L.-P. Nilsson)

Kap03 print Page 113  

Chapter 03 - p. 113

Map showing the general distribution of rocks in the Western Gneiss Religion. The Jotun Nappe Complex and other Caledonian nappes overlie the gneisses. (Map drawn by A.Solli)

Kap03 print Page 114  

Chapter 03 - p. 114

Ålesund Church is built of variegated marble with some amphibolite, which often occurs with the marble. Here, the builders have returnend to the building practice used in the 12th-century stone churces in the northern part of west Norway. (Photo: I. Bryhni)

Kap03 print Page 115  

Chapter 03 - p. 115

Inrusion breccia with angular blocks of the Precambrian bedrock carried up from depth in a dark plutonic rock nicely presented on a wave-washed shore at Farstad. (Photo: I. Bryhni)

Kap03 print Page 116  

Chapter 03 - p. 116

The jagged peaks between Molladalen and Hjørundfjorden consists of charnockitic rocks, which have produced the dramatic, characteristic erosion forms. (Photo:I.Bryhni)

Kap03 print Page 117  

Chapter 03 - p. 117

View from Litjegrønova (south of Lunde in Jølster) towards the mountains along Nordfjord, west of the Jostedalsbreen ice cap. In the foreground is deformed granite (now augen gneiss) with layers of aplite and a small pegmatite dyke. (Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 118                                                                                                                   

Chapter 03 - p 118

Garnet pyroxenite with orhopyroxene (grey), clinopyroxene (green) and garnet (violet) from Nordøyane, Sunnmøre. The rock contains mineral grains that are partitioned from the high-pressure mineral, majoritic garnet. (Photo: I. Bryhni)

 

 

Illustrations chapter 2.

The illustrations can be downloaded in the gallery further down.

 

Kap02 Page 24 m           

 Chapter 02 - p. 24

The contours of the coastline on both sides of the Atlantic Ocean and the geological structures in Africa, South America, Europe and North America suggest that these continents once formed a single supercontinent. (Figur adapted from A. Marshak, 2005)

Kap02 Page 25a m  

Chapter 02 - p.25a 

A section through the Earths's interior, showing important boundaries and the distribution of density (d) and temperature. The Moho is a discontinuity where the density increases rapidly from the crust to the mantle. The crust is thickest beneath mountain chains on the continents because the rocks there are lighter than beneath the oceans.

Kap02 Page 25b m  

Chapter 02 - p. 25b

The Earth's interior, its shell-shaped structure and its main elements. mantle plumes are upwellings of molten rock from hot domains in the mantle which end in volcanoes on the Earth's surface. Cold plates of lithosphere which sink beneath lighter plates may go all the way down to the base of the mantle before they disintegrate.

Kap02 Page 26a m  

Chapter 02 - p. 26a

Peeping into the centre of the Earth. The Mid-Atlantic Ridge with its longitudinal fissures and canyons crosses Iceland from south to the north. At Thingvellir in southern Iceland, the site of the former Icelandic Althing, the Earth's crust is still spreading along deep canyons that cut the terrain. Lake Thingvalla, in the background, contains active volcanoes. (Phtot: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 26b m    

Chapter 02 - p. 26b

The magnetic anomaly stripes reflect the orientation of the Earth's magnetic field when the rocks solidify along the mid-ocean ridges. Grey stripes show normal orientation and white stripes reverse orientation.

Kap02 Page 26c m  

Chapter 02 - p. 26c

The magnetic anomaly stripes reflect the orientation of the Earth's magnetic field when the rocks solidify along the mid-ocean ridges. Grey stripes show normal orientation and white stripes reverse orientation.

Kap02 Page 27a m  

Chapter 02 - p. 27a

The main features of plate tectonics. New oceanic crust is formed along mid-ocean ridges, while old, heavy crust sinks beneath lighter crust in subduction zones where mountain chains form. Ocean-floor sediments are subducted together with the oceanic plate or are scraped off in accretionary wedges. Crustal stresses trigger earthquakes along the plate boundaries.

Kap02 Page 27b m  

Chapter 02 - p. 27b

Present-day lithospheric plates. The plates drift apart along divergent boundaries where new ocean-floor crust forms, and meet each other along convergent boundaries where mountains form. Transform faults are transverse fractures along divergent boundaries where the mid-ocean ridges are apparantly fragmented and pushed aside.

Kap02 Page 28a m  

Chapter 02 - p. 28a

The Earth as a magnet. In our  time, when polarisation is normal, the magnetic dipole points south, whereas it points north in periods with reverse polarisation (lowermost left). Basalts of known age have preserved the print of the magnetic dipoles from the named times with normal and reverse polarity (middle left). A magnetic time scale (right) is used to determine the age of corresponding magnetic anomalies in ocean-floor crust (uppermost left). (Figur adapted from S. Marshak)

Kap02 Page 28b m  

Chapter 02 - p. 28b

The Earth as a magnet. In our  time, when polarisation is normal, the magnetic dipole points south, whereas it points north in periods with reverse polarisation (lowermost left). Basalts of known age have preserved the print of the magnetic dipoles from the named times with normal and reverse polarity (middle left). A magnetic time scale (right) is used to determine the age of corresponding magnetic anomalies in ocean-floor crust (uppermost left). (Figur adapted from S. Marshak)

Kap02 Page 28c m  

Chapter 02 - p. 28c

Magnetisation of lava. When the temperature in a lava rock drops below about 450oC, the dipoles in all magnetised minerals become oriented parallel with the Earth's magnetic dipole. An internal print is preserved of the polarity, direction and angle of the magnetic lines at the place where the lava was formed relative to the Earth's surface. (Figur adapted from P.J. Wyllie)

Kap02 Page 28d m  

Chapter 02 - p. 28d

The Earth as a magnet. In our  time, when polarisation is normal, the magnetic dipole points south, whereas it points north in periods with reverse polarisation (lowermost left). Basalts of known age have preserved the print of the magnetic dipoles from the named times with normal and reverse polarity (middle left). A magnetic time scale (right) is used to determine the age of corresponding magnetic anomalies in ocean-floor crust (uppermost left). (Figur adapted from S. Marshak)

Kap02 Page 29 m  

Chapter 02 - p. 29

The plate tectonic cycle from the break-up of an old continent to the formation of a new one.

Kap02 Page 30 m  

Chapter 02 - p. 30

At Bitihorn in the outer part of the Jotunheimen Mountains in  Valdres, south-central Norway, Precambrian gabbro was thrust over younger Precambrian sandstones that form the bedrock in the ridge in the foreground. The thrusting took place when two plates collided during the Caledonian orogeny at the end of the Silurian about 145 million years ago.  (Photo: I.Bryhni)

Kap02 Page 32 m  

Chapter 02 - p. 32

Two quartz crystals (rock crystals) coated with antase crystals. Hardangervidda. (Natural History Museum Collection, photo: P. Aas)

Kap02 Page 33 m  

Chapter 02 - p. 33

Classification of plutonic rocks. (Adapted from A.L. Streckeiesen and R.W. Le Maitre)

Kap02 Page 34 m  

Chapter 02 - p. 34

(Photo1 og 2: I. Bryhni. Photo 3: B.T. Larsen)

Kap02 Page 35 m  

Chapter 02 - p. 35

Plutonic, hypabyssal and volcanic igneous rocks.

Kap02 Page 36a m  

Chapter 02 - p. 36a

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 36b m  

Chapter 02 - s. 36b

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 36c m  

Chapter 02 - s. 36c

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 36d m  

Chapter 02 - s. 36d

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 36e m  

Chapter 02 - s. 36e

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 36f m  

Chapter 02 - s. 36f

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 36g m  

Chapter 02 - s. 36g

Faults are fractures in the Earth's crust along which displacement has occurred. The relative movement between the crustal blocks forms the basis for distinguishing different kinds of faults, as shown in a) to g).

Kap02 Page 37 m  

Chapter 02 - p. 37

A. Anticlines are folds that bend the beds upwards; synclines bend them downwards.
B. A folded succession shows a characteristic pattern on the geological map. The orientation of the beds is indicated by symbols for strike and dip and the direction of the fold axes.

Kap02 Page 38 m  

Chapter 02 - p. 38

Nappes and thrusts sheets in a mountain chain. Beyond the mountain chain, a sediementary succession remains undisturbed on its original basement. Towards the mountain chain, the strata are folded and thrust together in thrust sheets and nappes, the further into the chain you come, the further the nappe rocks have been thrust.

Kap02 Page 39a m  

Chapter 02 - p. 39

Climbing Besseggen, a well-known ridge in the Jotunheimen Mountains in south-central Norway. Gjende is the lake on the left and Bessvatnet that on the right. Gjende was excavated by a glacier following a fault zone in easily eroded bedrock. The Gabbro on Besseggen is traversed by bands of hard crush rock called mylonite, which have fortified the ridge, preventing it from being completely worn down by the glacial erosion that otherwise marks the landforms in the Jotunheimen Mountains. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 39b m  

Chapter 02 - p. 39

The small picture shows the appearance of the mylonite at close quarters. The layer with thin, dark and light bands is a result of locally intense shearing and recrystallisation under plastic conditions to produce a very fine-grained, extremely deformed rock. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 41 m  

Chapter 02 - p. 41

Acidic water flowing over marble has produced deep flutes because the carbonate minerals in the rock have dissolved. Fræna, Møre og Romsdalen. (Photo: I.Bryhni)

Kap02 Page 45 m  

Chapter 02 - p. 45

The main types of sedimentary basins, as they are formed in a plate tectonic context.

Kap02 Page 48 m  

Chapter 02 - p. 48

This sandstone originated as sand in a shallow Early Cretaceous sea on Spitsbergen. The geologist is filling in a log recording observations on the thickness, grain size and sedimentary struktures. The compass is used to measure the orientation and directions in the sandstone beds and the geology hammer to collect samples. (Photo:E.Tallaksen)

Kap02 Page 49 m  

Chapter 02 - p. 49

Classification of sediments and sedimentary rocks according to grain size. (Figure from S. Gjelle and E. Sigmond)

Kap02 Page 51 m  

Chapter 02 - p. 51

Pale rose-coloured gneiss and black amphibolite, both transected by granitic veins, were formed deep in the crust in a fold belt about 1000 million years ago. The Precambrian basement near Drøbak, east of Oslofjorden. (Photo: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 55 m  

Chapter 02 - p. 55

Geological map, part ov the Asker sheet, 1814 I, scale1:50 000. (J. Naterstad et.al., NGU)

Kap02 Page 56a m  

Chapter 02 - p. 56a

Relative age in a succession.
a) A succession is deposited, in part as delta sand and silty clay in the sea,
b) the succession is folded and eroded; valleys and ridges reflect the varying hardness of the beds,
c) the mountains are worn down to a peneplain over which the sea has flooded, and
d) a new succession is deposited.

Kap02 Page 56b m  

Chapter 02 - p. 56b

Stratigraphical division.

Kap02 Page 57 m  

Chapter 02 - p. 57

Relative age in part of the Earth's crust. Order of age is shown by boundary relations between rocks, deposits, struktures and landforms. Younger layers are deposited above older ones, folds are formed after the beds are deposited, younger intrusive rocks cut through older rocks, erosion surfaces cut down into underlying beds, and so on. Find the order of the geological development!

Kap02 Page 58a m  

Chapter 02 - p. 58a

Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858), Founder of geology in Norway.

Kap02 Page 58b m  

Chapter 02 - p. 58b

Theodor Kjerulf (1825-1888)

Kap02 Page 59 m  

Chapter 02 - p. 59

Division of successions into two types of sequences, between two erosion surfaces formed by a fall in sea level and between two surfaces formed when the sea transgressed the land. Surfaces with the same age cut through the boundaries of the various sedimentary strata. It is important to correlate - establish a mutual connection between - the successions in the wells that have been drilled through succession.

Kap02 Page 60 m  

Chapter 02 - p. 60

The geological time scale of the Earth. 2008 versieon of ICS's International stratigraphic chart. (Adapted from F.Gradstein et.al.)

Kap02 Page 61 m  

Chap. 02 - s. 61

Permafrost is widespread in Svalbard right down to sea level. The ring-shaped accumulations of stones on Vardeborgsletta on the south side of outer Isfjord on Spitsbergen are formed by stoned being pressed up from the permafrost in the ground beneath, and sorted (patterned ground). The stones were originally shore pebbles, and are clean and light coloured because they have been buried in the ground. (Photo:O.Salvigsen)

 

 

Illustrations chapter 1.

Illustrations can be downloaded in the gallery further down.

Kap01 print Page 00 m       Chapter 01
Kap01 print Page 13 m  

Chapter 01 - p.13 

The Storegga slide. The sediments that formed the slide (shown in grey an blue in the centre of the picture) were transported several hundred kilometers down the continental slope and out into the deep ocean. Mainland Norway is seen (in red) in the background. (Illustration:Hydro)

Kap01 print Page 15 m  

Chapter 01 - p. 15

For many people, interest in geology has been inspired by the diversity of colours and crystal forms displayed by about 4,000 species of natural minerals. Shown here is scolesite, a zeolite mineral from Sulitjelma in Nordland. (Photo: P. Aas, Natural History Museum, Oslo University)

Kap01 print Page 15a m  

Chapter 01 - p. 15a 

Reproduction of Michel Pedersøn Escholts 'Geologia Norvegica', Christiania 1657

Kap01 print Page 19 m    

Chapter. 01 - p. 18 

Fossils are the lithified remains or traces of prehistoric animals and plants. The significance of fossils for our understanding of both geological and biological evolution was first fully understood in the late 17th century. The pictures here illustrate one of the first fossils ever described in Norway. Reproduced after a drawing by the vicar Hans Strøm (1784).

 

 

Atle Mørk og Sten-Andreas Grundvåg har laget den geologiske guiden: Festningen - A 300-million-year joruney through shoreline exposures of the Carboniferous and Mesozoic in 7 kilometers.

Guiden er en nivå 3 guide, for forskere og profesjonelle guider.
Guiden er et godt utgangspunkt for alle som har lyst til å ta et geologisk besøk på Svalbard.

Guiden er lagt ut i to fil-størrelser, en stor hvor alle figurer kommer godt fram, og en mindre som ikke har like god oppløsning men som kan være lettere å laste ned på områder med dårlig nett.

Festningen 18 MB : https://geologi.no/faglitteratur-boker/geologiske-guider/file/224-geological-guides-2020 

Festningen 4 MB:   https://geologi.no/faglitteratur-boker/geologiske-guider/file/225-geogu-20-red

Diverse geologiske kart 

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap19 print Page 598     

Geologiske kart - s. 598 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 624.

Geologiske strukturer på kontinentalsokkelen 
På det geologiske kartet foran i boka vises de prekvartære sedimentlagene under havbunnen på kontinentalsokkelen. Der ser geologien forholdsvis enkel ut. Går en dypere ned i lagene, til eldre tidsepoker, er det imidlertid en uhyre kompleks geologi som møter en, med store og små høgder og bassenger under hele sokkelen. Kartet som vises her illustrerer de viktigste geologiske strukturene på kontinentalsokkelen, fra seinpaleozoikum fram til i dag. De dypeste bassengene finner en gjennomgående lengst fra kysten. De ble dannet i forbindelse med at jordskorpen sprakk opp, og inneholder tykke sedimentavleiringer. Oppsprekkingen skjedde til forskjellig tid, men var en del av den utviklingen som til slutt ledet til åpningen av Norskehavet.De grunne bassengene og høgdene nærmere kysten og i Barentshavet forteller en annen historie. Disse områdene har vært grunne hav og vekselvis landområder gjennom det samme tidsrommet, og sedimentlagene her er mye tynnere, men det er her de beste reservoarbergartene og de fleste olje- og gassforekomstene finnes. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599  

Geologiske kart - s. 599 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599a  

Geologiske kart - s. 599a i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

Kap19 print Page 599b  

Geologiske kart - s. 599b i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599c  

Geologiske kart - s. 599c i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599d  

Geologiske kart - s. 599d i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599e  

Geologiske kart - s. 599e i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 600  

Geologiske kart - s. 600 i 2006-utgaven, s. 626  i 2013-utgaven

Gravimetrisk kart over Norge og tilgrensende områder 
Det isostatiske anomalikartet er basert på målinger fra satellitt, skip og på bakken, og sammenstilt fra et stort antall forskjellige måleoppdrag. Målingene er innsamlet av Norges geologiske undersøkelse, Statens kartverk, Oljedirektoratet og andre norske og utenlandske institusjoner og selskaper. Datasettet består av tyngdeverdier etter subtraksjon av et regionalt tyngdefelt. Regionalfeltet er beregnet tyngde av en antatt jordskorpe i lokal isostatisk likevekt (Airy isostasi med normaltykkelse 30 km og tetthetskontrast 300 kg/m3 mellom nedre skorpe og mantel).Kartet gir informasjon om geologien både på overflaten og nedover i jordskorpa. De lave tyngde-verdiene, med blå farge, over fastlandet skyldes tykke og lette prekambriske granitter (10 - 20 km). Tunge bergarter i de kaledonske dekkene gir positive tyngdeanomalier i Jotunheimen, Sør- Trøndelag og nordvestlige Finnmark. Metamorfe kjernekomplekser på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag og Nordland framtrer også som røde områder. Kontinentalsokkelen framtrer hovedsakelig med røde og grønne farger som viser henholdsvis grunnfjellshøgder og sedimentbassenger. Bruddsonene og spredningsryggene i Norskehavet og Grønlandshavet kommer fram som rettlinjete avvik i anomalimønsteret. Kartet viser også mer detaljerte strukturer slik som saltdiapirer, magmatiske intrusjoner og vulkanske komplekser.
Referanse: Skilbrei, J.R., Kihle, O., Olesen, O., Gellein, J., Sindre, A., Solheim, D. & Nyland, B. 2000: Tyngdeanomalikart, Norge med havområder. Målestokk 1: 3 million. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. Korhonen, J.,V., Aaro, S., All, T., Elo, S., Haller, L.Å., Kääriäinen, J., Kulinich, A., Skilbrei, J.R., Solheim, D., Säävuori, H., Vaher, R., Zhdanova, L. & Koistinen, T. 2002a. Bouguer anomaly map of the Fennoscandian shield 1: 2 000 000. Geological Surveys of Finland, Norway and Sweden and Ministry of Natural Resources of Russian Federation.

 Kap19 print Page 601  

Geologiske kart - s. 601 i 2006-utgaven, s. 627  i 2013-utgaven

Magnetisk kart over Norge og tilgrensende områder 
Det magnetiske anomalikartet er i hovedsak basert på flymagnetiske målinger i tillegg til noen målinger fra skip. Det er utarbeidet på grunnlag av en rekke forskjellige måleoppdrag fra tidsrommet 1959-2005. Flyhøyde, profilretning og profilavstand til de flymagnetiske målingene varierer mye. Profilavstanden er minst over fastlands-Norge (0.5-2.5 km), middels over kontinentalsokkelen (1-8 km) og størst over de store havdyp i Norskehavet og Grønlandshavet (2-15 km). Kartet viser form og utstrekning på store bergartstrukturer i det prekambriske grunnfjellet, innenfor de kaledonske dekkene, under riftbassengene på kontinentalsokkelen og i havbunnsskorpa i Norskehavet og Grønlandshavet. Den midt-atlantiske spredningsryggen og havbunnsbruddsonene kommer for eksempel tydelig fram. Kartet viser også hvordan skjærsoner og andre svakhetssoner fortsetter fra grunnfjellet på fastlandet og under de yngre sedimentære bassengene på kontinentalsokkelen. De magmatiske bergartene i Osloriften framtrer med positive magnetiske anomalier (rød farge). De magnetiske størkningsbergartene innenfor det transskandinaviske intrusjonsbeltet fortsetter fra Sør-Sverige gjennom Trøndelag, Nordland, Troms og sannsynligvis videre mot nord i Barentshavet. 
Referanse: Olesen, O., Gellein J., Håbrekke H., Kihle O., Skilbrei J. R., & Smethurst M. 1997: Magnetisk anomalikart, Norge med havområder. Målestokk 1: 3 million. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. Korhonen, J.,V., Aaro, S., All, T., Nevanlinna, H., Skilbrei, J.R., Säävuori, H., Vaher, R., Zhadanova, L. & Koistinen, T. 2002b. Magnetic anomaly map of the Fennoscandian shield 1: 2 000 000. Geological Surveys of Finland, Norway and Sweden and Ministry of Natural Resources of Russian Federation.

 Kap19 print Page 602  

Geologiske kart - s. 602 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 628.

Norske mineralressurser - Gruver og steinbrudd 
Bergindustrien er en mangfoldig næring med lang tradisjon i Norge. Den omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fjell eller løsmasser. Bergverkene må ligge der hvor naturressursene finnes, og har derfor vært svært viktig for bosetting og utvikling av distriktene og en viktig faktor i samfunnsutviklingen generelt.Utvinning av sølv fra forekomstene på Kongsberg kom i gang i 1623 og det regnes som starten på bergindustrien i Norge. I nesten 325 år var det de metalliske malmene som utgjorde råstoff for bergindustrien. I etterkrigsårene var det fortsatt 33 malmgruver i drift. I dag er det kun én igjen. I stedet har det vokst frem en blomstrende bergindustri basert på forekomster av industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Som kartet viser er disse verdifulle ressursene spredt over hele fastlands-Norge og også på Svalbard. Norge er ikke bare en oljenasjon. (Kilde: Norges geologiske undersøkelse)

 Kap19 print Page 603  

Geologiske kart - s. 603 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 629

Jordskjelv i Norge 
Kartet viser opptreden av jordskjelv i Norge og nærmeste omgivelser i perioden 1984-2004. Jordskjelv skjer når spenningsoppbygningen blir så stor at det oppstår større eller mindre brudd i bergartene. Styrken på jordskjelv angis ved hjelp av Richters skala. De fleste jordskjelvene i Nord-Europa forekommer ved plategrensen langs den Midt-Atlantiske rygg. I Norge, som ligger trygt inne på Den eurasiske platen, er jordkjelvene av gjennomgående mindre størrelse og mindre hyppig. Flest jordkjelv forekommer langs Vestlandskysten, i Nordsjøen langs Sentralgraben og særlig Vikinggraben og videre nordover langs Haltenterrassen. En viss jordskjelvsaktivitet opptrer også langs Oslograbenen, og i Meløy-området i Nordland. Innskuddskartet viser global opptreden av jordskjelv, og viser tydelig at jordskjelvshyppigheten er størst langs plategrenser; smale bånd hvor platene beveger seg fra hverandre, brede bånd hvor de kolliderer. 
Data er som vist i: Dehls, J.F., Olesen, O., Bungum, H., Hicks, E.C., Lindholm, C.D. and Riis, F., 2000, Neotectonic map: Norway and adjacent areas. 1:3,000,000 Geological Survey of Norway

2 utgave s 624  

Geologiske kart - s. 624 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 598 i 2006-utgaven

Geologiske strukturer på kontinentalsokkelen 
På det geologiske kartet foran i boka vises de prekvartære sedimentlagene under havbunnen på kontinentalsokkelen. Der ser geologien forholdsvis enkel ut. Går en dypere ned i lagene, til eldre tidsepoker, er det imidlertid en uhyre kompleks geologi som møter en, med store og små høgder og bassenger under hele sokkelen. Kartet som vises her illustrerer de viktigste geologiske strukturene på kontinentalsokkelen, fra seinpaleozoikum fram til i dag. De dypeste bassengene finner en gjennomgående lengst fra kysten. De ble dannet i forbindelse med at jordskorpen sprakk opp, og inneholder tykke sedimentavleiringer. Oppsprekkingen skjedde til forskjellig tid, men var en del av den utviklingen som til slutt ledet til åpningen av Norskehavet.De grunne bassengene og høgdene nærmere kysten og i Barentshavet forteller en annen historie. Disse områdene har vært grunne hav og vekselvis landområder gjennom det samme tidsrommet, og sedimentlagene her er mye tynnere, men det er her de beste reservoarbergartene og de fleste olje- og gassforekomstene finnes. (Kilde: Oljedirektoratet)

 2 utgave s 625  

Geologiske kart - s. 625 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 599 i 2006-utgaven

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2012 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, to og en halv gang så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 60 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. I 2013 ble det produsert olje og gass fra til sammen 77 felt på norsk sokkel, mens 10 nye felt er blitt godkjent for utbygging. Som produsent var Norge i 2012 på fjortende plass i verden når det gjaldt olje og sjetteplass plass når det gjaldt gass. Som eksportør, derimot, var Norge sjette største oljeeksportør og tredje største gasseksportør. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

2 utgave s 628  

Geologiske kart - s. 628 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 602 i 2006-utgaven

Norske mineralressurser - Gruver og steinbrudd 
Bergindustrien er en mangfoldig næring med lang tradisjon i Norge. Den omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fjell eller løsmasser. Bergverkene må ligge der hvor naturressursene finnes, og har derfor vært svært viktig for bosetting og utvikling av distriktene og en viktig faktor i samfunnsutviklingen generelt.Utvinning av sølv fra forekomstene på Kongsberg kom i gang i 1623 og det regnes som starten på bergindustrien i Norge. I nesten 325 år var det de metalliske malmene som utgjorde råstoff for bergindustrien. I etterkrigsårene var det fortsatt 33 malmgruver i drift. Det er i dag drift i 3 malmgruver, Sydvaranger, Rana Gruver og Titania. Knaben molybdengruver har nylig vært i prøvedrift, men har nå driftshvile. Den senere tids økte metallpriser har satt fart i malmleetingen og nye gruver vurderes åpnet. I tillegg har det vokst frem en blomstrende bergindustri basert på forekomster av industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Som kartet viser er disse verdifulle ressursene spredt over hele fastlands-Norge og også på Svalbard. Norge er ikke bare en oljenasjon. (Kilde: Norges geologiske undersøkelse)

 2 utgave s 629  

Geologiske kart - s. 629 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 603 i 2006-utgaven

Jordskjelv i Norge 
Kartet viser opptreden av jordskjelv i Norge og nærmeste omgivelser i perioden 1980-2012. Jordskjelv skjer når spenningsoppbygningen blir så stor at det oppstår større eller mindre brudd i bergartene. Styrken på jordskjelv angis ved hjelp av Richters skala. 
De fleste jordskjelvene i Nord-Europa forekommer ved plategrensen langs den Midt-Atlantiske rygg. I Norge, som ligger trygt inne på Den eurasiske platen, er jordkjelvene av gjennomgående mindre størrelse og mindre hyppig. Flest jordkjelv forekommer langs kysten av Vestlandet, i Nordsjøen langs Sentralgraben og Vikinggraben og videre nordover langs Eggakanten. En viss jordskjelvsaktivitet opptrer også langs Oslograbenen, og på Finnmarksvidda. Unge forkastninger som ble dannet på slutten av siste istid synes også å være seismisk aktive i dag. Jordskjelvaktiviteten på Svalbard øket betydelig etter jordskjelvet med størrelse 6 i februar 2008.
Det lille kartet viser global opptreden av jordskjelv, og viser tydelig at jorskjelvhyppigheten er størst langs plategrenser; smale bånd hvor platene beveger seg fra hverandre, brede bånd hvor de kolliderer. 
Kilder: Norge, Svalbard og havområder - Norsk nasjonalt seismisk nettverk ved Universitetet i Bergen. Danmark, Sverige og Finland - Seismologisk institutt ved Universitetet i Helsinki. Kysten av Øst-Grønland - Internasjonalt seismologisk senter, Storbritannia.

2 utgave s 656                                                                                                                                                         

 

Geologisk tidsskala (GTS 2013) Kun i 2013 utgaven.

 


 

Illustrasjoner kap. 18. Kap. 18 er kun med i 2013-utgaven.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

2 utgave s 608 9     

 Kap 18 - s. 608-609 (Kun i 2013-utgaven)

Geologisk nasjonalmonument. På Leka, lengst nord i Nord-Trøndelag, kan vi foreta en geologisk reise inn i jordens indre: fra havbunnen, gjennom jordskorpen og inn i mantelen. (Foto S. Johansen)

2 utgave s 610  

Kap 18 - s. 610 (Kun i 2013-utgaven)

Interferens, skulptur i larvikitt. Minnestedet over ofrene i Tsunamikatastrofen i 2004 på Bygdøy utenfor Oslo. Skulturen er formet i vår nasjonalstein larvikitt og har fått navnet Interferens. Larvikitt er en dypbergart som kun finnes i Oslofeltet og et par andre steder i verden. Som geologisk ressurs er den enestående for Larvik-distriktet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 611  

Kap 18 - s. 611 (Kun i 2013-utgaven)

En lett tur til Kolsåstoppen fører deg gjennom flere hundre millioner år av vårt lands geologiske historie. Når du er på toppen får du en utsikt som forteller enda mer om hvordan lanet vårt er blitt til. (Foto: I.B. Ramberg)

2 utgave s 612a  

Kap 18 - s. 612a (Kun i 2013-utgaven)

Nærbilde av mørk larvikitt (Lundhs Emerald) viser tydelig det vakre fargespillet i feltspatkrystallene. (Foto: Lundhs AS)

2 utgave s 612b  

Kap 18 - s. 612b (Kun i 2013-utgaven)

Larvikitten har sitt opphav knyttet til vulkanisme, og de store larvikittmassivene i Oslofeltet størknet fra en smelte langt nede i jordskorpen. Samtidig fløt lava ut på overflaten, og vi må tenke oss at naturen rundt Larvik i perm til tider var et inferno i gult og rødt. (Foto: J. Grondin)

2 utgave s 613a  

Kap 18 - s. 613a (Kun i 2013-utgaven)

Isens sakte gang over Vestfold gjennom titusener av år har gitt oss runde svaberg med vakre former. Her er det godt å legge seg rett ut på en varm sommerdag. Bildet er fra skjærgården utenfor Fuglevik der vi finner det aller første larvikittbruddet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 613b  

Kap 18 - s. 613b (Kun i 2013-utgaven)

Tandbergbygningen i Bærum. Her har arkitekten fullstendig forelsket seg i larvikitt og gitt kontorbygget et særpreg utennom det vanlige. (Foto: Lundhs AS/M. Rakke)

2 utgave s 614  

Kap 18 - s. 614 (Kun i 2013-utgaven)

Leka er en liten øy lengst nord i Nord-Trøndelag som geologisk sett hører med til Den kaledonske fjellkjeden. Den hører også med til den vidstrakte strandflaten, og gjennom 10 000 år har den og de omkringliggende øyene vært bebodd av fiskere og bønder. (Foto: J. Hiller)

2 utgave s 615a  

Kap 18 - s. 615a (Kun i 2013-utgaven)

På Leka finner vi også avsetningsbergarter. Leka Steinsenter har i samarbeid med Leka kommuen satt opp informasjonsplakater til bruk for allmennheten både her og andre steder på øya med interessant geologi. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 615b  

Kap 18 - s. 615b (Kun i 2013-utgaven)

Ytterst mot havet kan vi gå på eldgammel havbunnskorpe. Havbunnsskorpe utgjør 60 prosent av jordens overflate i dag, men det er ytterst sjelden at havbunnskorpen blir skjøvet opp på Land. Leka er et slikt sted.

De gule fargene skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt, rustlignende lag på overflaten. Mangelen på viktige næringsstoffer i slike bergarter som kalium og fosfor, gjør at det nesten ikke finnes vegetasjon på fjellet. (Begge foto: H. Carstens)

2 utgave s 616  

Kap 18 - s. 616 (Kun i 2013-utgaven)

Hullet i Torghatten er et kjent landemerke med mange sagn knyttet til seg. Geologer mener at hullet er dannet i forbindelse med istidene. Strandflaten rundt Brønnøy preges også av denne perioden, om enn på en annen måte en de mer kjente fjordene. Den er en viktig del av norsk natur- og kulturistorie. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617a  

Kap 18 - s. 617a (Kun i 2013-utgaven)

Jomfruland er en del av Raet, en stor endemorene fra siste istid. Ra-morenen finnes langs hele den norske kysten, og Jomfruland blir på den måten en del av det eneste naturmonumentet som forener hele landet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617b  

Kap 18 - s. 617b (Kun i 2013-utgaven)

Jostedalsbreen er Norges største isbre, og rundt hele det mektige isplatået finner vi avsetninger og former som forteller om hvordan breene former landskapet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617c   

Kap 18 - s. 617c (Kun i 2013-utgaven)

Prekestolen er et av de mest spektakulære naturfenomenene vi har her i landet, og med en fantastisk utsikt over (og ned i) Lysefjorden er platået et flott turmål langs en fin turløype. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617d  

Kap 18 - s. 617d (Kun i 2013-utgaven)

To kalksteinsgrotter i Rana, Grønligrotta og Stergrotta, med kilometerlange ganger forteller om et geologisk fenomen som er både sjeldent og sårbart, men også om kjemisk oppløsning av en bergart som preger landskapet mange steder i Nordland. (Foto: S.-E. Lauritzen)

2 utgave s 618a  

Kap 18 - s. 618a (Kun i 2013-utgaven)

Ordoviciske bergarter i Langesund setter sitt særpreg på deler av berggrunnen i Gea Norvegica Geopark. I bakgrunne ses Langsøytangen fyr. (Foto: M. Holte)

2 utgave s 618b  

Kap 18 - s. 618b (Kun i 2013-utgaven)

Grunnstoffet thorium i mineralet thoritt ble funnet for første gang i verden her på Løvøya i Porsgrunn. Presen Morten Thrane Esmark fant mineralet tidlig på 1800-tallet. Han sendte en prøve til den svenske kjemikeren J. Berzelius, som påviste det nye grunnstoffet. (Foto: M. Holte)

2 utgave s 619  

Kap 18 - s. 619 (Kun i 2013-utgaven)

Brufjellgrotten ved Flekkefjord i Magma Geopark. (Foto: J.O. Grastveit)

2 utgave s 620  

Kap 18 - s. 620 (Kun i 2013-utgaven)

Denne lokaliteten er velkjent. Like fullt har den sin naturlige plass på geofunn.no. Kjeragbolten i Lysefjorden er et populært mål for turfolk, og et usedvanlig godt fotomotiv. Kjeragbolten er et flott eksempel fra norsk geologi. Bergarten vi står på er rotekte, norsk gneis dannet i prekambrium, og landformene på den to timer lange turen ut dit skyldes kenozoisk landheving etterfulgt av fluvial erosjon og glasiale prosesser. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 621  

Kap 18 - s. 621 (Kun i 2013-utgaven)

Øyene innerst i Oslofjorden består av sandstein, leirskifer og kalkstein som ble avsatt på sjøbunnen som lag av sand, leire og kalk gjennom kambrium, ordovicium og silur (kambrosilur). Utsikten på bildet er inn mot Oslo. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 622  

Kap 18 - s. 622 (Kun i 2013-utgaven)

Kvitskriupresen ligger i Uladalen øst for Otta. De hvite "prestene" er et yndet turistmål om sommeren. Det er anlagt sti inn i området som er skiltet som severdighet langs E6 nede i Gudbrandsdalen. Området ble vernet ved kongelig resolusjon i 1977. Jordpyramidene har oppstått ved at regnvann har erodert det ganske hardpakkede, lyse morenematerialet. Steinene på toppen av pyramiden beskytter til en viss grad mot videre erosjon, men de varer ikke evig. Turisttrafikken kan også være en trussel hvis den ikke blir godt tilrettelagt. (Foto: L. Erikstad)

2 utgave s 623                                                                                                   

 

Kap 18 - s. 622 (Kun i 2013-utgaven)

Grimsmoen i Folldal er den største løsmasseavsetningen i innlandsnorge. De mektige lagene av sand og grus ble bygget opp mens området lå på bunnen av en bredemt sjø. På grunn av sin uforming, størrelse og beliggenhet har Grimsmoen en enestående plass i dokumentasjonen av isavsmeltingforløpet i innlandsområdene i Midt-Norge, og området har i dag status som naturreservat. (Foto: L. Erikstad)

 

 

Illustrasjoner kap. 17.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap17 print Page 556 57     

 Kap 17 - s. 556-557 i 2006-utgaven, s. 576-577 i 2013-utgaven

Bildet viser en monsterbølge - tsunami - på vei mot land, en påminnelse om hendelser som kan inntreffe. 

 Kap17 print Page 558  

Kap 17 - s. 558 i 2006-utgaven, s. 578 i 2013-utgaven

Kontinentenes plassering om 50 millioner år. Sorte strker er spredningsakser, røde strker er kollisjonssoner; røde flekker er mantelsøyler ("hotspost"). (Illustrasjon: T.H. Torsvik)

 Kap17 print Page 561  

Kap 17 - s. 561 2006-utgaven, s. 581 2013-utgaven

Områder som er særlig utsatt for steinras og etterfølgende flodbølge. Oversikten er basert på registreringer og undersøkelser i tre fylker (Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane). Den er ikke fullstendig, og ifølge NGU er det grunn til å tro at det finnes ustabile fjellpartier som kan gi flodbølger også i Nordland, Hordaland, Rogaland og Telemark. (Kart gjengitt med tillatelse fra Aftenposten. Datakilde: NGU)

 Kap17 print Page 561a  

Kap 17 - s. 561a i 2006-utgaven, s. 581a i 2013-utgaven

Store sprekker langs Børa i Romsdalen. Systematisk registrering og overvåkning av poensielle skredområder kan redusere skadeomfanget og risikoen for tap av menneskeliv. (Foto: NGU)

Kap17 print Page 561b  

Kap 17 - s. 561b i 2006-utgaven, s. 581b i 2013-utgaven

TIL VENSTRE: Leirskred ved Baastad, Øyeren i Akershus, 1974. Deler av Østlandet er skredutsatt på grunn av leire (kvikkleire) som ble avsatt her da havet trengte inn etter siste istid. Kartlegging av tidligere skred og bedre forståelse av skredutløsende faktorer er viktig i arbeidet med å redusere og varsle fremtidige skred. (Foto: Fjellanger Widerøe)

 Kap17 print Page 562a  

Kap 17 - s. 562a i 2006-utgaven, s. 582a i 2013-utgaven

Strekkstag er montert i sprekkene på Åkerneset for å kunne måle utvidelsene kontinuerlig. (Foto: L.H. Blikra)

 Kap17 print Page 562b  

Kap 17 - s. 562b i 2006-utgaven, s. 582b i 2013-utgaven

Klimastasjonen på Åkerneset registrerer vindretning og -hastighet, temperatur, nedbør, solinnstråling og snødybde. (Foto: L.H. Blikra)

 Kap17 print Page 563a  

Kap 17 - s. 563a i 2006-utgaven, s. 583a i 2013-utgaven

Forskere borer etter spor av en 8100 år gammel tsunami (Storegga-skredet) i en myr på Askøy ved Bergen, og dokumenterer hvor høyt flodbølgen slo inn over land. Slike studier er viktige for beregning av mulige konsekvenser ved fremtidige flodbølger. (Foto: H. Hansen)

 Kap17 print Page 563b  

Kap 17 - s. 563b i 2006-utgaven, s. 583b i 2013-utgaven

Numerisk simulering av flodbølgen i Norskehavet etter Storeggaraset. Bølgen bredte seg utover med en hastighet på opptil 600 kilometer pr. time, og skylte minst 12 m høyt opp på land nær skredområdet. Illustrasjonen viser situasjonen ca. 90 minutter etter at raset gikk. (Figur fra: ICG)

 Kap17 print Page 564  

Kap 17 - s. 564 i 2006-utgaven, s. 584 i 2013-utgaven

Urankonsentrasjon i grunnen (i ppm – parts per million) beregnet fra fly- og helikoptermålinger av radioaktiv stråling. De høyeste konsentrasjonene finnes i områder med alunskifer og uranholdige granitter. Iddefjordsgranitten i Østfold, deler av Drammensgranitten og alunskifer mellom Asker og Hadeland har alle høye innhold av uran.Kartet utgjør en viktig del av grunnlaget for å lage radon-risikokart. Det kan også brukes i beregningen av grunnvarmepotensialet i Oslo-området. (Figur modifisert fra O. Kihle og M. Smethurst)

 Kap17 print Page 564b  

Kap 17 - s. 546b i 2006-utgaven, s. 584b -2 i 2013-utgaven

Måling av naturlig radioaktiv stråling fra fly over Oppegård i Akershus. (Foto: H. Wisløff)

Kap17 print Page 567   

Kap 17 - s. 567 i 2006-utgaven, s. 589 i 2013-utgaven

Langøya i Oslofjorden. Benyttet som kalkbrudd allerede på 1700- tallet. Leverte kalk til Slemmestad sementfabrikk i 87 år fram til 1989. I dag er Langøya omgjort til et moderne behandlingsanlegg og deponi for industriavfall. Avfallet omgjøres til gips, som gradvis vil fylle igjen den uthulte øya. Det er beregnet at anlegget skal kunne motta industriavfall i ca. 20 år til, før området dekkes til med jord og beplantning. – Samfunnets behov for trygge avfallsdeponier vil øke i fremtiden. Langøya har også gjennom mange år vært et eldorado for fossiljegere. (Foto: NOAH).

 Kap17 print Page 568  

Kap 17 - s. 568 i 2006-utgaven, s. 590 i 2013-utgaven

Manganknoller, hentet opp fra sjøbunnen på dyphavet. Det lille bildet viser hvorledes knollene opptrer på sjøbunnen. Manganknoller er mest vanlig i Stillehavet. (Foto: ISA – International Seabed Authority)

Kap17 print Page 569   

Kap 17 - s. 569 i 2006-utgaven, s. 591 i 2013-utgaven

Anslåtte olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel, ved utgangen av 2004. (Kilde: Oljedirektoratet)

Kap17 print Page 570  

Kap 17 - s. 570 i 2006-utgaven, s. 592 i 2013-utgaven

Illustrasjon av syklusen mineralske råstoffer går inn i, fra påvisning til utvinning, via foredling og fabrikasjon og bruk i samfunnet, til de til slutt går tilbake til naturen som avfall

Kap17 print Page 571  

Kap 17 - s. 571 i 2006-utgaven (annet bilde i 2013-utgave)

Innsamling av geologiske feltdata kan i dag gjøres effektivt ved hjelp av de siste nyvinninger innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Håndholdt PC med innebygget GPS og mobiltelefon kan anskaffes til en overkommelig pris. Disse hjelpemidlene kan også benyttes for å innhente informasjon om bestemte lokaliteter fra nett-baserte geografiske informasjons-systemer. (Foto: NGU)

Kap17 print Page 573a   

Kap 17 - s. 573a i 2006-utgaven, s. 595a i 2013-utgave

Klimaskifte på gang i Polhavet: Mindre sommeris, økt tilgjengelighet og gryende press på ressurser og miljø. Bildet viser tre isbrytere på tokt nær Nordpolen, ACEX ekspedisjonen i 2004. Vidar Viking i forgrunnen, Oden i midten og Sovjetskiy Sojus bak. (Foto: M. Jacobsson)

 Kap17 print Page 573b  

Kap 17 - s. 573b i 2006-utgaven, s. 595b i 2013-utgave

Neste istid i sikte ... ? Speidende isbjørn. (Tegning av Fridtjof Nansen i "Blant sel og bjørn")

 Kap17 print Page 574a  

Kap 17 - s. 574a i 2006-utgaven, s. 596a i 2013-utgave

Fortidens og fremtidens CO2-innhold i atmosfæren. Den naturlige variasjonen er målt i luftbobler i iskjerner boret i innlandsisen i Antarktis. Grønn kurve viser CO2 -utviklingen basert på målinger av iskjerner som spenner over 160 000 år og målingert i atmosfæren i de siste 55 år. Rød kurve viser endringer i temperatur i Arktis over tid i forhold til dagens temperatur. Målinger fra Antarktis har vist at nivået aldri var høyere enn 280 ppmv de siste 700 000 årene. Et gjennomsnitt av beregninger gjort med klimamodellene tyder på at en dobling av CO2-nivået vil gi en global temperaturøkning på mellom 2 og 3,5°C, og langt sterkere oppvarming i Arktis enn på jorda for øvrig.

Kap17 print Page 574b  

Kap 17 - s. 574b i 2006-utgaven, s. 596b i 2013-utgaven

Utbredelsen av havis i Arktis beregnet med Bergen Klimamodell ved dobling av atmosfærens CO2-nivå. Til venstre vises vinterutbredelsen. Til høyre vises den beregnede havisutbredelsen om sommeren. Hvitt område er havis ved doblet CO2-nivå, oransje (pluss hvitt) område er den simulerte isutbredelsen under dagens CO2-nivå. Som vi ser, er det særlig sommerutbredelsen som blir påvirket, og det er sannsynlig at Polhavet vil bli isfritt om sommeren ved slutten av århundret.

 Kap17 print Page 575a  

Kap 17 - s. 575a  i 2006-utgaven, s. 597a i 2013-utgaven

Jordbaneforholdene skaper klimaendringer:Jordas helningsvinkel (øverst) avgjør forskjellen mellom sommer og vinter. Når vinkelen minker, blir det kaldere somre, og når den øker, blir somrene varmere. Presesjonen påvirker fordelingen av solinnstråling på jordoverflaten, og bestemmer tidspunktet på året da jorda er nærmest sola (perihelium). Inntreffer dette om sommeren, får vi sterkere solinnstråling, og varmere somre hos oss. Når høy helningsvinkel sammenfaller med at jorda er i perihelium, vil somrene bli varme. Slutten på istidene kommer alltid under slike betingelser, mens det motsatte er tilfellet for oppstarten av istidene.

 Kap17 print Page 575b  

Kap 17 - s. 575b i 2006-utgaven, s. 597b i 2013-utgaven

b) Variasjoner av jordbaneforholdene over tid (de siste 500 000 år og de neste 100 000 år). Øverste kurve viser hvordan solinnstrålingen ved vår breddegrad varierer som følge av jordbaneendringene i kurvene nedenfor. Jordbanen, presesjonen og helningsvinkelen varierer med sykluser på henholdsvis 100 000, 23 000 og 41 000 år.

 Kap17 print Page 575c  

Kap 17 - s. 575c i 2006-utgaven, s. 597c i 2013-utgaven

Jordbaneforholdene de neste 150 000 år. Figuren viser beregnede verdier for formen på jordas bane rundt sola (øverst), beregnet sommersolinnstråling ved 65 grader nord (midten), og simulering av hvordan volumet av jordas isdekker vil variere som følge av jordbaneendringene og endringer i atmosfærens innhold av CO2 (nederst). Alle data går 200 000 år tilbake i tiden (negativ alder) og 150 000 år inn i fremtiden (positiv alder).

Kap17 print Page 576  

Kap 17 - s. 576 i 2006-utgaven, s. 598 i 2013-utgaven

Satellittbilde som viser hvordan det varme vannet fra det nordlige Atlanterhav strømmer inn i Norskehavet og er med på å varme opp landet vårt. Varme luftstrømmer bidrar også til oppvarmingen.

 Kap17 print Page 577  

Kap 17 - s. 577 i 2006-utgaven, s. 599 i 2013-utgaven

Hardangervidda med Hårteigen i kjent profil – og med barskog! Skogen er lagt inn for å demonstrere et poeng: Når vi går mot varmere klima i dette århundret, vil tregrensen stige og barskogen trekke seg oppover. Kanskje er det slik Hardangervidda vil fortone seg for de kommende generasjoner, slik den også gjorde under den postglasiale varmeperioden? (Foto/manipulasjon: P. Bjørstad/E. Bjørseth)

 Kap17 print Page 578  

Kap 17 - s. 578 i 2006-utgaven, s. 600 i 2013-utgaven

SCENARIO 1. Beregnet landheving og topografi i Skandinavia om 10 000 år. Deler av Oslofjorden og Trondheimsfjorden er blitt tørt land. Oslo og Trondheim har for eksempel hevet seg mer enn 20 meter i forhold til dagens havnivå. Andre fjordarmer langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge har også hevet seg, men relativt mindre enn på Østlandet og i Trøndelag.

 Kap17 print Page 579a  

Kap 17 - s. 579a i 2006-utgaven, s. 601a i 2013-utgaven

SCENARIO 2: Innsynkingen av landet i en istid om 100 000 år. Området rundt Østerdalen og Trysil vil ha sunket nesten 600 meter under vekten av den 2–3 km tykke innlandsisen. Innlandsisen vil føre til fordyping og forlengelse av dalene og fjordene i Norge. De flate områdene i Sør- Norge, Trøndelag og Finnmark vil derimot bli lite påvirket av isen.

 Kap17 print Page 579b  

Kap 17 - s. 579b i 2006-utgaven, s. 601b i 2013-utgaven

SCENARIO 3: Gjentatte istider gjennom en million år fremover i tid har endret landet betydelig. Konturene viser omfanget av antatt landheving. Samtidig er landet blitt sterkt redusert i areal, sammenlignet med nåværende landareal. Landet, og Skandinavia som helhet, slites ned. Men det vil ennå ta mange millioner år, og flere istider, før området har fått utseende som et sletteland, som Sibir eller arktisk Canada i dag.

 Kap17 print Page 580  

Kap 17 - s. 580 i 2006-utgaven, s. 602 i 2013-utgaven

Litosfæren synker og hever seg i takt med at innlandsisen vokser og avtar i størrelse.

 Kap17 print Page 581  

Kap 16 - s. 581  i 2006-utgaven, s. 603 i 2013-utgaven

Den 80 km lange og opp til åtte meter høye skrenten langs Stuoragurraforkastningen på Finnmarksvidda ble dannet på slutten av forrige istid. Denne og lignende forkastninger i Nord-Sverige og Nord-Finland (opp til 150 km lange og mer enn 20 m høye) er dannet ved én enkelt skorpebevegelse og utløste jordskjelv med styrke på 7–8 på Richters skala. Trykkavlastingen under avsmeltingen av de kommende innlandsisene vil trolig utløse lignende jordskjelv. (Foto: O. Olesen)

 Kap17 print Page 583  

Kap 17 - s. 583 i 2006-utgaven, s. 605 i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583a  

Kap 17 - s. 583a i 2006-utgaven, s. 605a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583b  

Kap 17 - s. 583b i 2006-utgaven, s. 605b i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583c  

Kap 17 - s. 583c i 2006-utgaven, s. 605c i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583d  

Kap 17 - s. 583d i 2006-utgaven, s. 605d i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 584  

Kap 17 - s. 584 i 2006-utgaven, s. 606 i 2013-utgaven

Forventet utvikling av det nordøstlige atlanterhav fra i dag og 50 millioner år fram i tiden, samt en glomal rekonstruksjon baser på dagens platebevegelser og hastigheter. .

Kap17 print Page 585  

Kap 17 - s. 585 i 2006-utgaven, s. 607 i 2013-utgaven

Dagens spredningsakse mellom Grønland og Norge er bl.a. representert ved Island og andre vulkanske øyer i Atlanterhavet. Bildet viser vulkanen Beerenberg på den norske øya Jan Mayen under utbruddet 18/9 1970. Utbruddet skjedde fra fem kraterfelt langs en seks km lang sprekk på nordflanken av vukanen. Til å begynne med sto damp og askesøylen opp til mange kilometers høyde. Senere rant det strømmer av lava ned til havkanten, der det bygget seg ut ca. fem km2 nytt land. Det lyse dekket på fjellet er ikke snø, men vulkansk aske. (Foto: J. Naterstad).

 2 utgave s 586  

Kap 17 - s. 586 (kun i  2013-utgaven)

A) Typisk tropisk dypforvitrings-profil med inndeling i seks forskjellige soner (etter Ian Acworth)
B) Rester av dypforvitring i regional svakhetssone i Djupdal ved Larvik.
C) Begynnende dypforvitring langs sprekksoner i larvikitt ved Thorsås i Siljan.
(Foto: O. Olesen)

 2 utgave s 587a  

Kap 17 - s. 587a (kun i  2013-utgaven)

Perspektivkart over Oslofjorden og Hurumlandet. Det filtrerte magnetfeltet er drapert over en digital terreng-modell. Røde og blå farger viser henholdsvis høye og lave magnetiske verdier. Depresjoner i terrenget er ofte sammenfallende med lave magnetiske verdier. (illustrasjon: NGU)

 2 utgave s 587b  

Kap 17 - s. 587b (kun i  2013-utgaven)

Tolkning av dypforvitring i området Østmakra-Groruddalen. Romeriksporten vist sammen med svakhetssoner med dårlig fjell tolket av Per Bollingmo. Svakhetssoner med dårlig fjell i tunnelen er i god overnsstemmelse med de påviste dypforvitringssonene. (Modifisert etter P. Bollingmo)

 2 utgave s 591a  

Kap 17 - s. 591s (kun i  2013-utgaven)

Anslåtte olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel, ved utgangen av 2011. (Kilde: Oljedirektoratet)

 2 utgave s 591b  

Kap 17 - s. 591b (kun i  2013-utgaven)

Kurve som viser samlet olje- og gassproduksjon fra 1975 og fram til og med 2011, samt prognose for videre produksjon fram til 2040. Figuren viser også årlig tilvekst baser på funntidspunkt. (Kilde: Rystad Energy)

2 utgave s 593                                                                                                                            

Kap 17 - s. 586 (annet bilde i 2006-utgaven)

Innsamling av geologiske feltdata kan i dag gjøres effektivt ved hjelp av de siste nyvinninger innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Håndholdt PC med innebygget GPS og mobiltelefon kan anskaffes til en overkommelig pris. Disse hjelpemidlene kan også benyttes for å innhente informasjon om bestemte lokaliteter fra nett-baserte geografiske informasjons-systemer. (Foto: K. Rangnes)

 

 

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk